Den kinesiske buddhistiske kanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den kinesiske buddhistiske kanon (大藏經; Kantonesisk: Dai Zorng Ging; Mandarin: Dà Zàng Jīng; koreansk: Dae Jang Kyung; japansk: Daizōkyō; vietnamesisk: Đại Tạng Kinh) er en fellesbenevnelse på kanoniske buddhistiske tekster i Kina, Korea og Japan. Dà Zàng Jīng betyr «det store skattkammer av tekster», og omfatter tekster fra både de tidlige buddhistiske skolene såvel som mahāyāna-skolene.

Den første trykte utgave i Szechuan i årene 972983 e.Kr. bestod av 1,076 tekster i 480 bind. Den ble etterfulgt av mange forskjellige utgaver på forskjellige steder og til forskjellige tider. [1] De to mest brukte utgavene idag er Taishō Shinshū Daizokyō og Dainippon Zokuzōkyō.

Tripitaka Koreana[rediger | rediger kilde]

Trykt kinesisk sūtraside fra Sòng dynastiet

Tripitaka Koreana fra 1200-tallet er verdens største og eldste intakte kinesiske buddhistiske kanon, og er uten noen kjent skrivefeil i dens 52 382 960 tegn, mer enn 1514 titler og 6 568 bind. 19 tekster i Tripitaka Koreana er ikke tilstede i Taishō Shinshū Daizokyō, omtalt nedenfor.

Dàmíng sānzáng shèngjiào mùlù[rediger | rediger kilde]

Dàmíng sānzáng shèngjiào mùlù (大明三藏聖教目錄) var grunnlaget for katalogen over 1662 kinesiske buddhistiske tekster, publisert av Bunyiu Nanjio (18491927) i 1883.[1] Katalogen ble brukt av sinologer på 1800-tallet og i store deler av 1900-tallet, og refererer til 17 tekster som ikke finnes i versjonene nedenfor.

Dainippon Zokuzōkyō[rediger | rediger kilde]

Dainippon Zokuzōkyō (卍大日本續藏經), «Skattkammeret av buddhistiske tekster, samlet i Japan» (19121922), ofte forkortet Zokuzokyō eller 卍, består av 150 bind og inneholder 1684 tekster.

Dainippon Zokuzōkyō kalles ofte et «supplement» til Taishō Shinshū Daizokyō. De to utgavene overlapper hverandre; mange tekster i Dainippon Zokuzōkyō finnes også i Taishō Shinshū Daizokyō.

Dainippon Zokuzōkyō er rik på eksegeser til mahāyāna-sūtraer av kinesiske buddhister og som ikke er bevart andre steder. Den utgjør (sammen med Taishō Shinshū Daizokyō) den primære referanse til Øst-Asiatisk buddhisme, både blant buddhister og filologer.

Taishō Shinshū Daizokyō[rediger | rediger kilde]

Taishō Shinshū Daizokyō (大正新修大藏經), «Buddhistisk kanon publisert under (den japanske) Taishō-æraen (19121926)», ofte forkortet Taishō (大正), er en tekstsamling i 100 bind som ble samlet av Takakusu Junjirō (高楠順次郎 ,18661945) og Watanabe Kaikyoku (渡辺海旭, 18721932).[2]

I bind 1–55 (1924) er tekstene fra den eldre kinesiske kanon arrangert mer systematisk, etterfulgt av japanske tekster i bind 56–84 (19291932), tekster fra Dunhuang i bind 85 (1932) og bind 86–100 (19321935).

Tekstsamlingen baserer seg på kinesiske tekster i eldre japanske manuskripter (fra det 8. århundre og fremover) og Tripitaka Koreana.

Bind 1–4: Âgamas og Jātakas[rediger | rediger kilde]

Den første seksjonen av Taishō Shinshū Daizokyō (bind 1–2) inneholder lange, mellomstore, blandede og små āgamas (Nikāya sūtraer), samt enkelte tekster som tilsvarer deler av Pāli Khuddaka. Den andre seksjonen (bind 3–4) inneholder Jātakas, omtaler Buddhaenes forskjellige liv, og inneholder fabler og lignelser.

