Hjertesutraen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjertesutraen på kinesisk

Hjertesūtraen eller Prajñāpāramitā hrīdaya sūtra (devanagari: प्रज्ञापारमिताह्रीदयसूत्र), er «hjertet» eller «essensen» av den store prajñāpāramitā sūtra. Denne lille teksten går til hjertet av læren, der hvor andre forkortede versjoner blir ansett for å ha en tendens til å vanne den ut. Som en ekstremt komprimert presentasjon av læren om «tomheten» (shūnya), er den skrevet på en enkelt side. Enkelte versjoner, den «store» hjertesūtra, tilføyer en introduksjon og en avslutning.

Den store prajñāpāramitā sūtra i 18,000 og 25,000 vers, gjengir denne lille teksten i kapittel 3. I Prajñāpāramitā Sūtra i 100.000 vers, er den innbakt i kapittel 1.[1] Dens avsluttende mantraer utgjør avslutningen av den 16. og siste teksten i Prajñāpāramitā-biblioteket til Xuán Zăng.

Skjønnheten i teksten er dens enkelhet, en enkelhet som spesielt appellerer til Zen. Den er messet daglig i Zen-klostre, både innenfor Rinzai og Sōtō. Den japanske Rinzai-patriarken Hakuin Zenji (16891769), skrev en vakker kommentar bestående av en samling dikt og Koan.

sanskrit er det bevart 21 manuskripter fra Nepal, samt en sanskrit-tekst som ble skrevet ned av Xuán Zăng i Loyang, Kina, i 600-årene.

Det finnes to tibetanske versjoner av teksten, 8 oversettelser til kinesisk og to japanske versjoner som ikke er bevart andre steder.

Den eksegetiske tradisjonen til denne lille teksten er enorm. Det er bevart 6 indiske kommentarer, 2 tibetanske kommentarer og 61 (av flere hundre) kinesiske kommentarer. I tillegg ble flere kommentarer skrevet av mahāyāna-buddhister i Korea og Japan.

Tekstens betydning[rediger | rediger kilde]

Hjertesūtraen er messet daglig av Buddhister i Nepal, Sikkim, Bhutan, Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Vietnam. Den er anerkjent av alle retninger innenfor både mahāyāna og tantrayāna. På «gribbenes topp» nær Rājagriha i Nordøst-India, hvor Buddha ifølge tradisjonen forkynte Prajñāpāramitā-tekstene, messes teksten av pilegrimer i mange språk.

Hjertesūtraen er den mest populære av alle Prajñāpāramitā-tekstene. Den er blitt flittig kopiert over hele Øst-Asia. I oasebyen Dun Huang og dens nabostater i Sentral-Asia, var dette den mest kopierte teksten i det første millenium e.Kr.

Tantra[rediger | rediger kilde]

I Cambridge University Library er det bevart et sanskritmanuskript (Prajñāpāramitā Hrīdaya Dhārānī) som inneholder en tantrisk magisk påkallelse av hjertesūtraen. Tekstens betydning innenfor buddhistisk tantra kan neppe undervurderes.

I Kina ble denne skolen kalt Zhēnyán Zōng (眞言宗), og i Japan Shingon Shū. Begge navnene betyr «sanne ord», og er en oversettelse av sanskrit-ordet mantra. Kōbō Daishi (774835, kinesisk: Kōng Hăi), som grunnla Shingon Shū tidlig i det 9. århundre, betraktet mantraene GATE GATE PARAGATE PARASAMGATE BODHI SVAHA som en magisk påkallelse som kunne beskytte Japan mot de 7 katastrofer som, ifølge Karunika-rāja Prajñāpāramitā sūtra, hjemsøker en ikke-buddhistisk stat. Dette fremgår av forordet til hans kommentar «Den hemmelige nøkkel til Prajñāpāramitā Hrīdaya Sūtra» (Bānruò xín Jīng mì jiàn, 般若心經祕鍵),[2] med en underkommentar (Bānruò xín Jīng mì jiàn luè zhù, 般若心經祕鍵略註) av Kabukan (覺鑁, Jué Wān, 10951143): [3]

«Mañjuśri og Prajña kan oppløse forvirring, gjennom å vaske de som har mistet veien til den søte nektar, avskaffe uvitenhet og ødelegge en vert for demoner. Dette er året 818, og en stor epidemi sveiper over landet. Keiseren personlig kopierte hjertesūtraen med en kost dyppet i gyldent blekk. Ved å følge mønsteret i andre kommentarer, har jeg komponert et verk om hovedpunktene av denne sūtra, og endog før jeg ytret ordene som avslutter oppgaven, stod folk som hadde blitt friske av sykdommen langs gatene. Natten hadde snudd seg til det strålende dagslyset.»

