Anne-Cath. Vestly
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne-Catharina Vestly (født 15. februar 1920 på Rena i Åmot) er en norsk barnebokforfatter og skuespiller.
Innhold |
[rediger] Biografi
Anne Catharina Vestly vokste opp flere steder gjennom barndommen, og bodde blant annet tre år på samme sted som Alf Prøysen (uten at det var noe kontakt). Familien flyttet til slutt til Oslo. Hennes foreldre var Mentz Schulerud (1877 – 1931) og Aagot Schulerud (1875 – 1957). Hun var gift med Johan Vestly (1923 - 1993), og de har to sønner, Jo og Håkon. Hun er søster av Mentz Schulerud (jr.). Anne-Cath er aller mest kjent for å skrive barnebøker om blant andre Ole Aleksander Filibom-bom-bom, Mormor og de åtte ungene, Knerten og Lillebror, Aurora og Guro. Til sammen har hun skrevet godt over 50 bøker, elsket like mye av store som små. I Norge er hun sett på som den aller største forfatteren blant barneklassikerne, sammen med svenskenes Astrid Lindgren.
Hun er også kjent fra Barnetimen for de minste, særlig fra 1950-tallet. Da hun flyttet til Oslo som ung satset hun på en skuespillerkarriere, og hun spilte i Barne-tv serien ”Kanutten og Romeo Clive” mot Alf Prøysen. I en rekke filmer har hun også gitt liv til Mormor i skikkelsen fra sine egne bøker om ”Mormor og de åtte ungene.”
Hun var den første som brakte storbyen inn i barnebøkene, og vakte skandale mer enn èn gang. Særlig på 1950-tallet da hun fortalte barna gjennom radioen at barna kom fra mammaens mage, og ikke fra ”storken.” Det førte til drapstrusler og protester, fordi små barn ikke skulle få vite noe så ”skittent.” Neste serie var om ”Mormor og de åtte ungene,” der drabantbyen også innføres i barnelitteraturen. Så kom fortellingen om ”Lillebror og Knerten.” På 1960-tallet var hun igjen i kritikernes søkelys, fordi faren til Aurora ble hjemmeværende far. Dette førte til massiv kritikk fra menn, men aller mest fra kvinner som syntes synd på den stakkars mannen som trillet barnevogn.
Vestly er kjent for sin ”snille” stemme, og varme fortellerstil. Likevel har hun evnet å ta opp emner som har brakt nåtiden og dagliglivet i byen inn i barneboklitteraturen. Samtidig står hun for å snu opp ned på vante forstillinger, og er ikke redd for å utfordre barnas, og ikke minst voksnes, fordommer.
Anne-Caths bøker er oversatt til en rekke språk, og hennes verk kan sammenfattes som en stor kjærlighet til barna og barnedommen. Ikke før i en alder av 83 år kom Anne-Cath med sin første voksenbok. Hun var klar med satiriske tekster om samfunnet.
[rediger] Verker
- 1953 – Ole Aleksander Filibom-bom-bom
- 1954 – Ole Aleksander på farten
- 1955 – Ole Aleksander får skjorte
- 1956 – Ole Aleksander og bestemor til værs
- 1958 – Ole Aleksander på flyttefot
- 1971 – Ole Aleksander hjemme og ute
- 1971 – Ole Aleksander og den slemme gutten
- 1971 – Ole Aleksander på skolen
- 1971 – Ole Aleksander på sirkus
- 1971 – Ole Aleksander og julepresangene
- 2002 – Ole Aleksander på skolen
- 2002 – Ole Aleksander flytter
- 1957 – Åtte små, to store og en lastebil
- 1958 – Mormor og de åtte ungene i skogen
- 1959 – Marte og Mormor og Mormor og Morten
- 1960 – En liten takk fra Anton
- 1961 – Mormors promenade
- 1986 – Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark
- 1999 – Morten og Mormor og Stormvind
- 1962 – Lillebror og Knerten
- 1963 – Trofaste Knerten
- 1964 – Knerten gifter seg
- 1971 – Knerten i Bessby
- 1973 – Knerten og forundringspakken
- 1974 – Knerten på sykkeltur
- 1998 – Knerten detektiv og Handelsreisende Lillebror
- 2001 – Knerten Politimann
- 2002 – Den store boken om Knerten
- 1966 – Aurora i blokk Z
- 1967 – Aurora og pappa
- 1968 – Aurora og den vesle blå bilen
- 1969 – Aurora og Sokrates
- 1970 – Aurora i Holland
- 1971 – Aurora på Hurtigruten
- 1972 – Aurora fra Fabelvik
- 1975 – Guro
- 1976 – Guro og nøkkerosene
- 1977 – Guro alene hjemme
- 1978 – Guro og fiolinen
- 1979 – Guro og Lille-Bjørn
- 1980 – Guro på Tirilltoppen
- 1981 – Guro og Frydefoniorkesteret
- 1982 – Kaos og Bjørnar
- 1983 – Lilla Olaug og Lubben
- 1984 – Kaosgutten i Vetleby og verden
- 1985 – Kaos førskolegutt
- 1987 – Kaos og hemmeligheten
- 1992 – Ellen Andrea og mormor
- 1993 – Forundringspakken og Lagertha rasebasse
- 1994 – 5 på reise
- 1995 – Kostemarsj på Tirilltoppen
- 1996 – Mormor og én til hos Rosa
- 2000 – Småtassene og andre folk på Tirilltoppen
- 2002 – Monrad tenker
- 2004 – Monrad og mormor i den store klubben
- Billedbøker
- 1997 – Lille-Draugen
- Skuespill og film
- 1963 – Kanutten og Romeo Clive (sammen med Alf Prøysen) i NRK fjernsynet, (manuskript og tittelrolle)
- 1970 – Barnas førjulskalender 1970 i NRK fjernsynet, (manuskript)
- 1977 – Mormor og de åtte ungene i byen
- 1979 – Mormor og de åtte ungene i skogen
- 1997 – Heksen Innmari og Frankogfri
- Selvbiografier
[rediger] Priser
- 1955 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Ole Aleksander får skjorte
- 1957 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Åtte små, to store og en lastebil
- 1961 Sarpsborgprisen
- 1977 Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris
- 1979 Oslo bys kunstnerpris
- 1980 Peer Gynt-prisen
- 1981 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for hennes samlede forfatterskap
- 1986 Bokhandlerprisen, for Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark
- 1986 Teskjekjerringas hederspris
- 1987 Sofus mediepris
- 1989 Regnbueprisen
- 1990 Paul Robeson-prisen
- 1990 Oslo bys kulturpris
- 1992 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
- 1992 Spellemannprisen 1991 i klassen barneplate for Marte og mormor og mormor og Morten 1-4
- 1994 Norsk kulturråds ærespris
- 1995 Brageprisens hederspris
- 1998 Folkehelseprisen
- 1999 Solprisen
- 1999 Brumm-prisen
- 1999 Barneradioens Krystall
- 2000 Gullstrimmelen, fra Norske Kinosjefers Forbund
- 2000 Pillarguri-prisen
[rediger] Eksterne lenker
- Gyldendals presentasjon av Anne-Cath. Vestly
- Artikler i Aftenposten
- Forfatterprofil i Dagbladet
- Innslag i NRK
| Forrige mottager: Jo Benkow |
Vinner av Bokhandlerprisen (1986)
|
Neste mottager: Fredrik Skagen |
| Forrige mottager: Erik Bye |
Norsk kulturråds ærespris (1994)
|
Neste mottager: Ole Henrik Moe |

