Influensa A(H1N1)-pandemien 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Land som det er:

██ Bekreftet døde

██ Bekreftet utbrudd

██ Ubekreftet utbrudd

Se også: Svinevirusutbruddet 2009 Google Maps
Passasjerer ved Mexico by undergrunnsbane iført munnbind for å beskytte seg mot smitte

Influensa A(H1N1)-pandemien 2009 er en pandemi utløst av A(H1N1)-viruset (svineinfluensa). Utbruddet ble først fastslått i Mexico by 22. april 2009.

Sykdommen hadde 22. juli 2009 rammet over 125 000 mennesker og forårsaket over 700 dødsfall på verdensbasis.[1] Fem dager senere ble tallene oppjustert til henholdsvis 159 000 smittede og 979 døde.[2]

Den 24. april forordnet en rekke stater, deriblant Nicaragua, Peru, Costa Rica, Chile, Brasil, Canada og Colombia, en rekke tiltak ved grensepasseringer og havner som ledd i bekjempelse av influensaspredning. En rekke land i Øst-Asia hadde i utgangspunktet slike tiltak iverksatt på grunn av annen eller generell spredningsbekjempelse, blant annet febervarmescreening av innreisende og bruk av munnbind.

Det ble i februar 2010 antatt at det på global basis ble brukt 13 milliarder euro (over 105 milliarder norske kroner) på pandemien.[3]

I januar 2010 uttalte Wolfgang Wodarg, som er formann for Europarådets helsekomité, pandemien for «en av århundrets største medisinalskandaler». Han uttalte også at han hadde sett seg lei på at den farmasøytiske industrien dikterer pandemiberedskapen. 11. juni 2009 i Genève erklærte WHOs generaldirektør, Margaret Chan, svineinfluensaen for en pandemi. Det betød enorme økonomiske gevinster for legemiddelindustrien. Flere kritikere bemerket at flere av rådgiverne WHO har brukt hadde mottatt forskningsmidler eller konsulenthonorar fra legemiddelselskapene[4]; da listen over rådgivere ble offentliggjort i august 2010 viste det seg at dette gjaldt to av de femten medlemmene i WHOs ekspertgruppe; i tillegg arbeidet tre ved statlige institutt som har mottatt forskningsmidler fra industrien.[5]

Sitat – Vi har hatt en mild influensa – og en falsk pandemi Sitat
– Wolfgang Wodarg[6]

Den 10. august 2010 erklærte WHO at svineinfluensaen ikke lenger var en pandemi.[7]

Avisen Aftenposten skrev i januar 2013 en artikkel som oppsummerte tall fra 2009. Her het det blant annet at hele 24% av verdens befolkning, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) hadde blitt smittet under pandemien 2009-2010, og at sykdommen hadde medvirket til 200 000 menneskers død. Videre het det i samme artikkel at 32 nordmenn hadde mistet livet av samme grunn.[8]

Første meldinger[rediger | rediger kilde]

USA meldte først om sine tilfeller, personer i Imperial County og San Diego County i California som ble syke henholdsvis 20. mars og 28. mars, men de første tilfellene startet tilsynelatende i Mexico. Tilbakeskuende antas det foreløpig (27. april 2009) at sykdommen egentlig brøt ut en gang i mars 2009 i Mexico. Den først smittede man kjenner til var registrert i Perote i Veracruz den 2. april, med det ble først feilklassifisert som et H2N3-tilfelle.

Erklæringer fra helsemyndigheter[rediger | rediger kilde]

Den 25. april 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av svineinfluensa for å være en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse» (public health emergency of international concern). WHOs generaldirektør, Dr. Margaret Chan, har fra sin tid som helsedirektør i Hongkong bred erfaring med tiltak mot influensasmittespredning, som ved fugleinfluensautbruddet i 1997. Hun ble imidlertid utsatt for kritikk for påstått sen reaksjon mot SARS i 2003. Men denne sykdommen ble faktisk holdt i sjakk, også i Hongkong som var særlig utsatt pga sin nærhet til smittekildene.


Den 28. april fastslo WHOs influensaekspert og ansvarlige for influensaepidemier, Keiji Fukuda, at det allerede var for sent å prøve å stanse en internasjonal spredning av svineinfluensaen.[9]

Sent på kvelden 29. april 2009 endret Verdens Helseorganisasjon i et hastemøte definisjonen av i hvor stor grad sykdommen er en pandemi. Alarmnivået ble hevet til fem, noe som innebærer betydelig pandemirisiko[10] (Nivå 6 er øverste alarmnivå og indikerer at en pandemi er i gang). Dr. Chan sa at selv om det trenges mer antivirusmedisiner, er verden bedre forberedt på en pandemi nå enn noensinne tidligere i historien. Den 11. juni 2009 erklærte WHO en svineinfluensapandemi[11], den første influensapandemien på 41 år.