Xuán Zhuăng, som oversatte teksten 649 e.Kr., brukte hjertesūtraens mantraer i Gobi-ørkenen, hvor han «møtte på alle typer av demoniske former og merkelige dverger». Han hevdet å ha brukt teksten til eksorsisme av onde ånder: «Ved å sitere sūtraen, forsvant de alle i et enkelt øyeblikk av lyden fra ordene. Når som helst jeg var i fare, var det alene dette jeg stolte på for min trygghet og befrielse».

I 1950-årene tegnet Pat Wilkinson mantraene GATE GATE PARA GATE PARA SAMGATE BODHI SVAHA på bladene til en «8-bladet lotusblomst», med mantraet AUM i sentrum. Tegningen var basert på en modell fra Sentral-Asia fra det 9. århundre.

Kung fu[rediger | rediger kilde]

Teksten har også satt sitt preg utenfor religiøse kretser. Den blir også messet av utøvere av den kinesiske kampsporten «den gule dragens» Kung fu.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Teksten har også inspirert en betraktelig mengde kunst. Vakre kalligrafiske manuskripter er vanlige i Kina, Korea og Japan. Men hjertesūtra’en er også et yndet motiv i brukskunst og på hverdagslige ting. Dette er i samsvar med Zen-prinsippet om den hverdagslige og konkrete «slikhet» i åndelige erfaringer.

Indiske kommentarer[rediger | rediger kilde]

I den tibetanske kanon er der bevart seks kommentarer av indiske forfattere:

  • Vimalamitra: Ārya Prajñāpāramitā Hrīdayathīkā (tibetansk tittel: ’Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i snyiq po’i rgya cher bshad pa).[4]
  • Vimalamitra: Ārya Prajñāpāramitā Hrīdayathīkā (tibetansk tittel: 'Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po rgya cher vgrel pa).[5]
  • Jñānamitra: Ārya Prajñāpāramitā Hrīdayavyākhya (tibetansk tittel: ’Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i snying po’i rnam par bshad pa)[6]
  • Vajrapāni: Bhagavati Prajñāpāramitā Hrīdayathīkārtha pradīpa nāma thīkā (tibetansk tittel: Bcom ldan vdas ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i snying po’i vgrel pa don gyi sgron ma zhes bya ba)[7]
  • Ukjent forfatter: Prajñāpāramitā Hrīdayavarthaparijñāna (tibetansk tittel: Shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i snying po’i don yoqs su shes pa)[8]
  • Ukjent forfatter: Prajñā Hrīdayavyākhyā (tibetansk tittel: Shes rab snying po’i bshad pa)[9]

Tibetanske oversettelser[rediger | rediger kilde]

I det 8. århundre ble den «store» hjertesūtra oversatt til tibetansk av Vimalamitra og Rin-chen Sde. I årene 755800 ble teksten også skrevet på en fresco i tempelet Ge-gye Chemaling i Samye Vihara.

Den tibetanske tittelen er ’Phags Pa Bcom Ldan ’Das Ma Shes-Rab Kyi Pha Rol Tu Phyin Pa’i Snying Po (Shes Rab Snying Po), oversatt fra et sanskrit-manuskript med tittelen Ārya bhagavatī prajñāpāramitā hrīdaya.[10]

En variant av teksten, med den tibetanske tittelen Sher Phyin Sna Tsogs, befinner seg i Lhasa-utgaven av den tibetanske, buddhistiske kanon.[11]

To tibetanske kommentarer ble skrevet på 1800-tallet av Lamaer tilhørende «gul-hattene», også kalt «de rettskafne» (tibetansk: Dge-lugs-pa, uttalt Gelugpa):

  • Den tibetanske Gelugpa Lama Gungtang Rinpoche (17621823), også kalt Konchok Tenpay Drunme og Gung-thhang bzang dKong-mchog bstan-pa’i sgron-me, skrev en kommentar til teksten med tittelen «En Illuminasjon av den skjulte mening» (Shes Rab Snying Po’i Snags Kyi Rnam Bshad Sbas Don Gsal Ba).[12]
  • Den mongolske Gelugpa Lama Alagsha Tendar Lharampa Ngawang Tendar (1759– ?) skrev en kommentar med tittelen «Juvelens Lys som opplyser meningen: En kommentar til visdommens hjerte» (Shes rab snying po’i grel pa don gsal nor bu’i od).

Kinesiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Den «lille» hjerte-Sūtraen ble to ganger til oversatt kinesisk:

  • Av Kumārajīva (344413) i året 403 e.Kr. med tittelen «Lysets magiske formular i Mahā Prajñāpāramitā Sūtra» (Móhē bānruò bōluómìdà míng zhòu Jīng, 摩訶般若波羅蜜大明呪經).[13]
  • Av Xuán Zăng ved klosteret Yù Huá Gōng (玉華宮) i Jade-blomster Palasset den 8. juli 649 under tittelen «Hjertet av Prajñāpāramitā Sūtra» (Bānruò bōluómìduō xín Jīng, 般若波羅蜜多心經)[14]
Kumārajīvas gjengivelse
姚秦天竺三藏鸠摩罗什译
Yáo-qín-tiān Zhú sān záng jiū mó luó shén yí

Himmelens dynasti Qin.
Oversettelse av en trefoldig samling om den skjulte svane renset hinsides.
照見五陰空。
zhào jiàn wŭ yín kōng
觀世音菩薩。行深般若波羅蜜時。
Guān-shì-yīn púsà xíng shēn bānruò bōluómì shí

Da Bodhisattva Guan-shi-yin satte kursen i den dype Prajñāpāramitā, så hun at de fem skandhas var tomme [for egen eksistens].
度一切苦厄。舍利弗色空故無惱壞相。受空故無受相。想空故無知相。想空故無知相

。想空故無知相。何以故。舍利弗非色異空。非空異色。色即是空。空即是色。
dù yí qiē kŭ ē shĕ lì fú sè kōng gù wú năo huài xiāng shòu kōng gù wú shòu xiāng xiăng kōng gù wú zhí xiāng xíng kōng gù wú zuò xiāng shí kōng gù wú jué xiāng hé yĭ gù

Slik overvinner hun alle sykdommer og lidelse. Form er ikke forskjellig fra tomhet. Tomhet er ikke forskjellig fra Form. Tomhet er ikke noe annet enn Form. Form er ikke noe annet enn Tomhet. Form er nettopp Tomhet. Tomhet er nettopp Form.

受想行識亦如是。舍利弗是諸法空相。不生不滅。不垢不淨。不增不減。
shòu xiăng xíng shí yì rú shì shělì fúshì zhū fă kōng xiāng bù shēng bù miè bù gòu bù jìng bù zēng bù jiăn

Det samme er tilfelle for følelser, forestillinger, impulser og bevissthet. O Shāriputra, egenskapene av Tomhet ved alle fenomener oppstår ikke, forgår ikke, er ikke urene, ikke rene, forøkes ikke, forminskes ikke.
是空法。非過去非未來非現在。是故空中。無色無受想行識。無眼耳鼻舌身意。
shì kōng fă fēi guò qù fēi wèi lái fēi xiàn zài shì gù kōng zhōng wú sè wú shòu xiăng xíng shí wú yăn ěr bí shé shēn yì無色聲香味觸法。無眼界乃至無意識界。無無明亦無無明盡。乃至無老死無老死盡。

無苦集滅道。無智亦無得。
wú sè shēng xiāng wèi chù fă wú yăn jiè năi zhì wú yì shí jiè wú wú míng yì wú wú míng yìn năi zhì wú lăo sĭ wú lăo sĭ jìn wú kŭ jí miè dào wú zhì yì wú de

Derfor, i Tomheten er der ingen former, ingen følelser, forestillinger, impulser, bevissthet. Intet øye, øre, nese, tunge, kropp eller sinn.
Ingen form, lyd, lukt, smak, berøring eller sinn-objekt, intet øye-element, inntil vi kommer til intet element av bevissthet. Ingen uvitenhet og intet opphør av uvitenhet, inntil vi kommer til ingen alderdom og død og intet opphør av alderdom og død. Ingen lidelse, ingen årsak til lidelse, intet opphør av lidelse og ingen vei. Ingen visdom og ingen oppnåelse [av Nirvāna].

