Dzogchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dzogchen (tib: rdzogs pa chen po; kort: rdzogs chen) «Den store fullkommenhet» , også kalt Atiyoga eller Mahasandhi, er betegnelsen for læresystemer, som tradisjonelt bli undervist i nyingma-skolen i tibetansk buddhisme og i bøn-tradisjonen som Essenz av læren buddhas. Overdragelsen av læren finnes også i sakya-, kagyu- og gelug-skolen, men mahamudra-overdragelsen har i disse skoler mer betydning enn dzogchen. Det finnes et dzogchen-kloster i tibet, som tilhører til de seks høye klostrene i nyingma-skolen.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Bøn[rediger | rediger kilde]

Etter overlevering i bøn-tradisjonen ble dzogchen undervist for første gang av mesteren Shenrab Miwoche omtrent 18.f.kr. i sentral-asia. Mesteren Gyerchen Nangzher Lodpo underviste Dzogchen for første gang i tibet. I bøn gjelder dzogchen som den høyeste av ni veier i læresystemet. Bøn-dzogchen ble oppretthold som en selvstendig læresystem til idag.

Nyingma[rediger | rediger kilde]

Dzogchen, som det ble undervist i nyingma-skolen, påberoper seg å stamme fra mesteren Garab Dorje som levde i det 6.århundre. Han var etter nyingma-overlevering den første menneskelige lærer som underviste dzogchen. Før ble det undervist av adi-buddhaen Samantabhadra til buddhaen Vajrasattva. Vajrasattva overførte læren direkte til Garab Dorje i en ren vision. Garab Dorje underviste munkene Manjushrimitra og Sri Singha. Den siste overførte læren foruten Jnanasutra også til Padmasambhava og Vimalamitra som overførte læren til mange elever sammen med læreren Vairocana under innførselen av buddhismen i Tibet i det 8. århundre. Det finnes idag mange dzogchen-tradisjoner innen nyingma-skolen som kan påberoper seg på Padmasambhava eller Vairocana som utgangspunkt av overdragelsen.[1]

Selv om man kan tilknytte dzogchen historisk til disse to religiøse tradisjonene, er dzogchen i seg selv ikke en religiøs lære, fordi i sin direkthet skjærer dzogchen gjennom alle religiøse konsept og inneholder adgangen til den umiddelbare erfaring av ikke-dualitet.


Lære[rediger | rediger kilde]

Tibetisk bokstave "A", symbolet for regnbuekroppen
Dzogchen er den spirituelle essensen av all buddhistisk lære. Dzogchen er veien til selv-realisering, og viser ens virkelig tilstand hinsidig dualistike erfaringer. Den sanne naturen av menneskene er klart, lysfullt og bevisst, ikke berørt av tankene og emosjonene.“
Dzogchen-mesteren Namkhai Norbu i „Dzogchen the way of Light

En blant mange grensepsrengende resultat av Dzogchen praksis er regnbuekroppen (ja lu). Gjennom manifestering av regnbuekroppen, oppløser en Dzogchen mester kroppen sin i døden over en tidsperiode av en uke i essensen av elementene, lys. Kun tenner, hår og negler bli tilbake som urene deler av kroppen som ikke kan transformeres i denne prosessen. Mestrene fra forskjellige tradisjoner skal har vist denne slags realisasjon gjennom århundrene inntil det 20. århundret. Blant disse var selvfølgelig de store mestrene fra opprinnelsesperioden, men også i vår tid finnes det mestre som har demonstrert regnbuekroppen. Blant disse var den kjente Dzogchen mesteren fra Bön-tradisjonen Shardza Tashi Gyaltsen som hadde elever fra alle tradisjoner. Han skal ha manifestert regnbuekroppen i året 1933.[2] Nyingma Lama Khenpo Achung (*1918) skal ha vist den samme realisasjon ved sin død i året 1998.

For å få erkjenne den opprinnelige og naturlige tilstanden hensidig dualitet er det nødvendig å få undervisning av en Dzogchen mester.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dudjom Rinpoche, The Nyingma School of Tibetan Buddhism - It's Fundamentals & History, Wisdom Publ. Boston 1991, Kap.7 The Lineage of Atiyoga, the Great Perfection s.490f
  2. ^ Shardza Tashi Gyaltsen, Lopon Tenzin Namdak, Heartdrops of Dharmakaya, (Snow Lion Publ.2002) p26f

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • De to tekstene Den store fullendelse og Innføringen i den høyeste sannhet er utgitt på norsk i antologien Tibet, 2005
  • Anyen Rinpoche: The Union of Dzogchen and Bodhichitta. Snow-Lion-Publications, Ith.N.Y. 2006, ISBN 1-559-39248-7
  • Bru-sgom rGyal-ba g.yung-drung: The Stages of A-Khrid Meditation – Dzogchen Practice of the Bon-Tradition, Library of Tibetan Works and Archives. Dharamsala 1996, ISBN 81-86470-03-4
  • Dudjom Lingpa: Buddhahood Without Meditation, A Visionary Account known as Refining Apparent Phenomena. Padma Publishing, Junction City 1994, ISBN 1-881847-07-1
  • John Myrdhin Reynolds: Self-Liberation through seeing with naked awareness. Snow Lion Publications, Ithaca-New York 2000, ISBN 1-559-39144-8
  • Longchen Rabjam: A Treasure Trove of Scriptual Transmission, a Commentary on The Precious Treasury of the Basic Space of Phenomena. Padma Publishing, Junction City 2001, ISBN 1-881847-30-6
  • Norbu, Chögyal Namkhai (1999). The Crystal and The Way of Light: Sutra, Tantra and Dzogchen. Snow Lion Publications
  • Norbu, Chögyal Namkhai (1992). Dream Yoga and the Practice Of Natural Light editor Michael Katz. Ithaca, NY: Snow Lion Publications. ISBN 1-55939-007-7
  • Norbu, Chögyal Namkhai (2000). Dzogchen: The Self-perfected State. Snow Lion Publications. ISBN 1-55939-057-3Namkhai Norbu: Dzogchen – The way of light
  • Nudan Dorje, James Low: Being Right Here – A Dzogchen Treasure Text of Nuden Dorje entitled The Mirror of Clear Meaning. Snow Lion Publications, Ithaca-New York 2004, ISBN 1-559-39208-8
  • Padmasambhava: Advice from the Lotus-Born. Rangjung Yeshe Publications, Hongkong 1994, ISBN 962-7341-20-7
  • John Myrdhin Reynolds: The Golden Letters. Snow Lion Publications, Ithaca New York 1996, ISBN 1-559-39050-6
  • Shardza Tashi Gyaltsen/Lopon Tenzin Namdak: Heartdrops of Dharmakaya. Snow Lion Publications(Inneholder forklaringer av vitner som var til stede da Shardza Tashi Gyaltsen har vist regnbuekropp-fenomenet)