Sjøis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.
Tett sjøis i Storfjorden på Svalbard. Edgeøya sees i bakgrunnen. Dette er første års is, men de sterke strømmene i Freemansundet har skrudd isen sammen ganske kraftig.
Sesongvariasjon og langtidsutvikling i utstrekningen av området med arktisk sjøis, målt ved satellitter.[1]
Parameter for å måle størrelsen på en strøm av sjøis.
Delvis sjøis innerst i Adventfjorden ved Longyearbyen, Svalbard.
Drivis på Isfjorden, Svalbard, sent i april.

Sjøis (eller havis) er frosset sjøvann og dekker store havområder, både nord og sør på jordkloden. Sjøis fryser når havet blir avkjølt under frysepunktet, ganske nært –1,8 °C. Hvis sjøisen er brukket opp i mange små flak, kalles den drivis.

I nord er utbredelsen av sjøis om vinteren sør til Østersjøen og Newfoundland i Atlanterhavet, og sør til Alaskahalvøya og Japan i Stillehavet. Sjøisen i Arktis dekker et område tilsvarende Europas areal, og skiller et forholdsvis varmt arktisk hav fra en kald atmosfære. I Barentshavet har isen som regel sin største utbredelse i mars eller april, og et minimum i september eller oktober.[2] Det er vanlig at førsteårsisen er i størrelsesorden 2m.[3] Isen kan smelte både fra oversiden og undersiden ved kontakt med varm luft eller varme havstrømmer.

Sjøisen er i bevegelse, drevet av vinden på oversiden eller havstrømmene og bølger på undersiden. Dette fører til regionale forskjeller i isdekket, og store svingninger fra år til år. Det er en gjennomsnittlig drift av sjøisen fra Beringstredet mellom Alaska og Sibir mot Grønland og Svalbard, dette kalles den transpolare drift. Dette ble første gang dokumentert da Fridtjof Nansen navigerte «Fram» over Polhavet i årene 1893–1896.

I Antarktis dekkes havet nord til omtrent 60° S av sjøis hver vinter. Sjøisen i Antarktis har en større endring av arealet gjennom året enn i nord, fordi det ikke er noen kontinenter som begrenser utbredelsen nordover. Sjøisen i sør er derfor tynnere, og det aller meste smelter hver sommer, og fryser igjen neste vinter. Dette kalles førsteårs sjøis. Overlever sjøisen en sommer kalles den flerårsis.

Karakteristikker til sjøisen[rediger | rediger kilde]

Det er nå mulig å følge utbredelsen av sjøis daglig med målinger. Variasjonen gjennom året er formidabel; med i størrelsesorden 15 millioner km² på vinteren til i størrelsesorden 7 millioner km² på sommeren.[trenger referanse] Den årlige smeltingen og isveksten dekker et område omtrent like stort som Australia.

Kvalitet på målinger av sjøis[rediger | rediger kilde]

Ved hjelp av satellittmålinger har man gode observasjoner av isutbredelsen fra 1979 og fram til i dag, mens informasjon lenger tilbake i tid er mer usikker. Her er historiske kart over isgrensene basert på fly- og bakkeobservasjoner. Den europeiske miljøsatelliten Envisat og amerikanske satellitter fotograferer både Arktis og Antarktis og gjør isobservasjoner. Disse bearbeides for nordlige Norskehavet og Svalbard av Meteorologisk institutt, og formidles blant annet gjennom Maritim radio og på internettsider. På Svalbard er Svalsat engasjert i å hente ned satellittdata fra 14 sirkumpolare satellitter, herunder flere som gjør ismålinger.

Best kvalitet på dataene er på klare dager uten skyer, og når vinden blåser fra isen og ut på havet. Årsaken er at skyer blir dannet over sjøen like utenfor iskanten. Når vinden blåser fra sjøen over isen, vil skyene dekke over iskanten og den blir vanskelig eller umulig å observere fra satellitt.[4]

Kunnskapen om type is og isens fysiske egenskaper får en ved å ta prøver av isen.

Historiske rekorder av isutbredelse i Arktis[rediger | rediger kilde]

I september 2007 nådde isutbredelsen i Arktis sitt laveste nivå siden satellittmålingene startet i 1979.[5] Sammenliknet med gjennomsnittet for september i perioden 1979–2000 var isdekket 40% mindre enn det pleier å være. Denne rekorden skyldtes ikke kun økt temperatur, men også uvanlig sterk vind som presset store deler av isen sørover og på den måten førte til kraftig økning i smeltingen. Det totale skydekket over sommersesongen var lavere enn tidligere år,[6] og isen var tynnere enn ved starten av smeltesesongen.[7]

Den sørligste kjente isgrensen i den norske delen av Barentshavet var i juni 1881, da drivisen var synlig fra land på Finnmarkskysten. Når sjøisen har kommet så langt sør er det trolig vinden som har vært viktigst drivkraften.[8] Det hender at sjøisen i Barentshavet går sammen med sjøisen i Kvitsjøen, slik at blant annet skipsleden til Murmansk er stengt. I enda mer sjeldne tilfeller har isen dekket deler av Fiskerhalvøya.[9]

Det er i Norskehavet ved noen anledninger observert sjøis mellom Island og Færøyene.