以無所得故。菩薩依般若波羅蜜故。心無罣礙。無罣礙故無有恐怖。離一切顛倒夢想

苦惱。究竟涅槃。
yĭ wú suŏ de gù púsà yī bānruò bōluómì gù xīn wú guà ài wú guà ài gù wú yŏu kŏng bù lí yī qiē diān dăo mèng xiăng kŭ năo jiù jìng niè pán

Fordi der ikke er noe å bli oppnådd, har en Bodhisattva, som stoler på Prajñāpāramitā, ingen hindringer i sitt sinn. Fordi der ikke er noen hindringer, har han ingen frykt, og passerer hinsides alle forvirrede forestillinger og oppnår den Ytterste Nirvāna.

三世諸佛依般若波羅蜜故。得阿耨多羅三藐三菩提。
sān shì zhū fó yī bānruò bōluómì gù de ā nòu duō luó sān miăo sān pú tí

Buddhaene av fortiden, nåtiden og fremtiden, har også, ved å ha tiltro til Prajñāpāramitā, oppnådd den Høyeste Opplysning.
故知般若波羅蜜是大明呪。無上明呪。無等等明呪。能除一切苦真實不虛故說般若波

羅蜜呪即說呪曰
gù zhí bānruò bōluómì shì dà míng zhòu wú shàng míng zhòu wú dĕng dĕng míng zhòu néng chú yī qiē kŭ zhēn shí bù xū gù shoū bānruò bōluómì zhòu jí shuō zhòu yuē

Derfor er Prajñāpāramitā det store magiske mantra, det store mantra av opplysning, det høyeste mantra, det usammenlignbare mantra, som i sannhet kan beskytte en mot all lidelse uten å feile. Derfor ytret hun mantraet av Prajñāpāramitā ved å si:

竭帝竭帝 波羅竭帝 波羅僧竭帝 菩提僧莎呵摩訶般若波羅蜜大明呪經
Jié-dì jié-dì Bō-luó-jié-dì Bō-luó-sēng-jié-dì Pú tí sēng suō hē
摩訶般若波羅蜜大明呪經
móhē bānruò bōluómì dà míng zhòu Jīng

GATE GATE PARAGATE PARASAMGATE BODHI SVAHA
Lysets magiske formular i Mahā Prajñāpāramitā Sūtra

Tittelen til Xuán Zăngs oversettelse er en ordrett oversettelse av tittelen Prajñāpāramitā Hrīdaya Sūtra. Oversettelsen til Kumārajīva må også ha vært temmelig ordrett. Hans oversettelser var kjent for å være temmelig konsise.

Den «store» hjertesūtra ble oversatt 6 ganger til kinesisk:

  • Under dynastiet Táng (唐, 618907) ble en oversettelse foretatt av en Inder kalt Fă Yuè Zhòng (法月重) i Kina. Det er den eneste bevarte tekst som han oversatte. Tittelen er «Den hellige teksten Prajñāpāramitā Hjerte-Sūtra med universell tilgjengelig visdom» (Pŭbiàn zhì zàng bānruò bōluómìduō xín Jīng, 普遍智藏般若波羅蜜多心經)[15]
  • Av Zhì Huì Lún (智慧輪) under dynastiet Tang (唐, 618-907). Den har samme tittel som oversettelsen til Xuán Zăng.[17]
  • Av Fă Chéng (法成) under dynastiet Tang (唐, 618-907). Den har samme tittel som oversettelsen til Xuán Zăng.[18]
  • Av en ukjent oversetter under tittelen «Skildring av lydene (yīn) i to-linjers rimvers med anti-tese versepar (duìzì), som snur mønstrene, i Prajñāpāramitā Hjerte-Sūtra’en» – Táng fàn fān duìzì yīn bānruò bōluómìduō xín Jīng (唐梵翻對字音般若波羅蜜多心經).[19]
  • Av Dānāpala 985 e.Kr. under tittelen «Buddhas hellige lære, mor til Buddha, Prajñāpāramitā Sūtra» – Fóshuō Shèng fómŭ Bānruò bōluómìduō Jīng (佛説聖佛母般若波羅蜜多經).[20]

Dānāpalas oversettelse består egentlig av tre mindre Prajñāpāramitā-tekster: Hjertesūtraen, Prajñāpāramitā med noen få ord [T.257 852-854] og «Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse» (Ekāśarimata nāma Sarva Tathāgathā Prajñāpāramitā) [T.257 852].

