Psykopati

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Psykopati er en diagnostisk betegnelse på et syndrom av abnormale personlighetstrekk. Personlighetsforstyrrelsen karakteriseres av en svikt i eller total mangel på grunnleggende sosiale ferdigheter og følelser som medfølelse og empati, altså i samspillet med andre mennesker. En person som lider av psykopati, kalles psykopat eller sosiopat.

Den til dels store forvirringen rundt begrepet psykopati kommer mye av at nærliggende diagnoser som antisosial personlighetsforstyrrelse og dyssosial personlighetsforstyrrelse blandes sammen med og likestilles med psykopati. Sistnevnte er imidlertid en langt snevrere diagnose enn de øvrige.

Betegnelsen psykopati er satt sammen av de greske ordene psyche, som betyr «sjel, liv», og pathos, «lidelse, lidenskap, følelse, smerte». Begrepet sosiopat ble innført av en del amerikanske forskere for å underbygge at psykopatens konflikt er i samspill med sitt sosiale miljø. Sosiopat er synonymt med psykopat.

Personlighet

Det kan ta lang tid før psykopatene viser sitt «virkelige jeg», og det kan skje fortløpende. De er drevet av sterk trang til å tilfredsstille egne behov og lyster og viser nedsatt evne til å føle empati og frykt. Dette kommer til uttrykk gjennom manglende hemninger i å utnytte andre personer og til å involvere seg i risikabel adferd. Andre vanlige symptomer er aggresjonsproblemer, manglende evne til langsiktig planlegging, nedsatt forståelse for ansvar og moral, logiske brister, patologisk løgnaktighet med mer.

Årsaker

Man legger til grunn både sosiale og psykobiologiske faktorer for utvikling av psykopati. Omsorgs- og oppdragelsessvikt i barndom så vel som nedsatte nevrale funksjoner i forbindelse med impulskontroll og opplevelse av frykt er blant de fremste forklaringer på lidelsen. Lidelsen rammer altså særlig mennesker som er født med en biologisk sårbarhet, og som i tillegg blir utsatt for ulike typer stress under oppveksten.

Behandling

Manglende forståelse for lidelsen hos pasienten selv og dermed motvilje gjør behandling vanskelig. Det finnes ingen effektiv behandling spesifikt for lidelsen, men gruppeterapi og adferdsterapi har hatt en viss effekt. Enkelte medikamenter kan hjelpe mot eventuelle generelle aggressive symptomer.

Tidligere diagnostisering

Man benyttet et poengsystem basert på personlighetstrekk hvor 40 poeng er den høyeste oppnåelige sum. I Skandinavia regner de fleste forskere en person med flere enn 25 poeng som psykopat. De fleste forskere mener det i likhet med andre psykiske lidelser også er grader av psykopati. Man kan derfor ikke utelukke at også de med en lavere poengsum må ansees som psykopater.

De fleste psykopater er ikke kriminelle. Det meste av forskningen på psykopater er gjort på kriminelle psykopater. Problemet er ofte at psykopater ikke regner seg selv for å være syke. Av den grunn er de også vanskelige å avsløre. Psykopater har også evner til å manipulere andre personer med seg mot offeret, og dette gjør dem til hensynsløse og destruktive faktorer i mange sammenhenger i samfunnet.

PCL-R

Systemet er utviklet av den kanadiske professor Robert D. Hare og er spesialtilpasset avsløring av psykopater. PCL-R er utviklet på bakgrunn av i hovedsak forskning på kriminelle/innlagte psykopater, noe som gjør at det fokuseres spesielt på lovbrudd og utagerende adferd. Sjekklisten fanger således dårlig opp de ikke-kriminelle psykopater, som man regner det er en overvekt av blant personer med denne adferd. Således vil full skåre (2 poeng) på de 13 første trekk være nok til diagnose og dermed utelate alt som har med kriminalitet og direkte lovbrudd å gjøre. Det består av 20 spørsmål som gir fra 0 til 2 poeng, maks 40 poeng. Testen må administreres av en person med relevant utdanning for at den skal kunne brukes diagnostisk.

• 0 poeng = ikke til stede
• 1 poeng = sannsynlig til stede
• 2 poeng = sikkert til stede
• utelatt = ikke tilstrekkelig informasjon

Inntil fem trekk kan utelates uten at validiteten i testen forsvinner.

1. Glatthet / overflatisk sjarm
2. Egosentrisk / storhetsideer om egen verdi
3. Behov for stimuli / lett for å kjede seg
4. Patologisk løgnaktighet, bedrageri
5. Bløffmakeri / manipulering
6. Manglende anger eller skyldfølelse
7. Manglende dybde av følelser
8. Ufølsomhet, manglende empati
9. Parasittær livsstil
10. Oppfarende / dårlig kontroll over sinne
11. Promiskuøs seksuell adferd
12. Tidlige adferdsproblemer
13. Manglende realistisk langtidsplanlegging
14. Impulsivitet
15. Uansvarlig adferd
16. Hyppige ekteskap / samboerforhold
17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år
18. Svikt under prøvetid eller løslatelse
19. Manglende ansvarsfølelse for egne handlinger
20. Flere typer lovbrudd blant følgende: tyveri, innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, vold/mishandling, mord, mordforsøk, ulovlig våpenbesittelse, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel

Se også

• Antisosial personlighetsforstyrrelse
• Dyssosial personlighetsforstyrrelse
• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Litteratur

• Lingh, S.: Psykopater och sociopater, Recito förlag 2010

Eksterne lenker

• Randi Rosenquist snakker om psykopater og psykopati på talkshowet "Først og sist" (NRK, 2003)