Sjøisen i Barentshavet[rediger | rediger kilde]

Bevegelser av iskanten[rediger | rediger kilde]

Målinger av iskanten i Barentshavet viser at iskanten kan bevege seg så mye som 100 nautiske mil (185 km) i løpet av en dag.[10]

Størrelsen på isflakene[rediger | rediger kilde]

Istykkelsene variere fra isflak til isflak, og også på hvert enkelt isflak. Det er målt tykkelsesforskjeller på en faktor fire mellom største og minste verdi på dypgang (engelsk draft) og åtte på fribord på det samme isflaket. Så resultatene vil variere svært mye avhengig av hvilke flak og hvor på isflakene en måler. Skrugarder og andre isfenomener gjør også målinger vanskelige. Tykkelsene varier fra nær null til dypgang på ca. 7m. Det er vanlig at førsteårsisen er i størrelsesorden 2m og deformert flerårsis 3-5m.[11]

Typiske horisontale størrelser på isflakene i iskanter er 10-30m, og med større diametre inne i ismassene.[12]

Istyper[rediger | rediger kilde]

Den mest vanlige typen is i Barentshavet er førsteårsis. Bare i de nordligste delen ved Kong Karls Land er det flerårsis av stort omfang.[13]

Fordeling av gammel is (både flerårig og andre årsis) i Barentshavet er avhengig av utveksling med Nordishavet og Karahavet. Hovedstrømmen av gammel is kommer til Barentshavet fra Nordishavet gjennom sundet mellom Spitsbergen og Franz Josef Land, og spres av Øst-Spitsbergen-strømmen og Bjørnøystrømmen. Fribordet i denne isstrømmen kan være mer enn to meter. Den andre og mindre innstrømningen av gammel is kommer fra Karahavet av Makarovstrømmen, i den nordlige delen av sundet mellom Novaja Semlja og Franz Josef Land. Om våren er det som regel bare flerårsis i den smale sonen langs den østlige kysten av Spitsbergen og sør for Franz Josef Land.[14]

Bestemmelse av type is gjøres i hovedsak ved måling av saltholdigheten, og ved så å følge denne isen i ettertid. Isfjellklumper kan lett feiltolkes som flerårsis.[15]

Mekaniske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Bruddtester av prøvestykker fra sjøis viser en bruddspenning på omkring 2 MPa.[16]

Årsaker til redusert sjøis[rediger | rediger kilde]

Det er bred enighet blant klimaforskere at sjøisen i Arktis vil bli redusert.[17]

Hovedårsaken til redusert omfang av sjøisen, antas å være temperaturøkningen.[18] Noe av reduksjonen kan skyldes is som har drevet ut mellom Svalbard og Grønland og smeltet, noe er mindre frysing inne i Polhavet og noe skyldes muligens at isen er presset sammen til tykke skrugarder. Et hovedproblem med beregningene av smelting er at mens arealet kan bestemmes rimelig nøyaktig, finnes det få målinger av isens tykkelse.[19]

Det er ganske store forskjeller mellom klimamodellene for hva som vil skje framover. De fleste beregner en vesentlig reduksjon dette hundreåret,[trenger referanse] og noen modeller beregner et Arktis helt uten sjøis i 2100.[trenger referanse]

Noen effekter av sjøisen[rediger | rediger kilde]

  • Sjøisen fryser raskest i store åpninger i isen som kalles polynyaer. Havet under tilsettes da salt som blir presset ut under frysingen, dette vannet blir tungt nok til å synke ned og danner bunnvannet i verdenshavene.
  • Sjøis reflekterer omkring 75 % av all solinnstråling, mens åpent hav bare reflekterer omkring 15 %.
  • Mindre sjøis gir økt energioverføring fra havet til atmosfæren. Lufta over isen blir dermed varmet opp og det dannes flere skyer, som igjen gjør at det reflekteres mer sollys. Modellresultater viser at i framtida er det om vinteren denne oppvarmingen blir mest effektiv, fordi det da ikke er noen solinnstråling i Arktis.
  • Sjøisen kan gjøre betydelig skade på fartøyer ved kollisjoner, som mellom cruiseskipet Maxim Gorki og drivisen vest for Svalbard 19. juni 1989.[20][21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fetterer, F., K. Knowles, W. Meier, and M. Savoie. 2002, oppdatert 2010. Havisindeks. Boulder, Colorado USA: National Snow and Ice Data Center.
  2. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 86.
  3. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 78 og 86.
  4. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 73.
  5. ^ Record Arctic Sea Ice Loss in 2007 (engelsk)
  6. ^ Kay, J. E., T. L'Ecuyer, A. Gettelman, G. Stephens, and C. O'Dell (2008), The contribution of cloud and radiation anomalies to the 2007 Arctic sea ice extent minimum, Geophys. Res. Lett., 35, L08503, doi:10.1029/2008GL033451
  7. ^ Arctic Sea Ice Shatters All Previous Record Lows National Snow and Ice Data Center (NSIDC)
  8. ^ Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990.
  9. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 6 og 71.
  10. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 73-74.
  11. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 78 og 86.
  12. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 86.
  13. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 74.
  14. ^ Igor V. Buzin: On the Spreading of Old Ice in the Barents Sea, International Journal of Offshore and Polar Engineering (ISSN 1053-5381), volum 20, nummer 1, mars 2010, side 54–60.
  15. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 74.
  16. ^ Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 79.
  17. ^ miljostatus.no Klima i Arktis
  18. ^ Hva skjer med klimaet?
  19. ^ Faktaark om Arktis fra Bjerknes senteret
  20. ^ Stavanger Aftenblad 21.6.1989.
  21. ^ Jan-Petter Helgesen: Hundrevis ble berget på isflak, Stavanger Aftenblad Pluss, 11. mai 2012, side 32-35.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sea ice – bilder, video eller lyd