Middelalderkinesisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (kinesisk: 中古漢語; pinyin: Zhōnggǔ hànyǔ) er en historisk form og gren av dagens kinesisk. Det ble talt i de østre delene av det nåværende Fastlandskina. Det var talemål under tidsperioden 600-900 e.Kr, og ble dermed benyttet for eksempel under Song-dynastiet.

Middelalderkinesisk kan inndeles i en tidligere og en senere periode. Overgangen mellom tidlig middelalderkinesisk og sen middelalderkinesisk anses å ha skjedd i midten av Tang-dynastiet da det fant sted en rekke fonologiske endringer.