Ernest Rutherford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford, 1st Baron Rutherford of Nelson
Født 30. august 1871
Brightwater, New Zealand
Død 19. oktober 1937 (66 år)
Cambridge, England
Yrke kjemiker
fysiker
Nasjonalitet Britisk-newzealandsk
Statsborgerskap Britisk
Etnisitet Britisk
Bopel New Zealand, Storbritannia og Canada
Institusjoner McGill University
Universitetet i Manchester
Alma mater Universitetet i Canterbury
Universitetet i Cambridge
Doktorgrads-
studenter
Ernest Walton
Cecil Powell
Kjent for Kjernefysikkens far
Rutherfordmodellen
Rutherfordspredningen
Oppdagelsen av protonet
Rutherford (enhet)
Influert av Henry Moseley
Hans Geiger
Albert Beaumont Wood
Priser og utmerkelser Rumfordmedaljen (1905)
Nobelprisen i kjemi (1908)
Elliott Cresson-medaljen (1910)
Matteuccimedaljen (1913)
Copleymedaljen (1922)
Franklinmedaljen (1924)
Faradaymedaljen (1930)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1908

Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i New Zealand, død 19. oktober 1937) var en newzealandsk fysiker. Han er kjent for å ha lansert en ny atommodell med en sentral kjerne og med elektroner som går i bane rundt denne. Modellen baserte seg på gullfolieeksperimentet utført av hans nære medarbeidere Ernest Marsden og Hans Geiger i 1911. I 1919 oppdaget han at en atomkjerne inneholder positivt ladde protoner. Han utarbeidet Rutherfords atommodell. Han ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1908.

Han kom til Storbritannia i 1895 for videregående studier ved Cavendish Laboratory, University of Cambridge. Etter studiene dro han i 1898 til McGill University i Montreal, Canada (som "Chair of physics"). Det var her han gjorde arbeidene som førte frem til nobelprisen. I 1907 dro han tilbake til Storbritannia og en tilsvarende stilling ved University of Manchester. I 1917 var han tilbake på Cavendish Laboratory som direktør. I hans funksjonstid her ble det tildelt flere nobelpriser til ansatte: James Chadwick for å ha oppdaget nøytronet, John Cockcroft og Ernest Walton for kjernefysisk fisjon med partikkelaksellerator og Appleton for påvisning av ionosfæren.

Ernest kom fra New Zealand og gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme. Eksperimentet gikk ut på å skyte noen positivt ladde partikler mot et tynt gullfolie. De hadde stor fart. Rutherford regnet med at alle partiklene ville gå rett igjennom gullatomene, omtrent som kuler som vi skyter gjennom papir. Han ble veldig overrasket da noen av de små partiklene ble kraftig avbøyd og noen spratt tilbake. Han måtte lage en ny modell av atomet. Han skjønte at det ikke kan være slik at massen til atomet er jevnt fordelt i hele atomet. Han tenkte seg at mesteparten av atomet er tomrom, men det inneholder en bitteliten tett kjerne med positiv ladning. Elektronet, som har negativ ladning, flytter seg rundt denne positive kjernen. Seinere fant han ut at også atomkjernen består av partikler. Partiklene som Rutherford oppdaget, har positiv ladning og kalles protoner. Vi kan ikke se atomene direkte, og vi er derfor avhengig av andre metoder for å lage en modell av atomene. Fordi Rutherford fant en metode for å kunne lage et slags bilde av hvordan det ser ut inni atomet, er eksperimentet hans blitt berømt. Han oppdaget nøytronet. I tillegg til å motta nobelprisen i kjemi, ble han også gjort til ridder i 1914.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ernest Rutherford – bilder, video eller lyd