Sverigedemokraterna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sverigedemokraterna
Erklært ideologi Sosialkonservatisme og nasjonalisme[1]
Grunnlagt 6. februar 1988
Leder Jimmie Åkesson (2005)
Gruppeleder Mattias Karlsson (2014)
Partisekretær Björn Söder (2005)
Ungdomsorg. Sverigedemokratisk Ungdom
Hovedkontor Kristianstad[2]
Farger           Blått og gult
Tilknytting EFDD[3]
Nettsted Nettsted
Medlemstall 11 876 (2013)[4]
Representanter:
Riksdagen
49 / 349
(2014)
Europaparlamentet
2 / 20
(2014)
Landstingsfullmäktige
161 / 1 678
(2014[5])
Kommunfullmäktige
1 324 / 12 780
(2014[6])

Sverigedemokraterna (SD) er et nasjonalistisk og sosialkonservativt politisk parti i Sverige.[1] Partiet hevder å være inspirert av den sosialdemokratiske tanken om «folkhemmet».[1][7] Jimmie Åkesson er partileder, Mattias Karlsson er gruppeleder i Riksdagen, mens Björn Söder er partisekretær.[8]

Sverigedemokraterna er motstandere av multikulturalisme, og profilerer seg på ønsket om en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk, bekjempelse av kriminalitet og kritikk av EU. Partiet er sosiokulturelt sterkt høyreorientert, men sosioøkonomisk snarere sentrums- eller sentrum–venstreorientert.[9][10][11]

Sverigedemokraterna ble dannet i 1988, og hadde marginal tilslutning frem til 2005, da kretsen rundt Jimmie Åkesson tok kontrollen i partiet, og foretok organisatoriske endringer og en viss politisk moderasjon.[12] Ved valget i 2006 ble partiet representert i omkring halvparten av Sveriges kommuner, og ble landets største parti utenfor Riksdagen.[13] Sverigedemokraterna passerte sperregrensen ved valget i 2010, da partiet fikk 5,7 % av stemmene og 20 representanter i Riksdagen. Ved valget i mai 2014 fikk partiet 9,7 % av stemmene og 2 representanter i Europaparlamentet. Ved riksdagsvalget i september 2014 ble Sverigedemokraterna tredje størst med 12,9 % av stemmene og 49 representanter.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Sverigedemokraternas partisymbol siden mai 2006 er en blåveis, som «vekker en hel nasjon ut av vinterdvale, leger det som er såret, og overlever århundre etter århundre.»[14]

I sitt prinsipprogram fra 2011 betegner Sverigedemokraterna seg selv som «et sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn.»[1] Partiet hevder å være inspirert av tanken om «folkhemmet», som har stått sentralt i den svenske sosialdemokratiske bevegelsen på midten av 1900-tallet. Sverigedemokraterna mener at den felles, svenske identiteten har vært «grunnlaget for fremveksten av velferdsstaten og vårt lands fredelige og demokratiske utvikling.»[1]

Sosioøkononomisk er Sverigedemokraterna sentrums- eller sentrum–venstreorientert, og tilskriver staten en viktig rolle i samfunnsøkonomien. Mens det er mulig å anse svensk politikk siden tidlig på 1900-tallet som dominert av sosioøkonomiske skillelinjer, som økonomisk vekst og fordelingspolitikk, er den sosiokulturelle dimensjonen mest sentral for Sverigedemokraterna. Partiet er kritisk til hva de anser som en kulturradikal tendens i den politiske og kulturelle eliten, og forsvarer et mer tradisjonelt syn på blant annet kultur, kriminalitet, kjønn og seksualitet.[15] Sverigedemokraterna holder kjernefamilien i en særstilling.[16]

Sverigedemokraternas mener at den multikulturalistiske holdningen til innvandring splitter det svenske, nasjonale fellesskapet og truer velferdsstatens kulturelle og økonomiske grunnlag. Partiet taler for assimilering fremfor integrering av innvandrere.[17] Sverigedemokraterna foreslår å bevilge mer til FNs høykommissær for flyktninger istedenfor å øke innvandringen til Sverige.[18] Sverigedemokraterna er tilhengere av generøse velferdsordninger, men betoner at staten har begrensede ressurser, og baserer sin kritikk av de økonomiske ved innvandringspolitikken på dette.[15][9][10][11] De andre partiene i Riksdagen ønsker å videreføre eller liberalisere dagens innvandringspolitikk. Av dette følger at debatten om Sverigedemokraternas innvandringspolitikk er sterkt polarisert.[19][20][21]

