Anne-Cath. Vestly
| Anne-Cath. Vestly | |||
|---|---|---|---|
Anne-Cath. Vestly i 1964
|
|||
| Født | 15. februar 1920 Rena i Åmot |
||
| Død | 15. desember 2008 (88 år) Mjøndalen i Nedre Eiker |
||
| Ektefelle | Johan Vestly | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Sjanger | barnebøker | ||
| Debut | Ole Aleksander Filibom-bom-bom | ||
Anne-Catharina Vestly (født 15. februar 1920 på Rena i Åmot, død 15. desember 2008 i Mjøndalen i Nedre Eiker) var en norsk barnebokforfatter og skuespiller.
Innhold |
Biografi [rediger]
Anne-Catharina Vestly bodde flere steder gjennom barndommen, blant annet tre år i Ringsaker, der også Alf Prøysen vokste opp. Familien flyttet til slutt til Oslo. Hennes foreldre var Mentz Schulerud (1877 – 1931) og Aagot Schulerud (1875 – 1957). Hun var gift med Johan Vestly (1923 – 1993), og de fikk to sønner sammen – Jo og Håkon. Hun var søster av Mentz Schulerud (jr.). Anne-Cath ble aller mest kjent for å skrive barnebøker om blant andre Ole Aleksander Filibom-bom-bom, Mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora og Guro. Til sammen skrev hun godt over femti bøker.
Hun var også kjent fra Barnetimen for de minste, særlig fra 1950-tallet. Da hun flyttet til Oslo som ung satset hun på en skuespillerkarriere, og hun spilte i barne-tv-serien Kanutten og Romeo Clive mot Alf Prøysen. I en rekke filmer gav hun også liv til Mormor i skikkelsen fra sine egne bøker om Mormor og de åtte ungene.
Mangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Vestly vakte oppsikt på 1950-tallet da hun i et radioprogram for barn forklarte at de var kommet fra mammaens mage. Neste serie handlet om Mormor og de åtte ungene, der drabantbyen også innførtes i barnelitteraturen. Så kom fortellingen om Lillebror og Knerten. På 1960-tallet var hun igjen i kritikernes søkelys, fordi faren til Aurora ble hjemmeværende far.
Hennes barnebøker er oversatt til en rekke språk. Ikke før i en alder av 83 år kom Anne-Cath Vestly med sin første voksenbok.
Filmen om Knerten hadde kinopremiere høsten 2009, og fikk jevnt over gode kritikker i mediene. Filmen har fått to oppfølgere, Knerten gifter seg (2010) og Knerten i knipe (2011).
I november 2008 gikk Anne-Cath. Vestlys sønn, Jo Vestly ut i media og fortalte at hun led av demens (Alzheimers sykdom)[1], og at hun derfor hadde flyttet inn på et sykehjem i Mjøndalen. Hun døde 15. desember samme år.[2]
Verker [rediger]
- 1953 – Ole Aleksander Filibom-bom-bom
- 1954 – Ole Aleksander på farten
- 1955 – Ole Aleksander får skjorte
- 1956 – Ole Aleksander og bestemor til værs
- 1958 – Ole Aleksander på flyttefot
- 1971 – Ole Aleksander hjemme og ute
- 1971 – Ole Aleksander og den slemme gutten
- 1971 – Ole Aleksander på skolen
- 1971 – Ole Aleksander på sirkus
- 1971 – Ole Aleksander og julepresangene
- 2002 – Ole Aleksander på skolen
- 2002 – Ole Aleksander flytter
- 1957 – Åtte små, to store og en lastebil
- 1958 – Mormor og de åtte ungene i skogen
- 1959 – Marte og Mormor og Mormor og Morten
- 1960 – En liten takk fra Anton
- 1961 – Mormors promenade
- 1986 – Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark
- 1999 – Morten og Mormor og Stormvind