Oversettelsen av en ukjent forfatter, ligner oversettelsene til Dānāpala, Fă Chéng og Zhì Huì Lún, men ikke de andre.

Japanske versjoner[rediger | rediger kilde]

Hjertesūtra’en kom tidlig til Japan fra Kina. To japanske versjoner mangler ethvert sidestykke i noen bevart kinesisk oversettelse.

  • «Den hvite veiens tempelversjon», messet av de troende i Jōdo Shinshū (淨土眞宗) «Det Sanne Rene Land», er oppkalt etter den «hvite veien mellom to elver». Shàn Dăo (善導, 613-681, Japansk: Zendo), Kinas 4. patriark av Det Rene Lands skole, ble berømt for sin lignelse om de to dødelige elvene og den trange, hvite veien til det Rene Land.
  • Maka Hannya Haramitta Shingyo, messet daglig i klostre av Sōtō-grenen av Zen, er en annen variant.

Kinesiske eksegeser[rediger | rediger kilde]

Dynastiet Táng[rediger | rediger kilde]

Den eksegetiske tradisjon til denne teksten i Kina er enorm. Fra dynastiet Táng (唐, 618-907) er 10 kommentarer bevarte, men vi må anta at det opprinnelige antall var flere hundre. To kommentarer til Xuán Zăngs oversettelse ble gjenoppdaget i begynnelsen av 1900-tallet i den Sentral-Asiatiske byen Dun Huang:

  • Bānruò bōluómìduō xín Jīng Huán Yuán Shū (般若波羅蜜多心經還源述)[21]
  • Xiá zhù bōluómìduō xín Jīng (挾註波羅蜜多心經)[22]

Fra Táng-dynastiet er det også bevart 8 kommentarer, skrevet av innflytelsesrike skikkelser innenfor kinesisk mahāyāna-buddhisme:

  • Kuí Jī (窺基, 632-682), fra den øst-asiatiske varianten av Yogāchāra, skrev Bānruò bōluómìduō xín Jīng Yōu Shù (般若波羅蜜多心經幽賛).[23]
  • Fă Záng (法藏, 643-712), den tredje patriark av Huá-yán Zōng, skrev kommentaren Bānruò bōluómìduō xín Jīng Luè Shū (般若波羅蜜多心經略疏), en kommentar til Xuán Zăngs oversettelse.[24]
  • Yuán Zè (圓測) skrev Fóshuō Bānruò bōluómìduō xín Jīng Zàn (佛説般若波羅蜜多心經賛)[25]
  • Huì Jìng (慧淨) fra Madhyamika-skolen, som hjalp Xuán Zăng med sine oversettelser, skrev Bānruò xín Jīng Shū (般若心經疏).[26]
  • Jìng Mài (靖邁) skrev Bānruò xín Jīng Shū (般若心經疏)[27]
  • Míng Kuàng (明曠) skrev Bānruò xín Jīng Shū (般若心經疏).[28]
  • Fă Yì Shū (法義疏) og Jiè Xī Shuō (仲希說) skrev Bānruò xín Jīng luè shū xiăn zhèng Jì (般若心經略疏顯正記)[29]
  • Huì Zhōng Zhuó (慧忠著) og Dào Kăi Huái Zhēn Shù (道楷懷琛述) skrev Bānruò xín Jīng sān zhù (般若心經三注)[30]

Dynastiet Zhōng Tiān Zhú (中天竺) – «Den Himmelske Sol»[rediger | rediger kilde]

En kommentar er bevart fra denne perioden:

  • Tí Pó (提婆): Bānruò xín Jīng Zhù (般若心經註)[31]

Ukjent periode[rediger | rediger kilde]

  • Ukjent forfatter: Bānruò xín Jīng Zhù Jiĕ (般若心經註解) i to bokruller.[32]

Dynastiet Sòng (宋, 9601280)[rediger | rediger kilde]

Fra denne perioden er det bevart 6 eksegeser:

  • Shí Huì (師會): Bānruò xín Jīng luè shū lián zhū Jì (般若心經略疏連珠記), en kommentar til Xuán Zăngs oversettelse.[33]
  • To kommentarer av Shŏu Qiān (守千): Bānruò xín Jīng Yōu zàn tiān găi kē (般若心經幽贊添改科)[34] og Bānruò xín Jīng Yōu zàn kō tóng jì (般若心經幽贊崆峒記).[35]
  • To kommentarer av Zhì Yuán (智圓): Bānruò xín Jīng Shū (般若心經疏)[36] og Bānruò xín Jīng Shū Yí Móu Chāo (般若心經疏詒謀鈔)[37]
  • Dào Lóng (道隆) skrev Bānruò xín Jīng Zhù (般若心經注)[38]

