Fazang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fazang (kinesisk: 法藏, pinyin: Fāzàng, Wade-Giles: Fa-tsang, født 643, død 712), tidvis kalt Xiánshŏu Fǎzàng (pinyin: 賢首法藏), var en kinesisk buddhistisk munk under Tang-dynastiet, som på grunn av sitt arbeid med å konsolidere og popularisere den kinesiske mahāyāna-buddhistiske retningen Huayan zong, regnes som den tredje av skolens fem patriarker.

Fǎzàng betyr ordrett «dharmas oppbevarer». I Korea er han kjent under navnet Beopjang (hangul: 법장, McCune-Reischauer: Pŏpjang), i Japan som Hōzō (katakana: ホウゾウ) og i Vietnam som Pháp tạng.

I løpet av sitt liv skal Fǎzàng ha forfattet mer enn hundre tekster av varierende størrelse. Den kinesiske buddhistiske kanon har bevart 29 tekster som bærer hans navn, hvorav 22 finnes i Taishō Shinshū Daizokyō, mens syv tekster bare forekommer i Dainippon Zokuzōkyō.

Fǎzàng forfattet en av de tre viktigste kommentarene til Ashvagoshas tekst vekkelsen av mahāyāna-troen, under tittelen «kommentar til vekkelsen av mahāyāna-troen» (kinesisk: 大乘起信論義記, pinyin: Dàshèng qǐxìnlùn yìjì).[1] I 2004 ble den utgitt i engelsk oversettelse.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 44, tekst nr 1846,
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 71, s. 771-871,
    Nanjio, tekst nr 1625
  2. ^ Fǎzàng (oversettelse av Dirck Vorenkamp): An English Translation of Fa-Tsang's Commentary on the Awakening of Faith, Edwin Mellen Press, University of Virginia, 2004, ISBN 0-7734-6373-9, ISBN 978-0-7734-6373-8