Einar Skjæraasen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Einar Skjæraasen i 1965.

Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. juni 1966 i Oslo) var en dikter fra grenda Skjæråsen i Østre Trysil. Han var utdannet bankmann, og bodde i Oslo.

Han debuterte i 1936 med diktsamlingen Reflekser, og etter det ga han jevnlig ut diktsamlinger.

Typisk for diktene hans er at de gjenspeiler hverdagsliv med kjærlighet, strev, slit og lykke. I diktsamlingen Danse mi vise, gråte min sang, var alle diktene på Trysil-dialekt, og etter dette skrev han bare på dialekt. Da møtte han et større publikum og bøkene hans ble flere ganger utsolgt. Det er blitt skrevet melodier til noen av diktene, blant andre Danse mi vise, gråte min sang, Vandringsvise (av Finn Ludt) og Du ska itte trø i graset.

Skjæraasen er representert i Norsk Salmebok.

Et monument over Skjæraasen, utført av Ørnulf Bast, ble avduket i Trysil den 26. juli 1970. Skjæraasen har også gitt sitt navn til Skjæraasenprisen som deles ut annethvert år.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Reflekser (1936)
  • Skritt forbi min dør (1938)
  • Den underlige våren (1941)
  • Så stiger sevjene (1945)
  • Danse mi vise, gråte min sang (1949)
  • Som blomsterstøv med vind (viser, 1950)
  • Du ska itte trø i graset (1954)
  • Og alle mine viser (viser, 1956)
  • Sju undringens mil (utvalgte dikt, 1963)
  • Sang i september (1965)
  • Bumerke (utvalgte dikt, 1966)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]