Immunologisk adjuvant
Immunologiske adjuvanter er stoffer som forsterker et antigens immunogenitet. For at dette skal bli en realitet blir adjuvanten først blandet med antigenet og deretter injisert.
Adjuvanter brukes ofte i klinisk sammenheng, som ved vaksinasjoner for å øke immunresponsen mot et antigen med en lav immunogenisitet.[1][2] Adjuvanter brukes også innen forskning for å oppvekke immunrespons hos testdyr. Et eksempel på dette er produksjon av antistoffer i geiter og kaniner. En annen mulighet er at en immunrespons mot en eggehvite som tilhører kroppen kan stimuleres for slik å få en modell for en bestemt autoimmun sykdom som i EAE (MS) og EAMG (myasthenia gravis), der en adjuvant injiseres sammen med MBP eller en asetylkolinreseptor.
Effekten av en adjuvant[rediger | rediger kilde]
Generelt sett forårsaker en adjuvant en eller flere av de følgende reaksjonene:
- antigenet består lengre
- kostimulative signaler forsterkes
- den lokale betennelsesreaksjonen forsterkes
- lymfocyttenes celledeling stimuleres
Kjente adjuvanter[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Adjuvant (Om andre typer adjuvanter enn de immunologiske).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nasal vaksine mot influensa: Betydning av immunoglobulin A i sekreter for beskyttelse mot infeksjon Universitetet i Oslo «Inaktiverte vaksiner administrert på slimhinna er samtidig lite immunogene og treng ofte tilførsel av adjuvans for å oppnå tilstrekkeleg immunrespons.»
- ^ Adjuvants and Antibody Production: Dispelling the Myths Associated with Freund's Complete and Other Adjuvants Oxford University Press
- ^ Billiau, A. & Matthys, P.: Modes of action of Freund's adjuvants in experimental models of autoimmune diseases. Journal of Leukocyte Biology