Stemmerett
 |
Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Dette kan eksempelvis være stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg, valg på årsmøter eller andre demokratiske valg. Stemmerett blir ofte satt i forbindelse med valg av styre i landet (stortingsvalg). Det blir også gitt stemmerett til medlemmer av demokratiske organisasjoner ved årsmøter og lignende.
[rediger] Stemmerett i Norge
Grunnloven av 1814 gav stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. I 1814 kunne omkring 40 % av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg. Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Europa.
Det er anslått at i tiden 1860-1870 hadde 7,5 % av befolkningen i landet stemmerett.
I 1884 vedtok Stortinget en forsiktig utvidelse av stemmeretten pga. parlamentarismens gjennombrudd, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne mannlige befolkningen.
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Kvinner fra borgerskapet og middelklassen kunne for første gang avgi stemme i 1909. I 1910 fikk kvinnene allmenn stemmerett ved kommunevalg, og etter et forslag fra regjeringen, vedtok et enstemmig storting i 1913 at kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn.
Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i 1906. I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i 1919. Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984.
Stemmeretten i Norge ble allmenn for menn over 25 år i 1898 og for kvinner i 1913. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år.
I Norge gis stemmerett ved stortingsvalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller fyller det i løpet av valgåret. Til sammenligning må en i f.eks. Sverige være fylt 18 år senest på valgdagen for å ha stemmerett. I Norge gis stemmerett ved kommunevalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller gjør det i løpet av valgåret og til innbyggere som oppfyller nevnte alderskriterier og har bodd mer enn 3 år i Norge. Stemmerettsalder ved 18 år ble først fastsatt i Norge ved grunnlovsendring i 1978.
18 år er forøvrig alderskriterium i mange land i verden.
