Alfred Russel Wallace
Alfred Russel Wallace (født i 8. januar 1823 i Usk, Wales, død 7. november 1913) var, til tross for at han ble tvunget til å slutte skolen i en alder av 14 år, en britisk antropolog, biolog, zoolog og vitenskapsmann. Sammen med Henry Walter Bates utforsket han Amazonas (1848–1852), men tapte alle funn da briggen forliste på hjemveien (1852).
På basis av toktet utviklet han en egen evolusjonsteori beskrevet i On the Law Which has Regulated the Introduction of Species (1855) og On the Tendency of Varieties to Depart Indefinitely From the Original Type (1858/1860, med Charles Darwin). Darwin hadde arbeidet med sin evolusjonsteori samtidig som Wallace, men uavhengi av hverandre. Wallace, som på sine reiser hadde solgt forskjellige dyrearter til forskere hjemme i europa, der iblant Darwin. Da Wallace oppdaget at arter forandrer seg for å overleve, sendte han et brev til Darwin. Darwin, som hadde kommet frem til den samme konklusjonen, søkte råd fra kolleger. resultatet ble publikasjonen om evolusjonsteorien.
Wallace utforsket 1854-1862 det Malayiske arkipel (Ost-India, nå Malaysia og Indonesia) og definerte Wallacelinjen, en dyregeografisk delelinje. Ekspedisjonen resulterte i en rekke bøker, blant annet The Malay Archipelago (1869) og Island Life (1880). Av utmerkelser fikk Wallace den engelske Order of Merit (1908), Royal Society's Copleymedaljen (1908) og Linnaeiske Gullmedalje (1892).
Priser (utvalg) [rediger]
- 1908 – Copleymedaljen
- 1890 – Darwinmedaljen
- 1868 – Royal Medal, andre pris
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Alfred Russel Wallace – bilder, video eller lyd |
