Keiser Taizong av Tang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Keiser Taizong (på tronen). Samtidsportrett ved Yan Liben, utsnitt av maleriet Keiser Taizong mottar sendeferden fra Tibet, fra 641.

Keiser Taizong av Tang (唐太宗, Táng Tàizōng, født 599, død 10. juli 649) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 627 til 649. Han valgte Zhenguan som sin regjeringstids eranavn.

Taizong var sønn av Lǐ Yuān og hans personlige navn var Lǐ Shìmín (李世民). Han stod bak flere av farens fremganger og var kommandant for farens tropper allerede ved erobringen av Chang'an i 617, en erobring som førte til Sui-dynastiets fall.

Det kom snart til bitter strid mellom ham og den egentlige kronprinsen, Li Jiancheng, uten at faren gav ham tilstrekkelig vern. Da han forstod at hans liv stod i fare, drepte han personlig kronprinsen under et håndgemeng ved Xuanwumenporten, samtidig som hans adjutant tok livet av en yngre av hans brødre (juli 626). Begge prinsenes familier ble sjaltet ut, folket ble begeistret over generalamnesti og forbigående skatteletter, og faren ble tvunget til avgang.

Samme år rykket göktürkene under Khan Xieli (regj. 619–630) frem for å avkreve kineserne tributt. Taizong – i mellomtiden keiser – forkastet et forslag om å forskanse seg med sine få tropper i hovedstaden, og rykket istedet frem mot khanen, mot ved Bianbroen over Weifloden. Med en bløff lyktes det ham å få Xieli till å trekke seg tilbake – og i 629/30 ble han til slutt avsatt og tatt til fange av kinesiske styrker.

Taizong gikk for å være vidsynt og rettvis. Han tøylet sine ærgjerrige adelige hærførere ved holde dem travelt opptatt og sende dem ut på militære øvelser. Han foretrakk å utnevne militære fra de lavere sosiale sjikt og overdro dem også tidsmessig avgrensede kommandoer f.eks. ved rikeys nordgrenser.

Hans far, keiser Gaozu, hadde latt forvaltningen vokse seg stor blant annet for å kunne tilfredsstille mange tidligere opprørskledere ved å gi dem stillinger i styret av riket. Dette var etter hans mening nødvendig under regimeskiftet. Men da Tangstyret satt trygt, kunne Taizong reorganisere og stramme inn på forvaltningsapparatet. I dette øyemed fikk han den keiserlige embedsmannseksamen inn i en form som tilsa at kun ti prosent av kandidatene bestod prøvene.

Selv om han ikke stod buddhismen nær på noen måte, mottok Taizong den bereiste munken Xuanzhang ved hoffet.

Under hans siste regjeringsår kom han på avstand fra sine rådgivere på grunn av misbilligelsen de hadde overfor hans stadige kriger. Han motok i 635 også den persoskle (syro-orientalske) geistlige Alopen og tillot ham å organisere den syro-orientalske kirke i Kina, blant annet ved å bygge kristne klostre.

På Taizongs tid seilte de kinesiske djunker så langt som til Afrika.