- 1962 – Lillebror og Knerten
- 1963 – Trofaste Knerten
- 1964 – Knerten gifter seg
- 1971 – Knerten i Bessby
- 1973 – Knerten og forundringspakken
- 1974 – Knerten på sykkeltur
- 1998 – Knerten detektiv og Handelsreisende Lillebror
- 2001 – Knerten Politimann
- 2002 – Den store boken om Knerten
- 1966 – Aurora i blokk Z
- 1967 – Aurora og pappa
- 1968 – Aurora og den vesle blå bilen
- 1969 – Aurora og Sokrates
- 1970 – Aurora i Holland
- 1971 – Aurora på Hurtigruten
- 1972 – Aurora fra Fabelvik
- 1975 – Guro
- 1976 – Guro og nøkkerosene
- 1977 – Guro alene hjemme
- 1978 – Guro og fiolinen
- 1979 – Guro og Lille-Bjørn
- 1980 – Guro på Tirilltoppen
- 1981 – Guro og Frydefoniorkesteret
- 1982 – Kaos og Bjørnar
- 1983 – Lilla Olaug og Lubben
- 1984 – Kaosgutten i Vetleby og verden
- 1985 – Kaos førskolegutt
- 1987 – Kaos og hemmeligheten
- 1992 – Ellen Andrea og mormor
- 1993 – Forundringspakken og Lagertha rasebasse
- 1994 – 5 på reise
- 1995 – Kostemarsj på Tirilltoppen
- 1996 – Mormor og én til hos Rosa
- 2000 – Småtassene og andre folk på Tirilltoppen
- 2002 – Monrad tenker
- 2004 – Monrad og mormor i den store klubben
- Billedbøker
- 1997 – Lille-Draugen
- Skuespill og film
- 1963 – Kanutten og Romeo Clive (sammen med Alf Prøysen) i NRK fjernsynet, (manuskript og tittelrolle)
- 1970 – Barnas førjulskalender 1970 i NRK fjernsynet, (manuskript)
- 1977 – Mormor og de åtte ungene i byen
- 1979 – Mormor og de åtte ungene i skogen
- 1997 – Heksen Innmari og Frankogfri
- 1998 – Ole Aleksander Filibom-bom-bom (basert på hennes bøker)
- 2009 – Knerten
- 2010 – Knerten gifter seg
- 2011 – Knerten i knipe
- Selvbiografier og andre ikke-barnebøker
- 1990 – Lappeteppe fra en barndom
- 2000 – Nesten et helt menneske
- 2003 – For de voksne (Noveller, kåseri o.l.)
Priser [rediger]
- 1955 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Ole Aleksander får skjorte
- 1957 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Åtte små, to store og en lastebil
- 1961 Sarpsborgprisen
- 1977 Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris
- 1979 Oslo bys kunstnerpris
- 1980 Peer Gynt-prisen
- 1981 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for hennes samlede forfatterskap
- 1986 Bokhandlerprisen, for Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark
- 1986 Alf Prøysens Ærespris
- 1987 Sofus mediepris
- 1989 Regnbueprisen
- 1990 Paul Robeson-prisen
- 1990 Oslo bys kulturpris
- 1992 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
- 1992 Spellemannprisen 1991 i klassen barneplate for Marte og mormor og mormor og Morten 1-4
- 1994 Norsk kulturråds ærespris
- 1995 Brageprisens hederspris
- 1998 Folkehelseprisen
- 1999 Solprisen
- 1999 Brumm-prisen
- 1999 Barneradioens Krystall
- 2000 Gullstrimmelen, fra Norske Kinosjefers Forbund
- 2000 Pillarguri-prisen
- 2003 Nøffs Ærespris
Se også [rediger]
- Slekten Schulerud
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Forrige mottaker: Jo Benkow |
Vinner av Bokhandlerprisen (1986)
|
Neste mottaker: Fredrik Skagen |
| Forrige mottaker: Erik Bye |
Norsk kulturråds ærespris (1994)
|
Neste mottaker: Ole Henrik Moe |