Den 24. juli 2009 ble det klart at influensaen spredde seg meget raskt. En rapport fra EDCD viste på dette tidspunktet 159 224 smittetilfeller globalt, og ialt 979 dødsfall. USA hadde 43 771 smittede, og fem land hadde mer enn 10 000 smittede.[12] Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og helseminister Bjarne Håkon Hanssen frarådet ikke utenlandsreiser, mens smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen ved Ullevål Sykehus på dette tidspunktet advarte nordmenn mot reiser til utsatte land.[13]

Den 13. desember 2009 var antall dødsfall verden over kommet opp i 10 582 i følge en kunngjøring fra WHO 18. desember.[14]

Vaksiner[rediger | rediger kilde]

En rekke vaksiner for mennesker er blitt godkjente av European Medicines Agency for bruk i Den europeiske union pr. oktober 2009:

Det er Pandemrix som er blitt tatt i bruk i Norge fra siste del av oktober 2009, i en versjon som benytter en immunologisk adjuvant (virkningsforsterker) betegnet som AS03.

Utenfor EU er det også godkjent andre vaksiner:

Situasjonen i Norge[rediger | rediger kilde]

Sykdommen ble registrert i Norge den 9. mai 2009.

Fylker med påviste tilfeller og dødsfall per 25. november 2009. Jan Mayen er nå det eneste uberørte området.

██ Bekreftede tilfelle(r)

██ Dødsfall

Fram til midten av juli måned var det forholdsvis få personer i Norge som ble smittet av viruset og de fleste ble smittet i forbindelse med utenlandsreiser. Etter dette har forholdene endret seg markant og antall syke har økt betraktelig og stadig flere blir smittet innenlands.

Norske myndigheter har i mange år drevet et influensa-overvåkingsystem i form av vaktpost-allmennleger som rapporterer ukentlig om andelen av pasientkontakter som resulterer i diagnosen influensaliknende sykdom. 201 allmennlegepraksiser spredt over hele landet er med, og dekker ca. 15 % av befolkningen. Folkehelseinstituttet konkluderer per 4. november 2009 med bakgrunn i disse tallene at det pandemiske influensaviruset sprer seg epidemisk i store deler av landet.[15]

I annen halvdel av september, og gjennom oktober måned, kom stadig varsler om at sykdommen eskalerte. Mens befolkningen ventet på ny vaksine, på tilgjengelige sprøyter, og på rutiner og informasjon, steg tallet på bekreftede smittede til over 2000, og per 23. oktober var 10 dødsfall innrapportert.[16] «Totalt siden 1. september er det registrert 142 innleggelser på sykehus, derav 27 på intensivavdeling. Vi må anta at over 100 000 nordmenn har eller har hatt sykdommen til nå», meldte nettstedet www.pandemi.no (lenke) samme dato.

Den første massevaksineringen med Pandemrix, vaksinen norske helsemyndigheter har valgt ut, startet i Bergen 22. oktober, med hundrevis i kø.[17] Denne vaksineringen var rettet mot de definerte risikogruppene.

I ukene som fulgte steg tallene. Den 12. november kunne Aftenposten referere den siste oppdaterte situasjonsrapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) som ble offentliggjort onsdag kveld 11.november : «Svineinfluensavirset har nå spredt seg epidemisk til hele landet, og er mest omfattende på Sørøst- og Vestlandet. Hittil er 772 nordmenn innlagt på sykehus i forbindelse med svineinfluensapandemien. 94 har fått intensivbehandling, og 16 er omkommet. 13 av dem døde på sykehus. I går var 93 personer innlagt på sykehus, og 20 på intensivavdeling.» Videre mente Aftenposten at det nå var 900 000 smittede i Norge (Tallet ble i ettertid nedjustert til 630 000 pr. denne dato).[18]

