Bernhard Rogge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernhard Rogge
Født 4. november 1898
Keiserriket Tyskland Schleswig i Schleswig-Holstein
Død 29. juni 1982
Tyskland Reinbek i Schleswig-Holstein
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Det tredje riket Tyskland til 1945
Tyskland Vest-Tyskland til 1962
Tjenestetid 19151962
Rang Viseadmiral
Kontreadmiral
Enhet Det tyske krigsflagget Den tyske keiserlige flåte
Weimarrepublikken Reichsmarine
Det tyske krigsflagget Kriegsmarine
Det tyske orlogsflagget Deutsche Marine
Kommandoer Det tyske krigsflagget «Atlantis»
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Senere arbeid Sjef for NATOs styrker i Schleswig-Holstein 19581962

Bernhard Rogge (født 4. november 1899 i Schleswig, død 29. juni 1982) var en tysk marineoffiser.

En av Rogges besteforeldrene var jøde og dette medførte at han ble gjenstand for særskilt etterforskning som «Mischling» etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.

I 1915 trådte han inn i Den tyske keiserlige flåte. Etter avslutningen av første verdenskrig ble han dimittert, og gikk inn i frikorpset Marine-Brigade von Loewenfeld under ledelse av Wilfried von Loewenfeld. 13. november 1919 gikk han frivillig ut av denne tjenesten og ble 9. september 1920 gjenopptatt i Reichsmarine.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han først som orlogskaptein. Han mottok et japansk samuraisverd, det tyske Jernkorsets ridderkors med ekeløv, og Hjelpekrysser-krigsmerket med diamanter (eneste som ble utdelt), for sine fortjenester som kommandør for hjelpekrysseren «Atlantis». Kapteinen på det britiske skipet «City of Baghdad», som ble senket av Rogge i 1941, skrev senere: «His treatment of prisoners left respect, instead of hatred»,(«Hans behandling av fanger etterlot respekt istedenfor hat»). Dette var en årsak til at han var en av de få høyere tyske offiserer som ikke ble arrestert etter krigen.

Ved slutten av krigen ble han forfremmet til viseadmiral og var fra 1943 ansvarlig for opplæring av marinekadetter. Hans overordnede, Karl Dönitz fikk da klager på dette på grunn av hans jødiske slektskap fra krefter innen NSDAP, hvilke Dönitz avviste.

Etter krigen ble han kontreadmiral i Bundeswehr og var i årene 1958 til 1962 var sjef for NATOs landstyrker i Schleswig-Holstein. Han ble pensjonert fra det tyske forsvaret i 1962.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]