I kriminalpolitikken går Sverigedemokraterna inn for økte bevilgninger, sterkere grensekontroll og videre fullmakter til politiet, for eksempel til å benytte politiprovokasjon og «hemmelig avlyttings- og overvåkningsteknikk mot grove forbrytelser.»[22] Partiet ønsker å skjerpe strafferammen for en rekke grove forbrytelser, innføre livsvarig fengsel, gi adgang til bruk av elektronisk fotlenke etter endt soning, utvide adgangen til kameraovervåkning, opprette et offentlig register over grove seksualforbrytere, forby tigging for utenlandske statsborgere, og lagre biometriske opplysninger om utvisningsklare, utenlandske kriminelle.[23]

EU-kritikken bunner i et ønske om å tilbakeføre myndighet til nasjonalstatene. Partiet ønsker å reforhandle Sveriges forhold til EU, og la det fremtidige forholdet bli avgjort ved en folkeavstemning. Partiet er tilhengere av svensk adgang til EUs indre marked gjennom medlemskap i EØS.[24] Forsvars- og sikkerhetspolitisk er Sverigedemokraterna tilhengere av opprustning og prinsippene om alliansefrihet og nøytralitet.[25]

Historie[rediger | rediger kilde]

Jimmie Åkesson taler under Almedalsuken i 2013. Partisymbolet blåveisen og slagordet «Hela Sveriges parti» i bakgrunnen.

Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med bakgrunn i det tidligere Sverigepartiet og organisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS).[26][27][28][29] I 1994 fikk partiet sitt første politiske mandat i kommunestyrene i Dals-Ed, Höör og Ekerö. I 1998 fikk partiet mandat i ytterligere tre svenske kommuner.


Internasjonal tilknytning[rediger | rediger kilde]

Sverigedemokraterna hadde det franske partiet Front national som sitt fremste, utenlandske forbilde frem til tidlig på 2000-tallet, og mottok donasjoner fra dem i flere valgkamper. Siden har Sverigedemokraterna distansert seg fra partier som Front national, British National Party og Vlaams Belang, og orientert seg mot Dansk Folkeparti.[30] Etter at Sverigedemokraterna ble representert i Riksdagen i 2010, ble samarbeidet med Dansk Folkeparti tettere. Sverigedemokraterna har også stilt seg positive til samarbeid med Sannfinnene og United Kingdom Independence Party (UKIP), men ikke med det norske Fremskrittspartiet.[31][32]

Sverigedemokraterna har hatt en løs forbindelse til Den europeiske alliansen for frihet (EAF), som kun tillater individuelt medlemskap, og som ikke har klart å danne noen gruppe i Europaparlamentet.[33][34] Sverigedemokraternas representanter i Europaparlamentet, Kristina Winberg og Peter Lundgren, er tilsluttet gruppen Europa for frihet og direkte demokrati (EFDD), som blir anført av Nigel Farage fra UKIP.[3] Ingen andre nordiske partier er tilsluttet EFDD. Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti har vært tilsluttet EFDDs forløper, men har kritisert Sverigedemokraternas forbindelser til EAF.[35]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Partiledere[36]

Talsmenn[36]

 

Partisekretærer

Gruppeledere

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Riksdagsvalg 1988–2014

Valg Stemmer Mandater
#  %
1988 1 118 0,0
0 / 349
1991 4 887 0,1
0 / 349
1994 13 954 0,3
0 / 349
1998 19 624 0,4
0 / 349
2002 76 300 1,4
0 / 349
2006 162 463 2,9
0 / 349
2010 339 610 5,7
20 / 349
2014 801 178 12,9
49 / 349
 

Europaparlamentsvalg 1999–2014

Valg Stemmer Mandater
#  %
1999 8 568 0,3
0 / 22
2004 28 303 1,1
0 / 19
2009 103 584 3,3
0 / 19
2014 359 248 9,7
2 / 20
 

Kommunevalg 2002–2014[note 2]

Valg Stemmer Mandater
#  %
2002 47 704 0,9
49 / 13 274
2006 159 105 2,9
281 / 13 092
2010 290 782 4,9
612 / 12 978
2014 581 475 9,3
1 324 / 12 780