Utviklingen i legesøkning for influensaliknende sykdom i Norge fra mai 2009 og fremover.
Bekreftede tilfeller i Norge etter fylke, per 2. november 2009
Fylke Bekreftede tilfeller Per befolkning*
0.6
Oslo 591 1.0
Rogaland 242 0.6
Sør-Trøndelag 299 1.0
Møre og Romsdal 136 0.5
Hordaland 300 0.6
Akershus 303 0.6
Vest-Agder 276 1.6
Vestfold 190 0.8
Buskerud 225 0.9
Nordland 52 0.2
Troms 42 0.3
Østfold 47 0.2
Nord-Trøndelag 68 0.5
Sogn og Fjordane 60 0.6
Aust-Agder 53 0.5
Oppland 29 0.2
Hedmark 27 0.1
Telemark 28 0.2
Finnmark 5 0.1
*Per 1000 innbyggere i fylket
Alderen til de bekreftede tilfellene i Norge.

Oppdatert 2. november 2009.

Alder Bekreftede tilfeller  %* Per befolkning**
0.6
< 1 29 1 0.5
1-9 422 14 0.8
10-19 970 33 1.5
20-29 687 23 1.2
30-39 342 11 0.5
40-49 283 9 0.4
50-59 195 7 0.3
60-69 40 1 0.1
70+ 14 0 0.03
*% av alle bekreftede tilfeller
**Antall bekreftede tilfeller per 1000 personer i aldersgruppen i Norge

Bekreftede tilfeller i Norge[rediger | rediger kilde]

Antallet bekreftede tilfeller er kun et grovt mål på influensa-epidemiens størrelse. Kun et lite antall av de mistenkt influensasyke blir testet. Antallet bekreftede tilfeller per fylke, og etter aldersgrupper, er oppgitt i tabellene til høyre.

Dødsfall i Norge[rediger | rediger kilde]

Flertallet av syke i Norge blir friske uten tiltak. En liten andel innlegges på sykehus, og en enda mindre andel dør som følge av svineinfluensaen. Norge har et forholdsvis høyt antall dødsfall (25 dødsfall) per 27. november 2009 i forhold til Sverige (15 dødsfall), Danmark (6 dødsfall), Finland (16 dødsfall).

Antall døde per fylke : Østfold (2), Akershus (4), Oslo (6), Hedmark (2), Oppland (3), Vestfold (2), Telemark (1), Vest-Agder (1), Rogaland (1), Hordaland (1), Sør-Trøndelag (1). Dessuten én dansk statsborger fra Nordjylland i Danmark

Tretten av de døde er menn, mens tolv døde er kvinner. Av de omkomne er seks under 20 år, åtte i aldersgruppen 20 – 40, åtte i aldersgruppen 40 – 60 og tre i gruppen over 60 år.


Dødsfallene per 25. november 2009 er oppgitt i følgende tabell:

Dødsfall nummer Dato Alder Kjønn Bosted, fylke Kommentar Referanse
0 23. juli 48 mann Ikke relevant Spansk statsborger, døde på cruiseskip mellom Polen og Norge [20]
1 25. august 58 mann ikke relevant dansk trailersjåfør [21]
2 5. september 42 kvinne Lørenskog, Akershus [22]
3 7. september 17 kvinne Larvik, Vestfold [23]
4 16. september 70-årene mann Telemark [24][25]
5 2. oktober 27 mann Gjøvik, Oppland [26][27]
6 4. oktober 30-årene kvinne Oslo Gravid [28]
7 17. oktober 55 mann Hordaland [29]
8 20. oktober 23 kvinne Ås, Akershus [30]

[31]

9 22. oktober 50-årene kvinne Eidsvoll, Akershus [32]
10 23. oktober 2 mann Vest-Agder [33]
11 26. oktober 9 kvinne Oslo [34]
12 28. oktober 25 mann Raufoss i Vestre Toten, Oppland [35]

[36]

13 28. oktober 30-årene kvinne Oslo [37]
14 29. oktober 60-årene kvinne Ringsaker, Hedmark [38]
15 1. november 16 kvinne Våler, Hedmark [39][40]
16 8. november 10 mann Oslo [41]
17 10. november 30-årene kvinne Askim, Østfold [42][43]
18 12. november 60-årene kvinne Rogaland [44]
19 14. november 40-årene mann Skedsmo, Akershus [45]
20 16. november 59 mann Sør-Trøndelag [46]
21 1. november 12 mann Sarpsborg, Østfold [47]
22 18. november 30-årene kvinne Oslo [48]
23 18. november 50-årene mann Oslo [49]
24 22. november 30-årene mann Vang, Oppland [50][51]
25 xx. november (dato foreløpig ukjent) 40-59 år mann Vestfold [52]


Distribusjon av vaksinen[rediger | rediger kilde]

I uke 43 ble 300 000 doser distribuert, og uken etter 166 000 doser. Administrasjonen av dosen til befolkningen bød på store logistiske og praktiske utfordringer. For eksempel var legene pålagt å holde den vaksinerte under vedvarende oppsikt de første 20 minutter etter at vaksinen var satt, noe som var vanskelig å kombinere med små venteværelser og strid pågang.

