Georgius Agricola

Georgius Agricola
	Georgius Agricola (1494–1555), tysk humanist og den første tyske mineralogen og metallurgen.
Født	Georg Pawer; 24. mars 1494; Glauchau
Død	21. nov. 1555 (61 år); Chemnitz
Beskjeftigelse	Lege, mineralog, historiker, ingeniør, kjemiker, filosof, metallurg
Utdannet ved	Universitetet i Leipzig; Universitetet i Bologna; Universitetet i Padova
Gravlagt	Zeitz Cathedral
	Georgius Agricola på Commons

Georgius Agricola (latinisering av Georg Bauer^[8] («Bonde») eller Georg Pawer^[9]) (født 24. mars 1494 i Glauchau, død 21. november 1555 i Chemnitz) var en tysk humanist og den første, tyske mineralogen og metallurgen.

Utdannelse og forskning[rediger | rediger kilde]

Georg Agricola studerte i Leipzig og foretok deretter en dannelsereise til Italia. Fra 1527 var han lege i Sankt Joachimsthal (idag: Jáchymov) i nordvestlige Böhmen. Han viste også stor interesse for gruvedrift, og var den som først utforsket fossiliseringens natur. I tillegg fant han nye metoder i legevitenskapen, drev historiegranskning og utgav skrifter om myntvesenet.

Lærebok i bergverksdrift[rediger | rediger kilde]

Verket De Re Metallica er Agricolas mest kjente utgivelse. Dette er en systematisk gjennomgang av bergverksdrift og metallurgi slik den ble praktisert på 1500-tallet. Praksisen han hadde var midt i bergverksområdet Joachimsthal, som har gitt opphav til myntbetegnelsene dollar og daler.

Agricola beskrev i detalj bergverksdrift fra utstikking av aktuelle områder, administrasjon, bruk av vannkraft, og hvordan malm blir transportert for foredling. Han er også den første til å beskrive hvordan salpetersyre og salpeter ble brukt for fremstilling av krutt for bruk i bergverksdrift. Det tok ham 25 år å skrive boken. Her forteller han hvordan malmforekomstene i Rammelsberg i Goslar i Harz ble oppdaget for tusen år siden av hesten Ramelus, som sparket i jorden så en åre av blyglans kom til syne. Han forteller også hvilke sorter tre som er best skikket som ønskekvist for å finne metaller: Hassel for å finne sølv, helst fra en hasselbusk som vokser over en malmåre. Ask for å finne kobber, furu for bly og tinn, og ønskekvister av jern og stål for å finne gull. Selv hadde Agricola liten tro på ønskekvister, og skriver at en klok bergmann forstår «at en gaffelgrenet kjepp ikke er til noen nytte for ham». Derimot tror han at malmleteren kan smake seg frem til forekomster ut fra salter oppløst i vannet fra nærliggende mineralforekomster.^[10]

Boken nevner en rekke bergverk i Oslofeltet; Akersberg gruver på Aker og kobberforekomstene i Telemark. Han beskriver 20 nye mineraler i tillegg til de 60 som var kjent fra før, og han var den første som beskriver antimon og vismut som egne grunnstoffer. Videre forklarer han hvordan mineralforekomster dannes av oppløste salter som sirkulerer i varme løsninger inne i berget.^[11]

Som doktor hadde Agricola førstehåndskjennskap til hvordan drivingen av tunneler foregikk, og dermed også hva effekter dette hadde på gruvearbeidernes helse.

Boken er illustrert med 292 store tresnitt som illustrerer bergverksdriften. Boken ble trykt opp i nye opplag flere ganger, og ble et klassisk oppslagsverk for de neste 100 år.

Embeteder[rediger | rediger kilde]

I 1531 ble Agricola utnevnt til bylege i Chemnitz. Hertug Moritz av Sachsen sørget for at han ble byens borgermester. Dette embete hadde Agricola i årene 1546, 1547, 1551 og 1553.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georgius-Agricola, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118501062, besøkt 18. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Die Straßen in Clausthal-Zellerfeld-Buntenbock, side(r) 7^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 24, bind 1^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Etternavn i henhold til University of California, Museum of Paleontology [1]
^ Agricula institute in Chemnitz «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2007. Besøkt 27. mars 2006. and the german diskussion site
^ Tom Segalstad: Leting etter mineralressurser, P2-akademiet, bind 1
^ Samme

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Dialog Bermannus
De natura fossilium (libri X) (1546)
De re metallica (libri XII) (1550/56)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Georgius Agricola (1494–1555) hos University of California, Museum of Paleontology
Georgius Agricola, Wer ist Georgius Agricola? hos Agricula institute, Chemnitz
Agricola: De Re Metallica Arkivert 9. desember 2009 hos Wayback Machine. Oversatt til engelsk av Herbert Hoover, The Mining Magazine, 1912

[hash-ade897cfe14b46823ded53fab352c232a8bd7797-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georgius-Agricola, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-855e05fef88e1898af0cd863d27692928a0dd70e-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118501062, besøkt 18. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-29ac4dafd8091648ae6bea1db5646645f53ae5a0-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b06b922e811cb0fe51195b03ff2c672aec43d6b7-4] Die Straßen in Clausthal-Zellerfeld-Buntenbock, side(r) 7^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d7f74c2918b2160d896de9247940601012265d49-6] Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 24, bind 1^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Etternavn i henhold til University of California, Museum of Paleontology [1]

[9] Agricula institute in Chemnitz «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2007. Besøkt 27. mars 2006. and the german diskussion site

[10] Tom Segalstad: Leting etter mineralressurser, P2-akademiet, bind 1

[11] Samme

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]