CDU/CSU
CDU/CSU | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland | ||
| Grunnlagt | 1949 | ||
| Ideologi | Kristendemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
| Nettsted | www.cducsu.de (de) | ||
.svg)
CDU/CSU alternativt «Unionspartiene» eller bare Die Union («Unionen»), er samarbeidet mellom de to tyske kristendemokratiske søsterpartiene Christlich Demokratische Union (CDU) og Christlich-Soziale Union (CSU).
CDU finnes som delstatsparti i 15 av Tysklands 16 delstater, mens CSUs virksomhet er begrenset til delstaten Bayern. Partiene stiller aldri til valg mot hverandre. Partiene har siden 1949 med unntak for noen få uker i 1976, hatt en avtale om fraksjonsfellesskap i Forbundsdagen. Ved valgene til Forbundsdagen stiller de en felles kandidat til embetet som forbundskansler.
Historie[rediger | rediger kilde]
Samarbeidsrådet CDU/CSU[rediger | rediger kilde]
I desember 1946 møttes Tysklands kristendemokratiske partigrupperinger i Bad Godesberg og dannet et samarbeidsutvalg for okkupasjonssonene (Zonenverbindungsausschuss) med sekretariat i Frankfurt am Main. Formålet var å samle alle delstatspartiene til et nasjonalt møte. Konrad Adenauer som var leder av CDU i den britiske okkupasjonssonen, ble gitt oppdraget å samarbeide med Det allierte kontrollrådet om et samlet parti.[1]
Da det likevel ikke lyktes å bli enige om hverken sammenslåing, et felles program eller kandidater, ble det i steden etablert et samarbeidsråd (Arbeitsgemeinschaft) for CDU og CSU. I 1948 forlot Øst-CDU som arbeidet i den sovjetiske okkupasjonssonen samarbeidet. Styret i samarbeidsrådet som besto av Konrad Adenauer, Friedrich Holzapfel, Hugo Hickmann, Jakob Kaiser, Erich Köhler, Ernst Lemmer, Josef Müller, og senere Peter Altmeier var i virksomhet til 1950. På landsmøtet 20.–21. oktober 1950 ble et nasjonalt CDU endelig etablert, men da uten CSU.[1]
Oppsigelse av fraksjonssamarbeidet i 1976[rediger | rediger kilde]
Slagordet Det fjerde partiet hadde helt fra fra 1960-årene vært yttrykk for ønsket om å etablere et landsdekkende borgerlig-konservativt parti til høyre for CDU/CSU. De to andre store partiene i Tyskland var da SPD og FDP. I et hemmelig møte i Kreuth i Bayern 19. november 1976, vedtok CSU med knapt flertall å oppheve samarbeidet med CSU i Forbundsdagen. Dermed kunne CSU bli landsdekkende, parallelt med CDU.[2] Etter forhandlinger fant partiene den 12. desember 1976 likevel tilbake til samarbeidet.[3]
Samlede valgresultater[rediger | rediger kilde]
| Samlede resultater for CDU/CSU ved valget til Forbundsdagen[4] | ||||
|---|---|---|---|---|
| Valgår | Avgitte stemmer | Stemmeandel | Medlemmer | Kanslerkandidat |
| 1949 | 7.359.084 | 31,0 % | 139 | Konrad Adenauer |
| 1953 | 12.443.981 | 45,2 % | 249 | Konrad Adenauer |
| 1957 | 15.008.339 | 50,2 % | 277 | Konrad Adenauer |
| 1961 | 14.298.372 | 45,3 % | 251 | Konrad Adenauer |
| 1965 | 15.524.068 | 47,6 % | 251 | Ludwig Erhard |
| 1969 | 15.195.187 | 46,1 % | 250 | Kurt Georg Kiesinger |
| 1972 | 16.806.020 | 44,9 % | 234 | Rainer Barzel |
| 1976 | 18.394.801 | 48,6 % | 254 | Helmut Kohl |
| 1980 | 16.897.659 | 44,5 % | 237 | Franz Josef Strauß (CSU) |
| 1983 | 18.998.545 | 48,8 % | 255 | Helmut Kohl |
| 1987 | 16.761.572 | 44,3 % | 234 | Helmut Kohl |
| 1990 | 20.358.096 | 43,8 % | 319 | Helmut Kohl |
| 1994 | 19.517.156 | 41,4 % | 294 | Helmut Kohl |
| 1998 | 17.329.388 | 35,1 % | 245 | Helmut Kohl |
| 2002 | 18.482.641 | 38,5 % | 248 | Edmund Stoiber (CSU) |
| 2005 | 16.631.049 | 35,2 % | 226 | Angela Merkel |
| 2009 | 14.658.515 | 33,8 % | 239 | Angela Merkel |
| 2013[5] | 18.165.446 | 41,5 % | 311 | Angela Merkel |
| 2017[6] | 15.317.344 | 32,9 % | 246 | Angela Merkel |
| 2021 | 11.178.298 | 24,1 % | 197 | Armin Laschet |
Ledere for CDU/CSU-fraksjonen i Forbundsdagen[rediger | rediger kilde]
- 1949–1955: Heinrich von Brentano di Tremezzo
- 1955–1961: Heinrich Krone
- 1961–1964: Heinrich von Brentano di Tremezzo
- 1964–1973: Rainer Barzel
- 1973–1976: Karl Carstens
- 1976–1982: Helmut Kohl
- 1982–1991: Alfred Dregger
- 1991–2000: Wolfgang Schäuble
- 2000–2002: Friedrich Merz
- 2002–2005: Angela Merkel
- 2005–2018: Volker Kauder
- 2018–2022: Ralph Brinkhaus
- 2022–sittende: Friedrich Merz[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Arbeitsgemeinschaft der CDU/CSU - Geschichte der CDU Konrad-Adenauer-Stiftung e.V.». Geschichte der CDU (tysk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ deutschlandfunk.de. «Vor 40 Jahren - CSU kündigt Fraktionsgemeinschaft mit der CDU im Bundestag». Deutschlandfunk (tysk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ Rundfunk, Bayerischer (3. september 2015). «Der Trennungsbeschluss von 1976: Wo Strauß die Revolte anzettelte» (tysk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Wahlergebnisse – Bundestag (Bundestagswahl)». www.wahlrecht.de. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Bundestagswahl am 22. September 2013». Wahlrecht.de (tysk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Wahl zum 19. Deutschen Bundestag am 24. September 2017 – Heft 3 – Endgültige Ergebnisse nach Wahlkreisen» (PDF). oktober 2017. s. 9. Besøkt 2. mai 2021.
- ^ «Organisation». CDU/CSU-Fraktion. Besøkt 15. august 2023.