Torsdag 29. oktober 2009 ankom et nytt parti landet. Folkehelseinstituttet distribusjonsplan for dette partiet dekker utvalgte kommuner som i løpet av uke 45 (2. – 6. november 2009) vil bli tildelt 296 000 doser.

Totalt omfatter bestillingen 9,4 millioner doser, dvs nesten nok til de to anbefalte doser til alle landets 4,8 millioner innbyggere.[53]

Vaksine og narkolepsi[rediger | rediger kilde]

Det har fremkommet en kobling mellom bruk av influensavaksine og narkolepsi hos barn. Leverandøren GlaxoSmithKlein (GSK) sammenlignet vaksinen med Paracet for å indikere at den var ufarlig, hvor det har blitt dokumentert 35 tilfeller av narkolepsi hos barn som har fått vaksinen. [54]

Risikogrupper for komplikasjoner av ny influensa A(H1N1)[rediger | rediger kilde]

Erfaringer fra andre land viser at noen grupper er mer utsatt for komplikasjoner og død av ny influensa A(H1N1). Personer innenfor de nevnte risikogruppene bør derfor være ekstra varsomme slik at de ikke pådrar seg smitte og bør heller ikke delta i pleie av smittede.

Per 20. juli 2009 regner Folkehelseinstituttet følgende som risikogrupper:

  • Personer som er 65 år eller eldre
  • Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
  • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt
  • Beboere på alders- og sykehjem
  • Gravide
  • Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom

Personer innenfor nevnte risikogrupper bør unngå unødige reiser til områder med høy influensaaktivitet og bør heller ikke ha kontakt med influensasyke (følg rådene gitt om å beskytte seg selv mot smitte). Ved smitte vil disse gruppene få særlig oppmerksomhet med tanke på behandling ved sykdom, forebyggende behandling dersom husstandsmedlemmer er syke, sykehusinnlegging ved behov og vaksinasjon.

Pleie av influensasyke i hjemmet[rediger | rediger kilde]

Tamiflu har positiv virkning på syke

Mange husstander vil oppleve at en eller flere personer får influensa og har behov for pleie hjemme. Folkehelseinstituttet har gitt råd om hvordan slik pleie bør skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. De fleste vil klare seg gjennom sykdomsperioden uten særlig behov for hjelp, men noen utvikler alvorlige komplikasjoner slik at alle smittede bør ha kontinuerlig tilsyn til de har blitt friske. Medisinen Tamiflu og Relenza blir under epidemien solgt på apotek uten resept.[55]

Når bør lege kontaktes?[rediger | rediger kilde]

Hvis den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner i forbindelse med influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging.

Ring lege straks dersom den syke:

  • har tegn på å være dehydrert/uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring

Ring 113 umiddelbart dersom den syke:

  • har tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • får anfall med kramper
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg.

Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet?[rediger | rediger kilde]

Det er viktig at den smittede kommer seg best mulig gjennom sykdomsperioden uten å smitte andre. Folkehelseinstituttet gir derfor disse rådene ved pleie i hjemmet.

  • Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, for eksempel ved at kun én i hjemmet utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke.
  • Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, for eksempel eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket.
  • God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.
  • Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.
  • Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.
  • Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.
  • Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, for eksempel om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.

Hvordan skal man ta vare på den syke?[rediger | rediger kilde]

  • Sørg for at den syke får hvile og nok drikke
  • Smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex)
  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa (fare for Reyes syndrom)
  • Tamiflu og Relenza virker mot influensaen,[56] men har best effekt om den gis innen 48 timer fra første symptomer.

Smittevern - Hvordan begrense smitte?[rediger | rediger kilde]

Viruset utskilles i luftveissekret. Viruspartiklene kan dermed overføres som dråpesmitte når man hoster, nyser eller synger, og influensa smitter vanligvis ved at virusinfiserte dråper inhaleres direkte. I sjeldne tilfeller kan også smitten spres ved at sekret som inneholder virus overføres via hender og objekter som dørhåndtak, til slimhinner i nese, munn eller øyne.