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mattias Karlsson er fungerende partileder i Jimmie Åkessons sykefravær fra oktober 2014. Se også: Röstlund, Lisa (17. oktober 2014). «Det här är Mattias Karlsson». Aftonbladet (svensk). Besøkt 10. desember 2014. 
  2. ^ Sverigedemokraterna har hatt folkevalgt representasjon i enkelte kommuner siden 1991, men hadde marginal oppslutning frem til 2002. Partiet hadde 2 representanter etter valget i 1991, 5 representanter etter 1994 og 8 representanter etter 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Inledning». Sverigedemokraternas principprogram 2011 (svensk). Sverigedemokraterna. 2014. 
  2. ^ Carlsson, Åsa (23. mars 2011). «Sverigedemokraterna flyttar till Kristianstad». Kristianstadsbladet (svensk). Besøkt 3. september 2014. 
  3. ^ a b Dickson, Staffan (18. juni 2014). «SD upptagna i EFD». Aftonbladet (svensk). Besøkt 3. september 2014. 
  4. ^ Eriksson, Göran (14. januar 2014). «Svårt då EU-valet inte handlar om invandring». Svenska Dagbladet (svensk). Besøkt 3. september 2014. 
  5. ^ «Val till landstingsfullmäktige - Valda» (svensk). Valmyndigheten. 29. september 2014. Besøkt 14. desember 2014. 
  6. ^ «Val till kommunfullmäktige - Valda» (svensk). Valmyndigheten. 17. oktober 2014. Besøkt 14. desember 2014. 
  7. ^ Olsson, Tobias (26. november 2011). «Partiledningen vann strid om principprogrammet». Svenska Dagbladet (svensk). Besøkt 3. september 2014. 
  8. ^ «Sverigedemokraterna» (svensk). Sveriges riksdag. Besøkt 3. november 2014. 
  9. ^ a b Sainsbury, Diane (2012). Welfare States and Immigrant Rights: The Politics of Inclusion and Exclusion (engelsk). Oxford University Press. s. 226–227. 
  10. ^ a b Finseraas, Henning (2012). «Anti-immigration attitudes, support for redistribution and party choice in Europe». Changing Social Equality: The Nordic Welfare Model in the 21st Century (engelsk). Policy Press. s. 23. 
  11. ^ a b Vadlamannati, Krishna Chaitanya og Soysa, Indra de (2013). «‘Welfare Chauvinism’ versus ‘Race to the Bottom’: Immigration and Far Right Populism in Industrial Democracies, 1990-2009». Gemini (engelsk). NTNU. Besøkt 18. september 2014. 
  12. ^ Hermansen, Bård (2007). Sverigedemokratene. Ideologisk og politisk utvikling 1988-2006 (norsk). Universitetet i Oslo. s. 69–71.  [Masteroppgave i historie]
  13. ^ Fryklund, Björn (2013). «Populism - Changes Over Time and Space: a comparative and retrospective analysis of populist parties in the Nordic countries from 1965 to 2012». I Wodak, Ruth m.fl. Media of Right-Wing Populism in Europe (engelsk). Bloomsbury Academic. ISBN 978-1-780-93232-3. 
  14. ^ «Blåsippan – Sverigedemokraternas partisymbol» (svensk). Sverigedemokraterna. 2010. Besøkt 12. desember 2014. 
  15. ^ a b Rydgren, Jens (2005). Från skattemissnöje till etnisk nationalism. Högerpopulism och parlamentarisk högerextremism i Sverige (svensk). Lund: Studentlitteratur. s. 118–119. ISBN 91-44-04307-4. 
  16. ^ Sverigedemokraternas principprogram 2011 (svensk). Sverigedemokraterna. 2014. s. 24–25. 
  17. ^ Sverigedemokraternas principprogram 2011 (svensk). Sverigedemokraterna. 2014. s. 21–23. 
  18. ^ «Flyktningpolitik» (svensk). Sverigedemokraterna. Besøkt 11. desember 2014. 
  19. ^ TT (13. mars 2014). «Så många gillar SD:s invandringspolitik». Expressen (svensk). Besøkt 11. desember 2014. 
  20. ^ Demker, Marie (2013). «Framgång för Sverigedemokraterna trots en allt mer flyktinggenerös opinion». Svensk migrationspolitisk opinion 1991–2012 (svensk). Göteborg: SOM-institutet. s. 39. ISBN 978-91-89673-28-1. 
  21. ^ Andreassen, Tor Arne (8. desember 2014). «Fakta om innvandring til Sverige, som svenskene ikke vil snakke om». Aftenposten. Besøkt 12. desember 2014. 
