Mast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Seilfartøy fra middelalderen med tre master, maleri av Lorenzo Costa (1460–1535)
Mast på en moderne cruisebåt
Mast på en fritidsseilbåt
Foto: Philip Gabrielsen

Mast er en vertikal stang eller stolpe som bærer utstyr som krever høy plassering. Master er kanskje mest kjent fra båter og skip, men på land er master i utstrakt bruk som bærere av strømførende linjer (høyspentmast), radioutstyr (radiomast/antennemast) og til belysning (lysmast). Til forskjell fra stolper, søyler eller tårn, som gjerne er frittstående, har en mast gjerne avstivninger i form av barduner eller stag og vant. Denne artikkelen handler om master på skip og båter.

Master på moderne skip og båter[rediger | rediger kilde]

På moderne skip kan en mast brukes til støtte for laste- og losseutstyr (bommer) og som bærer av signaler. Moderne passasjerskip har alltid én og ofte to lave master, formasten og aktermasten. Disse fungerer som fundament for radar og øvrige antenner, for navigasjonslys, lanterner og for føring av signalflagg.

Dagens seilbåter for konkurranse- og fritidsbruk har som oftest master i aluminium. En del ekstreme konkurransebåter, joller og seilbrett har master i forskjellige fibermaterialer.

Master på seilskip[rediger | rediger kilde]

Masten er det viktigste enkeltelementet på et seilskip. En mast skal være sterk og samtidig elastisk. Den skal i tillegg ha liten diameter og lavest mulig vekt.

På seilskip var masten bærer av rær, bommer og seil. De var laget av tre (senere av jern). På 1800-tallet begynte man å lage master i stål.

For å oppnå den nødvendige styrke, kunne masten (stormasten) være satt sammen av deler fra flere enkelttrær som ble holdt sammen med masteringer av jern. Etter at man fikk vannfast lim, kunne master settes sammen av flere deler og forsterkes ved laminering. Høye master kunne være satt sammen av flere seksjoner. Undermasten hadde et mers (plattform) på toppen som også tjente som feste for neste seksjon. Klippere hadde opptil fire masteseksjoner.

Forut var seilene på mange skipstyper festet til et baugspryd eller en klyverbom som gjerne er konstruert på samme måte som en mast og har felles funksjoner med en mast, men som ikke regnes som en mast fordi de ikke er vertikale.

Forreste mast på seilskip med to eller flere master er som oftest fokkemast, altså en mindre mast foran den største masten, som kalles stormast. Unntak fra dette er galeas, ketch og yawl. På disse tomastede båtene er det forreste mast som er stormast. På andre tomastede seilskip er stormasten som hovedregel aktre mast.

Aktre mast kalles ellers gjerne mesanmast etter gaffelseilet som står på denne, og kalles mesan(-seil). På en fullrigger har mesanmasten også råseil, og kan også betegnes jiggermast eller kryssmast. På andre skip har den akterste masten bare gaffelseil. Enkelte skipstyper som f.eks kutter og yawl har en liten mesanmast aktenfor rorstammen. Denne kalles da gjerne papegøyemast. Enkelte brigger, brigantinere og barker ble utstyrt med en ekstra mesanmast aktenom den egentlig mesanmasten. Denne masten (som konstruksjonsmessig kunne være en papegøyemast) ble kalt snaumast og båtene ble gjerne også kalt snau.

Den nest akterste masten på skip med fire- eller flere master (i praksis fullriggere og barker) kalles gjerne kryssmast.

På skip med tre eller flere master er den aktre masten som regel den miste fordi den får mindre støtte både sideveis av stag og vant (fordi skroget smalner mot hekken) og i lengderetningen akterover (begrenset vinkel for barduner – ingen andre master i den retningen).

Den høyeste masten på skip med tre eller flere master er som regel plassert noe aktenfor midtskips fordi skoget på disse skipene har størst stabilitet i dette området. Dette skyldes skogets linjer.

Hensikten med å ha flere enn én mast er at hvert enkelt seil kan lages mindre. Det blir lettere å sette og, ikke minst, lettere å berge eller reve i kuling eller storm. I sjøslag med seilskip var det også en fordel med to master fremfor én fordi skipet kunne vendes hurtigere ved hjelp av seilene. Et enkelt stort seil er likevel enda raskere, dersom det er tilpasset vindstyrken. På de største skipene i sagatiden sies det at seilet, som det bare var ett eneste av, kunne være opptil 1000 m² (ca. ett mål!), og masten må da ha vært 30-40 m høy! Likevel var den laget av ett eneste tre!

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]