Svineinfluensa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Influensa A(H1N1)-pandemien 2009.
Influensa A-virus

Svineinfluensa er en alminnelig og iblant dødelig sykdom hos griser som forårsakes av influensavirus type A.[1] Offisielt kalles sykdommen H1N1, av og til også SIV (Swine influenza virus). Den sprer seg normalt ikke til mennesker, selv om smittetilfeller noteres av og til, først og fremst blant personer som har vært i direkte kontakt med griser. Svineinfluensa ble først oppdaget i 1930 (A/swine/Iowa/15/30 [H1N1]).

Hos griser[rediger | rediger kilde]

Grisebinge

Hos griser er influensaen vanlig; kommer smitten inn en grisebesetning, blir ofte alle dyrene der rammet. De rammede dyrene får høy feber og en rekke andre symptomer som kjennes fra alminnelig influensa. Sykdommen kan ha dødelig utgang eller for drektige suggers vedkommende medføre abort. Men de fleste grisene blir friske igjen etter 5–10 dager.

De influensaviruser som har forårsaket svineinfluensa, som man idag har klart å isolere tilhører enten slekten influensavirus type C eller en av et antall forskjellige subtyper av slekten influensavirus type A, nemlig de følgende: H1N1[2], H1N2[3], H3N1[4], H3N2[5], og H2N3.[6]

Blant mennesker[rediger | rediger kilde]

WHO har pekt på svineinfluensa som en tenkelig årsak til menneskelige influensaepidemier eller -pandemier, som anses å ha rammet i snitt hvert annet eller hvert tredje tiår. Definisjonen har vært endret noen ganger, hhv i 1999, 2005 og siste i 2009.[7] Den siste endringen kom etter en to år lang høringsrunde og ble fullført i februar 2009.[8] Definisjonen av pandemi handler om utbredelse, ikke om hvor smittsomt viruset er eller hvor farlig viruset er. Svineinfluensa A(H1N1) dukket først opp i mars 2009, altså etter definisjonen ble endret, og er aldri nevnt i pandemidefinisjonen av februar 2009. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. WHO erklærte den 13. juli 2009 at de anbefalte alle sine 194 medlemsland å vaksinere alle sine innbyggere til høsten.[trenger referanse]

Vanlig influensavaksine for mennesker beskytter ikke mot svineinfluensa. Derimot kan den behandles med en del vanlige legemidler som er utviklet med tanke på vanlig influensa. Vaksiner kan imidlertid utvikles etter at virus-subtypen er fastlagt og gransket; med internasjonal fellesinnsats burde betydelige mengder vaksine kunne fremstilles i løpet av omtrent seks måneder. Faren er imidlertid at viruset i mellomtiden muterer og gjør vaksinene virkningsløse.

New Jersey 1976[rediger | rediger kilde]

En overgang til mennesker er kjent fra 1976. En syk soldat ved Fort Dix i New Jersey i USA viste seg å være syk med et H1N1-virus.[9] Ytterligere fem soldater ble så funnet med smitten. Fire av dem ble syke med viral lungebetennelse; én av dem døde. Virusstammen hadde likhetspunkter med en subtype som var blitt isolert året før blant svin.

Viruset ble oppfattet som lignende det som var på ferde under Spanskesyken i 1918, og dette alarmerte amerikanske helsemyndigheter i den grad at man oppfordret president Gerald Ford til å forordne at alle landets innbyggere skulle vaksineres. Vaksinasjonsprosessen ble plaget av forsinkelser og PR-problemer, men om lag 24 % av befolkningen var blitt vaksinert da tiltaket ble avblåst.

Omfattende serologiske undersøkelser avdekket at minst 500 personer ble rammet av Guillain-Barré-syndromet, og 25 av dem døde. Men dette var ikke forårsaket av svineinfluensaen, men var sannsynligvis en immunopatologisk reaksjon til den vaksinen man tok i bruk i 1976.[trenger referanse]

Man klarte ikke å finne infeksjonskilden for svineinfluensaen på Fort Dix.

