Herman Ek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herman Ek
Forfatter(e)Hans E. Kinck
Utgitt1923[1]

Herman Ek er en roman av den norske forfatteren Hans E. Kinck. Romanen ble først utgitt i to bind: Sus – den yngstes ungdom (1896) og Hugormen (1898); og senere utgitt samlet under tittelen Herman Ek i 1923.[2]

Romanens handling er lagt til Setesdalen, og romanen skildrer kulturkonflikten mellom embetsstanden og bøndene, personifisert i hovedpersonen Herman Eks livsvei og psykologiske brytninger.

Kinck så selv romanen som idédiktning, som et bilde mellom den gamle og den nye tid. Litteraturhistorikeren Rolf Nyboe Nettum mener imidlertid, i Norges litteraturhistorie (1975) at «Den sosiale konflikt speiler nok tiden, men er for individualisert til å kunne fengsle. Det er som psykologisk roman Hugormen får tak på leseren»

Handling[rediger | rediger kilde]

Herman, som har lånt sitt navn fra en person i Hans Jægers roman Fra Kristiania-Bohemen, er sønn av en sakfører av embetsmannsklassen, og en skipperdatter. Konflikten mellom foreldrene – faren dannet og vennlig; moren utemmet, stivsindig og sjalu på sønnen – setter bestemmende og ødeleggende preg på Hermans karakter. Hans oppvekst splittes mellom farens høykultur, bøndenes frie liv preget av en skremmende villskap og et forvirrende studentliv i Kristiania. Han vender hjem til dalen, gifter seg med bondejenta Margit og slår seg opp som brukseier. Hans opprinnelige tillit til bøndene svikter, og ekteskapet går i stykker når Margit står på bøndenes side. Herman blir deretter Hugormen i romanens tittel og «hevner seg» på bygda ved å introdusere industrialisering og omfattende skogsdrifter som ødelegger det opprinnelige kultur- og naturmiljøet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]