Xuanzang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xuanzang på vei til India

Xuanzang (kinesisk: 玄奘, pinyin: Xuánzàng, Wade-Giles: Hsiuan-tsang, opprinnelig Chen Yi, født ca. 602 nær Luoyang i Kina, død 664), var en kinesisk buddhistmunk. Han ble født i provinsen Henan i en konfuciansk familie. Han dro i 627 til India der han i 17 år studerte under buddhistiske læremestre, bl.a. ved det buddhistiske akademiet i Nalanda.

Portrett av Xuanzang; veggmaleri fra 800-tallet i Mogaogrottene.

Etter gjenkomsten oversatte han viktige buddhistiske sutraer fra sanskrit til kinesisk. Han kom til Tang-Kinas hovedstad Chang'an i 657, og med støtte fra keiser Taizong ble det etterhvert 1.330 hellige buddhistiske dokumenter på kinesisk.

I det øvrige var Xuanzang særlig interessert i yoga, og han anses som grunnlegger av den buddhistisk-filosofiske retning som kalles Faxiang, hvis første patriark ble hans mest fremstående elev, Kuji.

For de fleste er Xuanzang idag kanskje kjent fremst som hovedperson i Mingromanen Reisen mot Vest.

Selv skrev han på keiserlig befaling i 646 ned sine inntrykk fra reisen til India under tittelen «Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet» (大唐西域記, Da Tang Xiyu Ji). Boken er i dag en av de viktigste historiske kilder om India på 700-tallet.

Hans skrifter ble oppbevart i Den store villgåspagode i Xi'an; den ble bygd for nettopp dette formål.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sally Hovey Wriggins: Xuanzang: A Buddhist Pilgrim on the Silk Road. Westview Press, 1996. Revidert og oppdatert som The Silk Road Journey With Xuanzang. Westview Press, 2003. ISBN 0-8133-6599-6.
  • Thomas Watters: On Yuan Chwang’s Travels in India. Opptrykk: Hesperides Press, 1996. ISBN 978-1406713879.
  • Stanislas Julien: Memoires sur les contrées occidentales. Paris, 1857.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]