Høyre og venstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høyre og venstre er relative retninger eller posisjoner. De latinske uttrykkene for høyre og venstre er dekster og sinister, som bl.a. brukes om heraldisk høyre og venstre.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet høyre stammer fra norrønt hǿgri, fra adjektivet hǿgr, det vil si «bekvem», et ord som også har dannet grunnlag for eksempel å behage. Venstre kommer fra norrønt vinstri, som er beslektet med ordet «venn». En teori er at ordet ble et eufemistisk navn på retninga venstre, ettersom den var sett på som «dårligere» og hadde tilknytning til det onde.[1] Etymologien til høyre og venstre i andre språk viser de samme tendensene til å representere henholdsvis det gode og det onde/dårlige, som i engelsk left (fra de nordlige dialektene, egentlig «svak», «ubrukelig»), fransk gauche («klumsete»), nederlandsk links (tidligere «skeiv», «farlig») og latin sinister («illevarslende», «gal», «uskikkelig»). Tilsvarende har ord for høyre også en positiv betydning i flere europeiske språk, slik som engelsk right («rett», «korrekt»), ungarsk jobb («bedre») og russisk пра́вый («korrekt»). De nordiske språka er heller ikke de eneste som bruker eufemismer for venstre, både utdødde og moderne språk gjør det samme, blant dem gammalengelsk (winistera, «vennligere») og moderne gresk.[2]

Høyre og venstre i kroppen og naturen[rediger | rediger kilde]

De fleste mennesker er høyrehendte, det vil si har best kontroll og størst kraft i høyre hånd eller fot, og foretrekker å bruke høyrehanda når de for eksempel skriver. Mange er imidlertid sterkest i det venstre beinet. Det er vanligvis satsbeinet når en hopper.

Hjernen er delt inn i høyre og venstre hjernehalvdel, som har forskjellige oppgaver og blant annet styrer hver sin side av kroppen (den høyre hjernehalvdelen styrer funksjonene i venstre side, mens venstre halvdel styrer høyre side). Hjertet sitter normalt mot venstre side i brystet, leveren på høyre og milten på venstre side. Ikke sjelden er venstre fot litt større enn høyre, og mannens venstre testikkel henger ofte litt lenger ned enn den høyre.

Corioliskraften er en treghetskraft på grunn av jordrotasjonen. Den virker på alt som beveger seg i forhold til jordoverflata, og fører blant annet til at vinden blåser mot klokkeretninga rundt lavtrykk på den nordlige halvkula og motsatt i sør. Det samme gjelder vekstretninger i naturen.

Krystaller av kvarts kan enten dreie lys som skinner gjennom dem, til høyre eller venstre.

Høyre og venstre i kulturhistorien[rediger | rediger kilde]

I flere religioner representerer den høyre sida kraft, sola, det mannlige prinsippet, framtida og det utadvendte. I antikken var den høyre armen, det vil si den som kunne føre et våpen, og den høyre sida, symbol for styrke og framgang. Dette gjelder også i seinere vestlig folketro og i kristendommen, der høyre er hederssida og bedre og mer lykkebringende enn venstre.

Kristendommen[rediger | rediger kilde]

Bibelen nevner flere steder høyre og venstre. Der står det blant annet at på dommedag skal sauene stå til høyre og geitene til venstre. Jesus Kristus sitter dessuten ved Guds høyre side (Sal 110,1 , Mark 16,19, Apg 2,33, Ef 1,17-20), ei side som tradisjonelt er den foretrukne hedersplassen også ved bordet til en hersker eller en vert. På bilder av korsfestelsen henger dessuten den gode røveren til høyre og den onde til venstre for Jesus. Tilsvarende plasseres ofte jomfru Maria og kirken på høyre side, mens Johannes eller synagogen plasseres til venstre. I Det nye testamentet snakker ellers Jesus om å vende det andre kinnet til hvis en blir slått på høyre kinn.

Ifølge kabbalistisk tradisjon symboliserer den høyre handa barmhjertighetens gud, mens den venstre står for rettferdighetens. Høyrehanda representerer da presteskapet og den venstre kongedømmet.

Islam[rediger | rediger kilde]

I den arabiske og muslimske verden blir mat og drikkevarer alltid mottatt og spist med den høyre handa. Der blir venstrehanda brukt til til personlig hygiene og betraktes derfor som urein. Den høyra handa skal derfor som oftest også brukes ved berøring, for eksempel når en hilser. Det er dessuten vanlig å gi fra seg ting med den høyre handa.

Asia[rediger | rediger kilde]

Også i tradisjonell kinesisk symbolikk representerer høyre side mannlighet og styrke. Høyre står der for yang, mens venstre står for yin. I Kina er likevel venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi styrke og vold lett kan gå over i ødeleggelse og oppløsning. Av samme grunn var det vanlig å gi noe med venstre hånd og ta med høyre.

