Stinius Fredriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Dommedag» fra Vestfronten på Nidarosdomen - modellert av Fredriksen i 1948
Skulptur av sankt Svithun laget i 1962. Den står i østfronten på Stavanger domkirke. Foto: Nina Aldin Thune, 2005

Stinius Fredriksen (født 11. mars 1902 i Stavanger, død 1977) var en norsk billedhugger og maler. Han har laget en rekke offentlige minnesmerker, og han ledet i mange år arbeidet med restaurasjon av Nidarosdomen.

Innhold

Oppvekst og utdanning [rediger]

Stinius var sønn av gårdbruker Ole Fredriksen (f.1870) og Lina Talgø (f.1874).

Fredriksen studerte først under Wilhelm Rasmussen på Statens Kunstakademi i 1921-1923. Han fikk stipend fra Conrad Mohr og den norske stat for å studere videre i utlandet. I 1923-24 studerte han under Émile Antoine Bourdelle i Paris. Senere besøkte han Paris igjen som elev av Charles Despiau i 1928 og 1933.

Liv og arbeid [rediger]

Fredriksen har lagd mange offentlige minnesmerker som blant annet kan sees i Oslo, Stavanger, Trondheim og Kirkenes. Arbeid som Fredriksen utførte på tjuetallet er klassiske i utforming, men fra midt på tredvetallet får skulpturene hans en mer abstraherende form.

På Verdenutstillingen i Barcelona i 1929 fikk Fredriksen æresdiplom.

I 1931 giftet Fredriksen seg med Irma Lønn (f.1908).

I Bergen laget kunstneren to av de fire statuene i fronten av tinghuset. Statuene symbolisere de fire kardinaldydene, og Fredriksen laget «Visdommen» og «Rettferdigheten». De to andre, «Måtehold» og «Styrke», er laget av Nic Schiøll.

I 1950 vant Fredriksen første premie i en konkurranse om et minnesmerke over Franklin D. Roosevelt til Rådhusplassen i Oslo.

Fredriksen var viseformann i Bildende Kunstneres Forening fra 1945 og formann i perioden 1951-55. Han var medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskommite, samt medlem av den faste jury til Høstutstillingen.

Stavanger kommune deler ut en årlig kulturpris, der premien omfatter statuetten «Pike med sjal», laget av Fredriksen.[1] Kunstneren fikk selv Stavanger Aftenblads kulturpris i 1958.

I 1969 ble Fredriksen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[2]

Nidarosdomen [rediger]

Fra 1927 jobbet Fredriksen med restaurasjon av Nidarosdomen, et arbeid som med enkelte avbrudd varte fram til 1965. Fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på vestfronten. I alt leverte han 24 verk til domen, med apostelen Andreas (1929) som det første bidraget.

I arbeidet med Nidarosdomen utviklet Fredriksen en personlig gotisk stilart. Til Dagbladet 20. november 1965 uttalte han «Dette med gotikken har aldri betydd noen tvangstrøye for meg. Gotisk skulptur er friere og mer levende i forhold til arkitekturen enn noen annen form».[3]

Av medarbeiderne i Trondheim ble Fredriksen på spøk kalt «Sankt Inius».

Stavanger domkirke [rediger]

I 1962 fullførte Fredriksen fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger Domkirke, som en del av restaurasjonsarbeide. Statuene i kleberstein er i høygotisk stil og framstiller øverst til venstre St. Katarina (1347-80), øverst til høyre St.Birgitta (1303-73), nederst til venstre Stavangers skytshelgen St.Svithun (861-) og nederst til høyre St.Vincent. Helgene er utstyrt med tradisjonelle attributter: St.Katarina med sverd og marterhjul, St. Birgitta med bok, St. Svithun med bok og bispestav og St. Vincent med møllehjul og ravn. Fredriksen har valgt fire av de helgenene som er knyttet til de tolv alterene som er kjent fra 1400-tallet i kirken.

Kunstverk [rediger]

«Gutten og bukken», 1925, Stavanger
Minnesmerke over Lars Hertervig, 1948, Stavanger
  • 1925 «Gutten og bukken», bronse, byparken i Stavanger. Midler fra Bertha Berg, født Randulffs legat.
  •  ? Olaf Nordhagen, Trondheim.
  • 1933 Statue av Peter Andreas Munch, bronse, Universitetsplassen, Oslo.
  • 1934 Statuer utenfor Tinghuset i Bergen, «Visdommen» og «Rettferdigheten».
  • 1935 Statue «Mor med unge», marmor. I Nasjonalgalleriet.
  • 1940 Minnestatue over Johan Sverdrup, kvinnefigur på sokkel med relieff, Oslo konserthus.
  • 1948 Statue av Lars Hertervig, granitt, Hertervigs plass i Stavanger. Midler fra Stavanger Byselskap og Bertha Berg, født Randulffs legat.
  • 1948 Relieffet «Dommedag», Nidarosdommen, Trondheim.
  • 1950 Byste av Peter Waage, Universitetet i Bergen.
  • 1950 Byste av Cato Guldberg, Universitetet i Bergen.
  • 1950 Statue av Franklin D. Roosevelt, Rådhusplassen, Oslo.
  • 1952 Monument over sovjetsoldaten, Kirkenes.
  • 1957? Altertavle, Molde domkirke.
  • 1950 Krigsminnesmerke, Rambergan i Tromsø.
  • 1962 Fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger domkirke, kleberstein.
  • 1963 Statue av Ole Halvor Holta, Notodden[4]
  • 1970 Statue av Bergens skytshelgen St.Sunniva, Bergenhus festning, Bergen.
  • 1972 Statue kong Haakon VII, Trondheim.
  • 1981 Statue «Pike med sjal», bronse. Støpt etter en modell fra ca. 1960. Bjergstedparken i Stavanger.
  •  ? Byste av Vilhelm Bjerknes, Universitetet i Bergen.[2]
  •  ? Byste av Olav Duun

Referanser [rediger]

  1. ^ stavanger.kommune.no. Stavanger kommunes kulturpris. Besøkt 18. juni 2012
  2. ^ a b uib.no. Byste av Vilhelm Bjerknes. Besøkt 26. februar 2012.
  3. ^ Knut Berg: Norges kunsthistorie. Bind 6 ..., s.267
  4. ^ notodden.no. Kunst i Notodden. Besøkt 18. juni 2012

Litteratur [rediger]

  • Knut Berg red.,  (1981). Norges kunsthistorie, bind 6 Mellomkrigstid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. ISBN 82-05-12270-9.
  • Lau Albrektsen, Jan Hendrich Lexow, Bodil Wold Johnsen (1986). Skulptur i Stavanger. Stavanger kommune, Stavanger. ISBN 82-991338-1-5.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stinius_Fredriksen&oldid=11924805»