Pangea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slik hang kontinentene sammen

Pangea eller Pangaea er gresk for «all jord» (fra «Παγγαία», pan- betyr «all-», gaia betyr «jorden»). Det er navnet på superkontinentet som eksisterte før platetektonikkens prosess hadde skilt kontinentene til den nåværende formen. Pangea omfattet mesteparten av den kontinentale jordskorpen. Superkontinentet oppstod ved en sammenføying av Laurasia i nord og Gondwanaland i sør.

Navnet Pangea ble først brukt av den tyske opphavsmannen av platedriftteorien, Alfred Wegener, i 1920 i hans bok om platedrift, Die Entstehung der Kontinente und Ozeane, hvor han skrev at Pangea spilte en nøkkelrolle.

Kontinentaldriftteorien[rediger | rediger kilde]

Oppbrytingen av Pangea, fra Die Entstehung der Kontinente und Ozeane, 1929

Teorien om Pangea ble satt fram av den tyske geofysikeren Alfred Wegener i 1912, hvor han hevdet at kontinentene helt fram til triasperioden (ca. 200 mill. år siden) utgjorde én enhet, et superkontinent, som han gav navnet Pangæa. Dette ble splittet opp i flere enheter som drev fra hverandre. Teorien bygde på likhetspunkter i de forskjellige verdensdelene, kystlinjenes store likhet på begge sider av Atlanterhavet, likhet hva fossile dyr og planter angikk og like bergarter på begge sider av havene. Teorien ble avvist av de fleste forskere på den tid fordi den ikke forklarte hvordan slik kontinentaldrift foregikk.

Forklaringen på kontidentaldriften ble funnet i 1960-årene etter omfattende undersøkelser av havbunnen, platetektonikk, havbunnsspredning.

Paleogeografi[rediger | rediger kilde]

Den geologiske teorien er i korte trekk: Pangea, som lå langt sør begynte å sprekke opp i permtiden, samtidig som deler beveget seg nordover. I juratiden begynte Sør-Amerika å drive vekk fra Afrika. I kritttiden løste India, Australia og Antarktika seg ut fra østsiden av det nåværende Afrika. I begynnelsen av tertiærtiden åpnet Nord-Atlanteren seg, idet Nord-Amerika drev bort fra Vest-Europa og Grønland drev bort fra Norge, og samtidig skilte Australia og Antarktika lag. Rødehavet åpnet seg for 30 mill. år siden, og Island begynte å vokse på den midtatlantiske ryggen for 20 mill. år siden. Nord-Amerika og Europa fjerner seg fremdeles fra hverandre, slik at Atlanter-havet stadig blir bredere, ca. 2 cm i året. Rødehavet tolkes som et begynnende verdenshav. Pangea oppstod ved en sammenføyning av et nordlig superkontinent, Laurasia, og et sørlig, Gondwanaland. Pangea var omgitt av urhavet Panthalassa. Kontinentene slik vi kjenner dem i dag oppstod ved fragmenteringen av Pangea, som begynte i jura. Navnet Pangea ble først brukt av A. Wegener.