Dynastiet Míng (明, 13681644)[rediger | rediger kilde]

Fra Míng-dynastiet er det bevart 27 eksegeser til hjertesūtraen:

  • Kommentar av Zōng Lè (宗樂) og Rú Qĭ (如起): Bānruò bōluómìduō xín Jīng Zhù Jiĕ (般若波羅蜜多心經註解)[39]
  • Qián Qiān Yì (錢謙益): Bānruò xín Jīng luè shū xiăo chāo (般若心經略疏小鈔)[40]
  • Sòng Lián Wén (宋濂文): Bānruò xín Jīng Jiĕ Yì Jié Yào (般若心經解義節要).[41]
  • Fire kommentarer av Zhēn Kĕ (真可): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經注解),[42] Bānruò xín Jīng Zhí Tán (般若心經直談),[43] Bānruò xín Jīng Yào Lùn (般若心經要論)[44] og Bānruò xín Jīng Shuō (般若心經說).[45]
  • To kommentarer av Guān Guāng (觀光): Bānruò xín Jīng Shì Yì (般若心經釋義)[46] og Bānruò xín Jīng Shì Yì (般若心經釋疑)[47]
  • Dé Qīng (德清): Bānruò xín Jīng Zhí Shuō (般若心經直說).[48]
  • Lĭ Zhì (李贄): Bānruò xín Jīng Tí Gāng (般若心經提綱).[49]
  • To kommentarer av Lín Zhào Ēn (林兆恩): Bānruò xín Jīng Shì Luè (般若心經釋略)[50] og Bānruò xín Jīng Gài Lùn (般若心經概論).[51]
  • Hóng Ēn (洪恩): Bānruò xín Jīng Shuō (般若心經說).[52]
  • Zhū Wàn Lĭ (諸萬里): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經註解).[53]
  • Tōng Róng (通容): Bānruò xín Jīng Zhuó Lún Jiĕ (般若心經斲輪解).[54]
  • Dà Wén (大文): Bānruò xín Jīng Zhèng Yăn (般若心經正眼).[55]
  • Hóng Lì (弘麗): Bānruò xín Jīng Kāi Dù (般若心經開度).[56]
  • Zhèng Xiāng (正相): Bānruò xín Jīng Fā Yĭn (般若心經發隱)[57]
  • Dà Huì (大慧): Bānruò xín Jīng Jì Jué (般若心經際決)[58]
  • To kommentarer av Hóng Zàn (弘贊): Bānruò xín Jīng Tiān Zú (般若心經添足)[59] og Bānruò xín Jīng Guàn Yì (般若心經貫義).[60]
  • Zhì Xù (智旭): Bānruò xín Jīng Shì Yào (般若心經釋要)[61]
  • Guān Héng (觀衡): Bānruò xín Jīng Xiăo Tán (般若心經小談)[62]
  • Yì Zhèng (益證): Bānruò xín Jīng Yī Guàn Shū (般若心經一貫疏)[63]
  • Yuán Xián (元賢): Bānruò xín Jīng Zhĭ Zhăng (般若心經指掌)[64]
  • Hé Dào Quán (何道全): Bānruò xín Jīng Zhù Jiĕ [Shì Chēng wú qòu zi zhù jiĕ xín Jīng] (般若心經註解 [世稱無垢子註解心經])[65]

Dynastiet Qīng (清, 16441911)[rediger | rediger kilde]

Fra dynastiet Qīng har vi fått overlevert 16 kommentarer til hjertesūtraen:

