Amtmandens Døtre
Amtmandens Døtre er en roman skrevet av Camilla Collett. Den ble utgitt i to utgaver, en i 1854 og en i 1855. Teksten ble omarbeidet og utgitt i 1860 og 1879. Hovedpersonen Sofie opplever at hennes tre eldre søstre blir giftet bort til menn de egentlig ikke vil ha. De blir svært ulykkelige, og Sofie sverger på at det aldri skal skje med henne.
I løpet av historien blir vi, ved siden av Sofies familie, kjent med huslæreren Georg Kold. Gjennom en rekke tilbakeblikk, i form av dagboksnotater, brev og lignende, får vi vite at forholdet mellom Sofie og Kold i begynnelsen var anspent. Sofie reiser så til sin tante i København for en periode, og når hun vender tilbake til gården, blusser det opp følelser mellom de to.
Kold er, som Sofie, kritisk til familiekonvensjonen i deres tid. Han er også en mystisk type, som skildres som en slags klassisk romantisk helt. Denne helten forelsker altså Sofie seg i. Sofie er en moderne kvinne, som ikke tror på ekteskapet som en institusjon. Man kan si at hun, for Camilla Collett er en slags idealkvinne. Dessverre ender det ikke slik man skulle håpe. Når Kold får besøk av sin venn Muller, våger han ikke å erkjenne sin kjærlighet til Sofie, og sier til Muller at han kun leker med henne. Dette overhører Sofie, og deres forhold faller i grus.
Under et familiebesøk hos Prost Rein, faller prosten for Sofie og frir til henne. Drevet av sin dype skuffelse over Kolds svik, og av familien og samfunnets normer, sier Sofie ja. Kold hører om dette og forsøker å gripe inn, og oppklare situasjonen, men det hele er nytteløst. Sofie gifter seg med Prost Rein, og ender i et ulykkelig fornuftsekteskap, slik som sine søstre.
[rediger] Se også
- Kommandørens døtre, Jonas Lies tematiske oppfølgerroman fra 1886
[rediger] Eksterne lenker
- Romanen i sin helhet er tilgjengelig fra Universitetet i Oslos dokumentasjonsprosjekt.
Denne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