Ved å begrense smitten vil færre bli syke og kanskje lar det seg gjøre å iverksette det planlagte vaksinasjonsprogrammet før en større del av befolkningen har blitt infisert av viruset. Helsemyndighetene gir derfor råd om tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset. Disse er:

  • Vaksine er den beste beskyttelse mot influensaen.
  • Begrens nærkontakt med andre mennesker til man er frisk, eventuelt til diagnosen er avkreftet.
  • Bli hjemme fra jobb til du føler deg frisk nok til å jobbe, tidligst 7 (sju) dager etter at symptomene startet.
  • Hold syke barn hjemme fra skole og barnehage minst like lenge.
  • Bruk engangs papirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når du hoster eller nyser. Kast papirhåndkleet etter bruk. Hvis papirhåndkle ikke er tilgjengelig bør man hoste eller nyse i albuekroken.
  • Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer.
  • Vask hendene grundig og ofte. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel når vann og såpe ikke er tilgjengelig
  • Unngå å drikke av samme glass eller flaske som andre.
  • Bruk munnbind ved pleie av syke

Den høyeste konsentrasjonen av virus er vanligvis de første dagene etter infeksjonen, og i denne perioden er derfor smittefaren størst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Yahoo:World swine flu deaths top 700: WHO
  2. ^ VG - «her florerer svineinfluensaen», 25.juli 2009.
  3. ^ http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/-h1n1pandemien-kostet-105-milliarder-kroner-3125816.html
  4. ^ http://www.abcnyheter.no/node/103568
  5. ^ http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2010/08/11/who-har-offentliggjort-pan/index.xml
  6. ^ http://www.wodarg.de/english/3013320.html
  7. ^ nrk.no, 10. august 2010: – Svineinfluensaen er over
  8. ^ Oppsummering hentet fra Aftenposten 26.januar 2013
  9. ^ «'Too late' to contain swine flu». BBC. Besøkt 28. april 2009. 
  10. ^ WHO hever alarmnivået til fem
  11. ^ Swine Flu Pandemic Has Begun, 1st In 41 Years: WHO
  12. ^ VG - «her florerer svineinfluensaen», 25. juli 2009.
  13. ^ VG - «Bli hjemme!», 25. juli 2009.
  14. ^ 10.000 døde av svineinfluensa Artikkel i Dagbladet/NTB, besøkt 19. desember 2009
  15. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1214:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:80997::1:5569:1:::0:0
  16. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569432
  17. ^ http://www.bt.no/forbruker/helse/Sproeytekoeen-952869.html
  18. ^ Aftenposten 12. november
  19. ^ a b http://www.msis.no/emsisexternalweb/DynamiskRapport.aspx
  20. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=556933
  21. ^ http://nordjyske.dk/jammerbugt/forside.aspx?ctrl=10&data=26%2c3354017%2c5%2c3
  22. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=573914
  23. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=580131
  24. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=584973
  25. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=573040
  26. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=574529
  27. ^ http://www.dagbladet.no/2009/10/30/nyheter/innenriks/svineinfluensa/8812204/
  28. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=573040
  29. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569241
  30. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569395
  31. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6826748
  32. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=575704
  33. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569432
  34. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=575872
  35. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582333
  36. ^ http://www.gd.no/nyheter/article4671279.ece
  37. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582333
  38. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582496
  39. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=588095
  40. ^ http://nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6846081
  41. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=587826
  42. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592318
  43. ^ http://www.smaalenene.no/nyheter/article4700396.ece
  44. ^ http://www.dagbladet.no/2009/11/13/nyheter/svineinfluensa/helse/innenriks/epidemi/9026880/
  45. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=580607
  46. ^ http://www.adressa.no/nyheter/svineinfluensa/article1412167.ece
  47. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6869928
  48. ^ http://www.stavangeravisen.com/art.asp?id=52444
  49. ^ http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592393
  50. ^ http://www.gd.no/nyheter/article4725728.ece
  51. ^ http://www.oa.no/nyheter/valdres/article4729917.ece
  52. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1214:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:81431::1:5569:1:::0:0
  53. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,5040:1:0:0:::0:0
  54. ^ VG 28. Februar 2012
  55. ^ Helse- og omsorgsdepartementet - Forenklet tilgang til Tamiflu og Relenza under influensapandemien
  56. ^ Dagbladet – Tamiflu virker mot svineinfluensaen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]