# Seksjon Bind Tekst nr
1 Âgamas (Âhán bù 阿含部) 1–2 1–151
2 Jātakas (Bĕn yuán bù 本緣部) 3–4 152–219

Bind 5–17: Sūtra[rediger | rediger kilde]

De buddhistiske sūtraene er fordelt på syv seksjoner (seksjon 3–9) i tekstsamlingen. Seksjon 3 (bind 5–8) består av kinesiske oversettelser av den omfattende prajñāpāramitā-litteraturen. Seksjon 4 (mesteparten av bind 9) består av Lotussūtraen og beslektede tekster. Seksjon 5 (resten av bind 9 og bind 10) inneholder Avataṃsaka sūtraen, og enkelt-kapitler fra denne teksten i ulike oversettelser, samt beslektede tekster. Seksjon 6 (bind 11) inneholder de 49 tekstene i den kinesiske versjonen av Ratnakūţa sūtra og beslektede tekster. Seksjon 7 (bind 12) består av Mahāparanirvāna sūtra og beslektede tekster. Noen buddhister regner disse tekstene som en del av Ratnakūţa sūtra. Seksjon 8 (bind 13) – «den store forsamling» (Dàjí bù, 大集部), består av Mahāsamnipāta sūtra og beslektede tekster. Seksjon 9 (bind 14–17), «seksjonen med samling av sūtraer», består av diverse sūtraer, for det meste mahāyāna-sūtraer

# Seksjon Bind Tekst nr
3 Prajñāpāramitā (Bânruò bù 般若部) 5–8 220–261
4 Lotus sūtra avdelingen (Făhhuá bù 法华部) 9 262–276
5 Avataṃsaka sūtra avdelingen (Huáyán bù 华严部) 9–10 277–309
6 Ratnakūţa sūtra avdelingen (Bǎojī bù 寶積部) 11 310–320
7 Mahāparanirvāna sūtra avdelingen (Nièpán bù 涅槃部) 12 321–396
8 Mahāsamnipāta sūtra avdelingen (Dàjí bù 大集部) 13 397–424
9 Jīng jí bù 經集部 (del 1) 14 425–584
9 Jīng jí bù 經集部 (del 2) 15 585–655
9 Jīng jí bù 經集部 (del 3) 16 656–720
9 Jīng jí bù 經集部 (del 4) 17 721–847

Bind 18–21: Tantra (Vajrayāna)[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen omfatter tekster fra den hemmelige eller esoteriske buddhismen, og består av Vajrayāna sūtraer, Tantraer, rituelle manualer og dharanis.

Seksjon Bind Tekst nr
Mì Jiào bù 密教部 (del 1) 18 848–917
Mì Jiào bù 密教部 (del 2) 19 918–1029
Mì Jiào bù 密教部 (del 3) 20 1030–1198
Mì Jiào bù 密教部 (del 4) 21 1199–1420

Bind 22–24: Vinaya[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen av tekstsamlingen inneholder Vinaya-tekstene til skolene Mahīśāsakāḥ, Dharmaguptaka, Sarvāstivāda og Mūlasārvastivāda, og enkelte tekster om bodhisattvaers leveregler.

Seksjon Bind Tekst nr
Lù bù 律部 22–24 1421–1504

Bind 25–26: Tekster av Indiske buddhister[rediger | rediger kilde]

Denne delen av tekstsamlingen inneholder kommentarer til sūtraer, āgamaer og mahāyāna-sūtraer, skrevet av indiske buddhister.

Seksjon Bind Tekst nr
Shì jīng lùn bù 釋經論部 25–26 1505–1535

Bind 26–29: Abidharma[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen av tekstsamlingen inneholder skolastiske avhandlinger (Abidharma) fra de indiske skolene Sarvāstivāda, Dharmaguptaka og Sautrāntika.

Seksjon Bind Tekst nr
Pí tán bù 毘曇部 26–29 1536–1563

Bind 30–31: Madhyamika og Yogachāra[rediger | rediger kilde]

Første del av bind 30 inneholder tekster fra Madhyamika-skolen. Slutten av bind 30, samt bind 31 inneholder tekster fra Yogachāra-skolen.

Seksjon Bind Tekst nr
Zhōng guān bù 中觀部 30 1564–1578
Yú qié bù 瑜伽部 30–31 1579–1627

Bind 32: Logikk, antologier fra sūtraene og andre avhandlinger[rediger | rediger kilde]

Seksjon Bind Tekst nr
Lùn jí bù 论集部 32 1628–1692

Bind 33–48: Tekster av kinesiske buddhister[rediger | rediger kilde]

Bind 33–39 inneholder kinesiske kommentarer til mahāyāna-sūtraene. Første del av bind 40 inneholder kinesiske kommentarer til Vinaya. Siste del av bind 40, bind 41–43 og første del av bind 44 inneholder kinesiske kommentarer til indiske shastras. Resten av bind 44 frem til bind 48 inneholder sekteriske tekster av sentrale personer i ulike mahāyāna-skoler i Kina.

