Ralph Nader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ralph Nader

Ralph Nader (født 27. februar 1934) er en amerikansk politiker og aktivist. Han er utdannet jurist.

Forbrukeraktivist[rediger | rediger kilde]

Nader kom i 1965 i nasjonens søkelys etter at han lanserte en rapport som viste at bilindustrien systematisk firte på sikkerhetskravene for å kunne senke prisene og selge flere biler. Han var også den første som eksplisitt lanserte tesen om at multinasjonale selskaper bevisst lager lite holdbare forbruksvarer for at forbrukerne skal tvinges til å handle oftere og mer. Dette inspirerte en rekke unge aktivister som etter hvert skulle bli kjent som Nader's Raiders.

Resultatet av dette ble organisasjonen Public Citizen som ifølge egne opplysninger har over 100 000 medlemmer[1] og jobber på felter som energipolitikk, handelspolitikk, politisk åpenhet, forbrukervern, medisinsk feilbehandling og offentlig helse. Nader har senere trukket seg ut av organisasjonen.[2] Han har siden også opprettet en rekke uavhengige organisasjoner som jobber innenfor tilstøtende felter.

Politiker[rediger | rediger kilde]

De senere årene har Nader kanskje vært mest kjent for sine politiske ambisjoner. Allerede i 1972 ble det vurdert å stille ham som kandidat, men det skjedde ikke. I 1990 vurderte han å starte et nytt parti på grunn av det han kalte Demokratenes bankerott. Ved presidentvalget i 1992 ble det avholdt en write-in-kampanje i New Hampshire, som ga ham rundt 6 300 stemmer.

Ralph Nader

Først i 1996 ble han Green Partys presidentkandidat, dog uten å være medlem av partiet. Han fikk imidlertid bare stille i et fåtall stater på grunn av en lovgivning som favoriserer de to store partiene, og havnet på 4. plass med 0,7 % av stemmene.

I 2000 fikk imidlertid partiet anledning til å stille i flere stater, og Nader havnet på 3. plass med 2,74 %. Demokratene, hvis kandidat Al Gore gikk på et knepent tap mot George W. Bush, anklaget i etterkant Nader for å ha kapret demokratiske velgere og dermed gikk Bush seieren. Dette argumentet ble spesielt ført i Florida der det offisielle resultatet ga Bush 536 flere stemmer enn Gore[3], mens Nader fikk 99 658 stemmer. På den annen side var det om lag åtte andre presidentkandidater i Florida som også fikk flere enn 536 stemmer.

Med en lignende argumentasjon valgte derfor Green Party ved valget i 2004 å ikke stille i vippestater. Dette kunne ikke Nader akseptere, og stilte dermed som uavhengig kandidat, noe som skapte problemer i en rekke delstater. I Indiana ble han for eksempel nektet å stille på grunn av uskrevne regler. I en del stater stilte han også som kandidat for United States Reform Party, et sentrum-høyreparti som var mot krigene i Irak og Afghanistan og som valgte å gi Nader sin plass i stater de hadde oppstillingsrett, på tross av politiske uenigheter. Denne gangen ble Nader også nummer tre i valget, men bare med 0.38 % av stemmene.[4]

I 2008 fikk Ralph Nader 0,5 % av stemmene. [5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ About UsCitizen.org (hjemmeside), hentet 22. august 2012
  2. ^ Ralph Nader New York Times, hentet 22. august 2012
  3. ^ America Votes 2004:Name: Ralph Nader CNN, hentet 22. august 2012
  4. ^ Ralph Nader New York Times, hentet 22. august 2012
  5. ^ 2008 OFFICIAL PRESIDENTIAL GENERAL ELECTION RESULTS Federal Election Commision, hentet 22. august 2012