Lars Hertervig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lars Hertervig (født 16. februar 1830, død 6. januar 1902) var en norsk kunstmaler, kjent for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylke.

Hertervig dro i 1852 til Akademiet i Düsseldorf hvor han begynte sin utdanning med Hans Gude som lærer. Etter kun 2 år som kunststudent fikk han et utbrudd av sinnssykdommen (schizofreni) og flyttet tilbake til Stavanger-området. Denne sykdommen skulle vise seg i hans videre arbeider. Hverken en sjøtur til Middelhavet eller et opphold på Gaustad asyl kunne helbrede ham.

I mottaksjournalen fra Gaustad står følgende:

«På Forespørgsel, om han kjender nogen Aarsag til sin Sygdom angiver han at den er bevirket ved stirrende Iagttagelse af Landskaberne i Solskin, hvorunder efter han Forklaring Solstraalerne have virket saa stærkt paa hans Øine, at han har følt og fremdeles føler en af Fortumling ledsaget spændende Smerte over Panden. Dette angiver han som sin eneste Lidelse, og denne troer han bevirket ved Blodudtrædning bagenfor Pandebenet. Derhos ere hans Øine, som ere smaae, mørkegraa, blanke med skinnende Reflex og nogen Karinjection i conjunctiva, noget ømfindtlige for Lyset. Heri saavel som i Mangel paa gode Farver ligger efter hans Forklaring Grunden til hans ustadige Syslen med ufuldændte Værker.»

De siste 30 årene slet han med dårlig økonomi og hadde ikke lenger mulighet til å male med olje på lerret. Fra denne perioden er det arbeider utført med akvarell og gouache på papirer som ikke var beregnet for slike arbeider. I noen bilder bygger han opp arbeidene av flere lag og biter av papirer som er limt sammen med hjemmelagd rugmelsklister.

Hertervig hentet sine motiver fra stavangerområdets natur med dens fjordpartier, kranset av stenknauser og furuer. Hans arbeider fra 1860-årene er særlig merket av sykdommen. Trærne får forvillede fantastiske former, klippene og skyene har ofte blokkaktige former. Hertervigs kunst har en sterk virkning med sitt enfoldige alvor, sin rike natursans og forunderlige farger. Særlig egenartet er hans sterke blå himmel.

[rediger] Hertervig i ettertid

Hans endelige gjennombrudd kan sies å ha kommet på den store jubileumsutstillingen i Christiania i 1914, først 12 år etter hans død.

Det finnes få eller ingen portretter av Hertervig. Ett kan være malt av Niels Bjørnsen Møller i 1851, da begge studerte ved Christiania Tegneskole. Det hevdes også at Hertervig tegnet et selvportrett, noe som ikke er verifisert.

Jon Fosse har skrevet romanen Melancholia i 2 bind (1995-96) om Hertervig, og Paal-Helge Haugen har skrevet Hertervig; ein opera (1995). Den svenske forfatteren Johan Borgström har skrevet romanen Hitenfor Utsira (1985, norsk 1986), Odd Kvaal Pedersen skrev Narren og hans mester : en roman fra kunstmaler Hertervigs tid (1987), mens Martin Nag har skrevet flere tekster, også skuespill, om Hertervig.

I Stavanger står Hertervig Huset, man har også Lars Hertervigs plass og Lars Hertervigs gate.

[rediger] Litteratur

• Moe, Ole Henrik. Lars Hertervig. Format, 2005.
• Borgen, Trond. Et indre eksil : et essay om Lars Hertervigs papirarbeider. Wigestrand, 2005. ISBN 82-8140-027-7
• Lars Hertervig : fragmenter : arbeider på papir 1868-1902. Labyrinth, 2005. (Utstillingskatalog utgitt i forbindelse med vandreutstillingen Fragmenter). ISBN 978-82-7393-031-6
• Koefoed, Holger. Lars Hertervig : lysets maler. Gyldendal, 1984. ISBN 82-05-14982-8
• Koefoed, Holger. I Lars Hertervigs skog. Gyldendal, 1991 ISBN 82-05-19169-7

[rediger] Eksterne lenker

• bergenkunstmuseum
• nasjonalmuseet.no om utstillingen Fragmenter - Lars Hertervigs sene arbeider på papir 1868-1902
• kunst.no Artikkelen «Kunst og galskap» i Kunst for alle