Arild Christopher Huitfeldt
| Arild Christopher Huitfeldt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. jan. 1769 | ||
| Død | 2. apr. 1845 (76 år) | ||
| Far | Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt | ||
| Søsken | Søster Huitfeldt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
.JPG)
Arild Christopher Huitfeldt (født 30. januar 1769 på Elingård, død 2. april 1845 i Fredrikshald) var en norsk offiser.
Han var sønn av generalmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt, og ble bare 12 år gammel utnevnt til fenrik ved 1. smålenske Infanteriregiment. Han ble forfremmet herfra i 1788 som sekondløytnant ved Søndenfjeldske infanteriregiment og til premierløytnant i 1790, kaptein i 1802, og til major i 1808. I felttoget mot Sverige i det sistnevnte år viste han seg som en dugelig soldat og ble omtalt flere ganger av prins Christian August for sin gode konduite, spesielt under kampene ved Prestebakke. Den 10. juni 1811 fikk han etter ansøkning på grunn av sviktende helse sin «afsked med ventepenge», men meldte seg på nytt til tjeneste i hæren i 1814, og deltok dette år i krigsbegivenhetene på den norsk-svenske grensen. Ved Norges avståelse til Sverige avsluttet han for bestandig sin krigstjeneste.
Huitfeldt var fra 29. mars 1805 gift med Anna Elisabeth Wiel (16. juni 1781–1. november 1862). Han døde 2. april 1845 på sin gård Eskeviken i Halden.
Huitfeldt har en gate oppkalt etter seg på Os i Halden.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dansk Wikipedia angir disse kildene:
- S.A. Sørensen, «Arild Christopher Huitfeldt», i: C.F. Bricka (red.), Dansk Biografisk Lexikon, København: Gyldendal 1887-1905.
- Personalhistorisk Tidsskrift, IV, 137.