  22. ^ Sverigedemokratiskt inriktningsprogram för kriminalpolitik (svensk) (2 utg.). Sverigedemokraterna. 2014. s. 13. 
  23. ^ Sverigedemokratiskt inriktningsprogram för kriminalpolitik (svensk) (2 utg.). Sverigedemokraterna. 2014. s. 5 og 8. 
  24. ^ «EU-politik» (svensk). Sverigedemokraterna. Besøkt 11. desember 2014. 
  25. ^ Sverigedemokraternas principprogram 2011 (svensk). Sverigedemokraterna. 2014. s. 39. 
  26. ^ Forum för levande historia: En antidemokratisk rörelses framväxt «1988 bildades istället Sverigedemokraterna av dem som hade sin bakgrund i Bevara Sverige Svenskt.»
  27. ^ Expo: Researchpaket Sverigedemokraterna
  28. ^ Andersson, Hans: Från Bevara Sverige svenskt BSS 1979 till Sverigedemokraterna 2006, Skrivareförlaget, Malmö 2007 ISBN 91-86794-69-8, [1]
  29. ^ Bergling, Mikael & Nejman, Fredrik: «Extremhögerns nya ansikte i politiken», Dagens Arbete, NR 10, 2002
  30. ^ Bolin, Niklas (2012). Målsättning riksdagen. Ett aktörsperspektiv på nya partiers inträde i det nationella parlamentet (svensk). Umeå universitet. s. 253–254. ISBN 978-91-7459-407-2.  [Doktorgradsavhandling i statsvitenskap]
  31. ^ Olsson, Lova (13. november 2010). «Nu får SD mer danskt stöd». Svenska Dagbladet (svensk). Besøkt 14. desember 2014. 
  32. ^ TT (27. mai 2014). «SD svänger om Nationella fronten». Svenska Dagbladet (svensk). Besøkt 14. desember 2014. 
  33. ^ Mudde, Cas (11. februar 2014). «The Le Pen-Wilders alliance and the European Parliament: Plus ça change, plus la meme chose». The Washington Post (engelsk). Besøkt 10. desember 2014. 
  34. ^ Bremner, Charles (29. mai 2014). «Le Pen party steals Farage’s Italian allies». The Times (engelsk). Besøkt 10. desember 2014. 
  35. ^ Mattsson, Pontus (13. november 2013). «SD kritiseras för samarbete med Nationella Fronten» (svensk). Sveriges Radio. Besøkt 10. desember 2014. 
  36. ^ a b «Partiets historik i kronologisk ordning» (svensk). Sverigedemokraterna. 2010. Besøkt 10. desember 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersson, Dan (2014). Så fick Sverigedemokraterna makt (svensk). Stockholm: Hjalmarson & Högberg. ISBN 91-7224-193-4. 
  • Bengtsson, Håkan A. (2009). Högerpopulismen. En antologi om Sverigedemokraterna (svensk). Stockholm: Premiss. ISBN 978-91-85343-79-9. 
  • Baas, David (2014). Bevara Sverige svenskt. Ett reportage om Sverigedemokraterna (svensk). Stockholm: Albert Bonniers förlag. ISBN 91-0-014104-6. 
  • Hermansen, Bård (2009). «Sverigedemokraternas lange vei mot Riksdagen». I Simonsen, Tor Espen, Kjøstvedt, Anders Granås og Randin, Katrine. Høyrepopulisme i Vest-Europa (norsk). Oslo: Unipub. s. 109–135. ISBN 978-82-7477-450-6. 
  • Hermansen, Bård (2007). Sverigedemokratene. Ideologisk og politisk utvikling 1988-2006 (norsk). Universitetet i Oslo.  [Masteroppgave i historie]
  • Hellström, Anders (2010). Vi är de goda. Den offentliga debatten om Sverigedemokraterna og deras politik (svensk). Hägersten: Tankekraft förlag. ISBN 978-91-86273-14-9. 
  • Kiiskinen, Jenny og Saveljeff, Sigrid (2010). Att dansa i otakt med väljarna. Socialdemokraternas och Moderaternas strategiska bemötande av Sverigedemokraterna (svensk). Linköpings universitet og Malmö högskola. ISBN 978-91-7104-090-9.  [Doktorgradsavhandling i samfunnsvitenskap]
  • Leandersson, Jens (red.) (2008). 20 röster om 20 år. Sverigedemokraterna 1988–2008 (svensk). Helsingborg: Blåsippans förlag. ISBN 91-977376-0-7. 
  • Slätt, Richard (red.) (2004). Sverigedemokraterna från insidan. Berättelsen om Sveriges största parti utanför riksdagen (svensk). Stockholm: Hjalmarson & Högberg. ISBN 91-89660-69-2. 
  • Uvell, Markus og Carlsen, Erik Meier (2010). Folkhemspopulismen. Berättelsen om Sverigedemokraternas väljare (svensk). Stockholm: Timbro förlag. ISBN 978-91-7566-752-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]