Shingon-shū

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Garbhadhatu (sanskrit) bzw. Taizo-kai (jp.) - Mandala

Shingon-shū (japansk: シンゴンシュウ, Mantra-skolen) er en japansk buddhistisk tradisjon som tilhører vajrayana-retningen. Tradisjonen ble grunnlagt i året 807 av Kūkai (774-835) – også kalt Kōbō Daishi (stormester i spredning av læren). I Japan er Shingon, sammen med Tendai-tradisjonen kjent som Mikkyo, den «hemmelige læren» eller «hemmelig buddhisme». Beskrivelsen esoterisk buddhisme er ofte brukt om disse tradisjonene. Shingon-shu-tradisjonen har opphav i den kinesiske Mizong-skolen (den esoteriske skolen) og er en av de mest betydningsfulle tradisjonene i japansk buddhisme.

Historie[rediger | rediger kilde]

Munken Kukai reiste til Kina omtrent i år 804 på oppdrag fra den japanske keiseren, studerte buddhisme i to år fra 804 til 806. Før han reiste hjem utviklet han en egen syntese av esoterisk lære og praksis med Buddha Vairocana som sentral identifikasjon. Han ble abbed for et kloster i Kyoto og hadde dermed muligheten til å spre sin lære. I 819 grunnla han et eget kloster i en fjellside sørvest for Kyoto. I dag har Shingon-shu 12 millioner tilhengere og er den største buddhistiske tradisjonen i Japan.

Spesielle kjennetegn[rediger | rediger kilde]

  • Den kosmiske buddhaen (Adibuddha) Vairocana har sentral betydning.
  • Et svært komplekst læresystem.
  • Bruken av mantraer og meditasjon, spesielt A-Jikan, meditasjon over A som det viktigste mantraet.
  • De viktigste skriftene er Dainichi-kyo (Mahavairocana sutra), og Kongocho-gyo (Vajrashekhara sutra) som sammenfatter det første trinnet i den systematiske læren og praksisen i Shingon-shu. To Mandalaer, diamantrikets Mandala (Vajradhatu) og livmorrikets mandala (Garbhakosadhatu) er svært betydningsfulle.

Lære[rediger | rediger kilde]

munken Kukai

Kukai skrev 50 verk om Shingon-læren, og i disse verkene forklarer han tradisjonens spesielle systematikk. Det mest betydningsfulle verket er Sokushin-jobutsugi, "Læren om å bli buddha i egen kropp under jordisk tilværelse". Etter overleveringen skal Buddha Vairocana selv ha diktert disse sutraene. Den historiske buddha Shakyamuni blir i Shingon-shu sett som en manifestasjon av Vairocana. I foreningen av den kosmiske Buddha Vairocana med Dharmakayaen (den ultimate virkeligheten), utviklet Kukai en erketype som inneholder den ikke-duale foreningen av hele tilværelsen. Tanken er at Buddha Vairocana bor i alle jordiske fenomener. Målet i Shingon-shu er å forene seg selv med Buddha Vairocana under meditasjon for å erfare direkte innsikt i den ultimate virkeligheten (dharmakaya). Nødvendige forutsetninger for det er innvielse i den hemmelige læren av Shingon-shu, som blant annet omfatter hemmelige Tantra-ritualer og bruk av mantraer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kukai, Kakuban and Rolf W. Giebel, Shingon Texts (BDK English Tripitaka), Numata Center for Buddhist Translation & Research 2006
  • Ryuichi Abe, "The Weaving of Mantra: Kukai and the Construction of Esoteric Buddhist Discourse" Columbia University Press 1999
  • Snodgrass Adrian, "The Matrix and Diamond World Mandalas in Shingon Buddhism", Aditya Prakashan, India 1997
  • Taiko Yamasaki, "Shingon. Der Esoterische Buddhismus in Japan", Zürich und München (Theseus) 1990, ISBN 3-85936-032-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]