I hinduismen og buddhismen skal en alltid vende den høyre sida mot en hellig gjenstand. Det medfører blant annet at den troende går rundt et gudebilde i samme retning som sola.

Norge[rediger | rediger kilde]

Ifølge gammel bordskikk i Norge skal mannen sitte ved kvinnens venstre side. Opprinnelig var det fordi han da kunne trekke sverdet, som hang på venstre side, og strekke høyrearmen ut for å beskytte kvinnen til høyre for seg. Borddamer skal i dag sitte på mannens høyre side i Norge, Sverige og Danmark. I mange av de andre europeiske land skal borddamen plasseres på mannens venstre side. Lenge var det strenge regler for at kvinnene under gudstjenesten i kirken skulle sitte på nordsida og mennene på sørsida i kirkerommet. Det ville som regel si at mennene satt på menighetens høyre side og så mot alteret som var plassert i øst, det vil si der sola stiger opp.

Høyre og venstre i politikken[rediger | rediger kilde]

Begrepene høyre og venstre brukes også i politikken, dog med noe skiftende betydning. Høyre, eller høyresiden, betegner vanligvis et parti, en politisk gruppering eller en politikker med et konservativt idégrunnlag, bygget på Edmund Burkes teorier, imens venstre og venstresiden betegner en radikal, sosialistisk eller kommunistisk retning, som regel bygget på Karl Marx idégrunnlag. Opprinnelig betegnet venstresiden et liberalt standpunkt, men med tiden har Marx' teorier tatt over begrepet, da de er mer radikale enn John Lockes klassisk liberalistiske.

Nynazisme har tradisjonelt blitt betegnet som høyreekstremisme, til forskjell fra kommunistiske retninger, som gjerne kalles venstreekstremistiske. Enkelte mener imidlertid at autoritære ideologier har så mange fellestrekk at motpolene høyre og venstre i denne sammenhengen ikke passer. Konservative sympatisører er særlig kritiske til bruken av begrepet høyreekstremisme om en ideologi som ikke oppleves som liberal.

Benevnelsene høyre og venstre stammer fra partigrupperingenes plassering i den franske nasjonalforsamlinga etter Den franske revolusjonen i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kalt «til høyre» (la droite), mens de radikale satt til venstre (la gauche). Denne plasseringen fortsatte senere i det franske kammeret.

I Norge har ordene gitt navn til de politiske partiene Høyre og Venstre som begge ble stiftet i 1884. Det konservative partiet Højre i Danmark skiftet navn til Det Konservative Folkeparti i 1915, mens Högern i Sverige tok navnet Moderata Samlingspartiet i 1969.

Høyresiden og venstresiden knyttes gjerne til henholdsvis blå og rød farge i europeisk politikk.

Høyre og venstre i trafikken[rediger | rediger kilde]

Høyreregelen i trafikken innebærer at de kjørende kjører på høyre side av veien og har vikeplikt for trafikk som kommer fra høyre. De fleste land har høyrekjøring i dag. Venstrekjøring gjelder imidlertid blant annet i Storbritannia, Irland, Malta, Thailand, India, Kypros, Sør-Afrika og Australia og Japan. Svenskene skiftet til høyretrafikk 23. september 1967, mens islendingene gjorde det året etter.

I sjøfart kalles skipets høyre side styrbord, og skipets venstre side babord. Styrbord merkes med grønt, og babord med rødt.

Leseretning[rediger | rediger kilde]

Den vanlige lese- og skriveretningen i vesten er fra venstre mot høyre. På enkelte andre språk med ikke-vestlige bokstaver kan leseretningen gå motsatt vei. Kinesiske og japanske tegn ble tradisjonelt skrevet ovenfra og ned, men blir i dag vanligvis skrevet i vannrette linjer fra venstre mot høyre. Hebraisk og arabisk skrives med bokstaver i linjer fra høyre mot venstre. Både i den arabiske verden og i Japan leses imidlertid bøker «bakfra» i forhold til vestlige boktradisjoner. Det sees blant annet i moderne manga-tegneserier. I enkelte gamle, greske innkripsjoner skifter skriveretningen fra linje til linje på samme måte som en pløyer furene på et jorde.

Annet[rediger | rediger kilde]

I tradisjonell bokføring føres det et dobbelt bokholderi der eiendeler føres på t-kontoens venstre side til debet, og gjeld og egenkapital føres på kontoens høyre side til kredit.

En skrue fester i materialet eller gjengene, det vil si går inn, ved at den dreies mot høyre eller samme vei som viserne på ei klokke. Skruen løsnes ved å skru den motsatt vei.

Spesielt viktige mutter- og skruefester ble i noen tilfeller gjort omvendt («links»- skrugang). Dette kunne ha praktiske grunner, som å motvirke at rotasjon skrudde opp og løsnet ting – eller for å sikre mot uvettig løsning: Dersom en visste for lite, skrudde en fastere til,i stedet for å løsne.

Se også[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]