  • Wáng Qĭ Lóng (王起隆): Bānruò xín Jīng Dà Yì Fù Zuō Gài (般若心經大意 附撮概)[66]
  • Xú Chāng Zhì (徐昌治): Bānruò xín Jīng Jiĕ (般若心經解)[67]
  • Dào Pèi (道霈): Bānruò xín Jīng Qĭng Yì Shuō (般若心經請益說)[68]
  • Jiè Zhī Píng (仲之屏): Bānruò xín Jīng Zhù Shù (般若心經註疏)[69]
  • Hán Shì (函是): Bānruò xín Jīng Lùn (般若心經論)[70]
  • Sūn Niàn Qú (孫念劬): Bānruò xín Jīng Huì Zuăn (般若心經彙纂)[71]
  • Dà Diān Zŭ Shí (大顛祖師): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經註解)[72]
  • Fú Yòu Dĭ Jūn (孚佑帝君): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě Fù Lŭ Zŭ Shī Jiàng Sān Shí Èr Zì Jié (般若心經註解 附呂祖師降三十二次偈)[73]
  • To kommentarer av Xù Fă (續法): Bānruò xín Jīng Shì Guăn Jiě (般若心經事觀解)[74] og Bānruò xín Jīng Lĭ Xìng Jiě (般若心經理性解)[75]
  • To kommentarer av Xíng Mĭn (行敏): Bānruò xín Jīng Rúshì Jīng Yì (般若心經如是經義)[76] og Bānruò xín Jīng Zhù Jiăng (般若心經註講)[77]
  • Wáng Zé Shēng (王澤泩): Bānruò xín Jīng Jù Jiě Yì Zhí (般若心經句解易知)[78]
  • Xú Huái Tíng (徐槐廷): Bānruò xín Jīng Jiě Yì (般若心經解義)[79]
  • Jìng Zhĭ (敬止): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經註解)[80]
  • Xiè Chéng Mó (謝承謨): Bānruò xín Jīng Yì Jiě (般若心經易解)[81]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Conze: The Large Sutra on Perfect Wisdom, side 60-66
  2. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 57, tekst nr 2203A
  3. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 57, tekst nr 2203B
  4. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 197, tekst nr 3818
  5. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 197, tekst nr 3821
  6. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 197, tekst nr 3819
  7. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 197, tekst nr 3820
  8. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 197, tekst nr 3822
  9. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 197, tekst nr 3823
  10. ^ Derge Kenguyr, Shes Rab, Bind 34, tekst nr 21.
  11. ^ Lhasa Kenguyr, folioene 259A-261A, tekst nr 21.
  12. ^ Gsung ’Bum («Samlede verker» av tibetanske og mongolske mystikere), tekst nr 904
  13. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 250
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 21
  14. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 251
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 23
  15. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 252
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 1, tekst nr 11, s. 705
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 65, tekst nr 1390
  16. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 253
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 1, tekst nr 10, s. 704
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 66, tekst nr 1519
  17. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 254
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 87, s. 1004-
  18. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 255
  19. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 256
  20. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 257
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 67, tekst nr 1551
  21. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 85, tekst nr 2746
  22. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 85, tekst nr 2747
  23. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1710
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 436-479
  24. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1712
  25. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1711
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 635-655
  26. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 411-424
  27. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 425-436
  28. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 656-660
  29. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 679-713
  30. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 781-793
  31. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 629-635
  32. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 101-151
  33. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1713
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 34, 10, s. 101-151
  34. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 479-516
  35. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 516-629
  36. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 660-667
  37. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 667-679
  38. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 793-798
  39. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1714
  40. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 713-781
  41. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 798-810
  42. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 810-813
  43. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 813-815
  44. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 815-819
  45. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 819-821
  46. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 821-825
  47. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 825-842
  48. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 842-848
  49. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 848-849
  50. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 849-858
  51. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 858-869
  52. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 869-870
  53. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 870-876
  54. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 876-889
  55. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 889-893
  56. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 893-903
  57. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 903-913
  58. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 913-920
  59. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 920-935
  60. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 935-940
  61. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 940-943
  62. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 943-
  63. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 1-14
  64. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 14-19
  65. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 71-151
  66. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 19-24
  67. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 24-32
  68. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 32-39
  69. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 39-44
  70. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 44-45
  71. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 45-67
  72. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 67-71
  73. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 151-159
  74. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 930-946
  75. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 946-953
  76. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 953-959
  77. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 959-965
  78. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 965-976
  79. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 976-984
  80. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 984-988
  81. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 988-

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edward Conze: Buddhist Wisdom. Containing The Diamond Sutra and The Heart Sutra, George Allen and Unwin Ltd., 1958, Random House, Inc., 2001, ISBN 0-375-72600-4
  • Edward Conze: The Large Sutra on Perfect Wisdom with the divisions of the Abhisamayālañkāra, University of California Press, 1975, ISBN 0-520-05321-4

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]