Wisconsin 1988[rediger | rediger kilde]

Fra 1988 kjenner man ett dødelig tilfelle fra den amerikanske delstaten Wisconsin. Fra den døde isolerte man et virus som i 7 av 8 RNA-segmentet lignet et virus endemisk i griser.[10]

Nederland 1993[rediger | rediger kilde]

I Europa fant det sted et samspill mellom fuglebårne og menneskebårne H3N2-stammer i svin i 1993, som ble til en ny subtype som infiserte to barn i Nederland.[11]

Mexico og global pandemi 2009[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Influensa A(H1N1)-pandemien 2009

Et svineinfluensautbrudd i Mexico brøt ut i 2009. Det ble raskt fryktet at utbruddet kunne være starten på en ny pandemi. Den nye varianten av H1N1-viruset smitter fra menneske til menneske. Noen sykdomstilfeller blant griser ble ikke observert, og infeksjonskilden ikke fastlagt. 19. april 2009 spredte viruset seg til USA, og en 2 år gammel mexikansk gutt døde. Den ble oppdaget i Norge den 6. mai da 2 studenter fra Skien og Oslo ble bekreftet smittet. De hadde blitt smittet på en studiereise til Mexico.[12]

Den 11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon svineinfluensaen for en pandemi.[13] Den 24. juli 2009 ble det klart at influensaen spredde seg meget raskt. En rapport fra EDCD viste på dette tidspunktet 159.224 smittetilfeller globalt, og ialt 979 dødsfall. USA hadde 43.771 smittede, og fem land hadde mer enn 10 000 smittede.[14] Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og helseminister Bjarne Håkon Hanssen frarådet ikke utenlandsreiser, mens smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen ved Ullevål Sykehus på dette tidspunktet advarte nordmenn mot reiser til utsatte land.[15] Situasjonen endrer seg hele tiden og norske helsemyndigheter opprettet nettstedet www.pandemi.no (lenke) med fortløpende informasjon og oppdateringer om pandemisk influensa.

I januar 2010 uttalte Wolfgang Wodarg, som er formann for Europarådets helsekomité, pandemien for «en av århundrets største medisinalskandaler». Han uttalte også at han hadde sett seg lei på at den farmasøytiske industrien dikterer pandemiberedskapen. 11. juni 2009 i Genève erklærte WHOs generaldirektør, Margaret Chan, svineinfluensaen for en pandemi.[16]

Sitat – Vi har hatt en mild influensa – og en falsk pandemi Sitat
– Wolfgang Wodarg

Norge rammet[rediger | rediger kilde]

I 2009 var det ca. 30 dødsfall i Norge som kan knyttes til svineinfluensa.[17]

Svineinfluensa og fugleinfluensa[rediger | rediger kilde]

Svineinfluensaen skal ikke forveksles med virusvarianten H5N1, fugleinfluensaen, som nærmere 400 mennesker i verden er blitt smittet av siden 2003. Mer enn halvparten av dem har avgått med døden. To nye menneskelige dødsfall av fugleinfluensa ble rapportert i april 2009 fra Vietnam og Egypt.

Forskning har kommet til at tidligere antagelser om at Spanskesyken (en pandemi som brøt ut 1917/1918) var en influensa fra svin (eller en fugleinfluensa som hadde spredt seg via svin) kanskje kan være feilaktige. Kanskje var dette en ren fugleinfluensa som smittet over direkte til mennesker, uten å gå noen omvei om griser.