Seksjon Bind Tekst nr
Jīng shū bù 續經疏 33–39 1693–1803
Lù shū bù 律疏部 40 1804–1815
Lùn shū bù 论疏部 40–44 1816–1850
Zhū zōng bù 諸宗部 (del 1–3) 44–46 1851–1956
Zhū zōng bù 諸宗部 (del 4–5) 47–48 1957–2025

Bind 49–55: Diverse[rediger | rediger kilde]

Bind 49–52 består av 95 tekster med historisk og biografisk materiale. Bind 53 og størstedelen av bind 54 inneholder leksikalske oppslagsverk og ordbøker. Den siste delen av bind 54 består av lærdommer fra de indiske filosofiske skolene Samkhya og Vaisheshika, samt manikeistiske og nestoriansk kristne tekster. Bind 55 består av 40 suksessive kataloger over den kinesiske, buddhistiske kanon, og innledes med katalogen til Sēng Yòu (僧佑) fra året 515 e.Kr.

Seksjon Bind Tekst nr
Shĭ chuán bù 史传部 49–52 2026–2120
Shì huì bù 事彙部 53–54 2121–2138
Wài Jiào bù 外教部 54 2139–2144
Mù lù bù 目录部 55 2145–2184

Bind 56–84: Tekster av japanske buddhister[rediger | rediger kilde]

Bind 56–84 består av tekster, skrevet av fremtredende skikkelser innenfor ulike skoler av japansk mahāyāna-buddhisme.

Denne delen av tekstsamlingen er delt opp i følgende seksjoner:

Seksjon Bind Tekst nr
Xù jīng shū bù 續經疏部 56–61 2185–2245
Xù lù shū bù 续律疏部 62 2246–2248
Xù lùn zhū bù 续论疏部 63–70 2249–2295
Xù zhū zōng bù 續諸宗部 (del 1–7) 70–76 2296–2410
Xù zhū zōng bù 續諸宗部 (del 8–10) 77–79 2411–2542
Xù zhū zōng bù 續諸宗部 (del 11–13) 80–82 2543–2607
Xù zhū zōng bù 續諸宗部 (del 14–15) 83–84 2608–2731

Bind 85: Tekster fra Dūnhuáng i Sentral-Asia[rediger | rediger kilde]

Bind 85 består av tekster som ble oppdaget i «de tusen Buddhaers huler» i oasebyen Dūnhuáng, Sentral-Asia, i begynnelsen av 1900-tallet. Dette bindet inneholder én seksjon:

Seksjon Bind Tekst nr
Gŭyìbùquán Yísìbù 古逸部全.疑似部 85 2732–2920

Bind 86–100: Illustrasjoner og indeks[rediger | rediger kilde]

Seksjon Bind
Tú xiàn bù 圖像部 86–97
Zhāo hé fă băo zŏng mù lù 昭和法寶總目錄 98–100

Bind 86–97 inneholder forskjellige tegninger relatert til buddhismen, deriblant tegninger av buddhistiske symboler, av dhyāni buddhaer og bodhisattvaer. Bind 98–100 inneholder forskjellige tekster som består av indekser til buddhistiske tekster i Japan.

Zhōnghuá Dàzángjīng[rediger | rediger kilde]

Zhōnghuá Dàzángjīng (大日本續藏經), «Kinas skattkammer av buddhistiske tekster» i 106 bind, ble utgitt i Beijing i perioden 19841996. De 90 første bindene inneholder 1771 tekster. Denne versjonen inneholder 143 tekster som ikke er tilstede i Tripitaka Koreana, Taishō Shinshū Daizokyō eller Dainippon Zokuzōkyō.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bunyiu Nanjio: A catalogue of the Chinese translation of the Buddhist Tripitaka, Clarendon Press, Oxford, 1883
  2. ^ Takakusu Junjirō og Watanabe Kaikyoku: Taishō Shinshū Daizokyō (大正新修大藏經), 100 bind, Taishō Issaikyō Kankōkai, Tokyo, 19241935

Se også[rediger | rediger kilde]