Den forrige virkelige pandemien var Hongkongsyken, som slo til på 1960-tallet. Den skyldtes derimot, i følge noen forskere, en fugleinfluensa som muterte og smittet over til gris, og derfra til mennesker.[trenger referanse]

Fra mennesker til svin[rediger | rediger kilde]

Infeksjon av griser med humane subtyper ble fastslått serologisk første gang i 1938.[18] Tidlig i 1990-årene ble det påvist at lokalt avgrensende overganger fra mennesker til griser fant sted jevnlig i Italia og i Folkerepublikken Kina.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P.P. Heinen: «Swine influenza: a zoonosis», i Veterinary Sciences Tomorrow. (15 September 2003). ISSN 1569-0830
  2. ^ Swine Influenza, Iowa State University College of Veterinary Medicine.
  3. ^ Swine Influenza, Iowa State University College of Veterinary Medicine.
  4. ^ Shin JY, Song MS, Lee EH, Lee YM, Kim SY, Kim HK, Choi JK, Kim CJ, Webby RJ, Choi YK: «Isolation and characterization of novel H3N1 swine influenza viruses from pigs with respiratory diseases in Korea», (2006) Journal of Clinical Microbiology. 44. s. 3923–7. DOI:10.1128/JCM.00904-06. PMID 16928961
  5. ^ Swine Influenza, Iowa State University College of Veterinary Medicine.
  6. ^ Ma W, Vincent AL, Gramer MR, Brockwell CB, Lager KM, Janke BH, Gauger PC, Patnayak DP, Webby RJ, Richt JA: «Identification of H2N3 influenza A viruses from swine in the United States», i Proc Nat Acad Sci U S A. 104. s. 20949–54. DOI:10.1073/pnas.0710286104. PMID 18093945
  7. ^ http://www.who.int/csr/disease/swineflu/notes/briefing_20100610/en/index.html
  8. ^ http://www.who.int/csr/resources/publications/swineflu/h1n1_use_antivirals_20090820/en/index.html
  9. ^ A. P. Kendal et al.: «Identification and preliminary antigenic analysis of swine influenza-like viruses isolated during an influenza outbreak at Fort Dix, New Jersey», i: J. Infectious Dis. (1977) 136 Suppl:s. 381-385 PMID 606762
  10. ^ P. A. Rocha et al.: «Laboratory characterization of a swine influenza virus isolated from a fatal case of human influenza», i: J. Clin. Microbiol. (1989) 27(6): s. 1413-1416 PMID 2754013
  11. ^ E. C. Claas, Y. Kawaoka et al.: «Infection of children with avian-human reassortant influenza virus from pigs in Europe», i: Virology (1994) 204(1): s. 453-457 PMID 8091678
  12. ^ «To norske studenter smittet av svineinfluensa». Verden Gang. 9. mai 2009. Besøkt 11. mai 2009. 
  13. ^ *Nettavisen: «Kan bli mye mer alvorlig» besøkt 11. juni 2009.
  14. ^ VG - «her florerer svineinfluensaen», 25.juli 2009.
  15. ^ VG - «Bli hjemme!», 25. juli 2009.
  16. ^ http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/100122/horing-om-svineinfluensaen
  17. ^ 11-åring døde av svineinfluensa – NRK 28. desember 2012
  18. ^ R. E. Shope: «An intermediate host for the swine influenza virus», i Science (1939) 89(2315): s. 441-442 PMID 17816951
  19. ^ M. R. Castrucci et al.: «Antigenic and sequence analysis of H3 influenza virus haemagglutinins from pigs in Italy», i J. Gen. Virol. (1994) 75 (2): s. 371-379 PMID 8113758

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • B. Liess, O.-R. Kaaden (utg.): Virusinfektionen bei Haus- und Nutztieren, 2. opplag. Hannover 2003, s. 88-90, ISBN 3-87706-745-X
  • Brian W. J. Mahy og Marc H. van Regenmortel (red.): Encyclopedia of Virology, 3. opplag, San Diego 2008, Bind 3, s. 101, ISBN 978-0-12-373935-3
  • David M. Knipe, Peter M. Howley (hovedredaktører): Fields’ Virology. 5. opplag, Philadelphia 2007, Bind 2, s. 1709f ISBN 0-7817-6060-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]