Edith Stein
| Teresa Benedicta av Korset | |||
|---|---|---|---|
 Edith Stein på et tysk frimerke fra 1983 |
|||
| Født | 12. oktober 1891 Breslau |
||
| Død | 9. august 1942 Auschwitz |
||
| Saligkåret | 1. mai 1987 | ||
| Helligkåret | 11. oktober 1998 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 9. august | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Europa, foreldreløse, martyrer, Verdens ungdomsdag | ||
| I kunsten | Med gul Davidsstjerne | ||
Edith Stein (polsk: Edyta Stein) (født 12. oktober 1891 i Breslau, daværende Tyskland, død 9. august 1942 i Auschwitz) var en filosof, karmelittnonne og martyr i Den katolske kirke. Hun ble helligkåret av pave Johannes Paul II 11. oktober 1998 med helgennavnet Teresa Benedicta av Korset som var hennes klosternavn. Året etter (1999) ble hun sammen med Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena opphøyd til skytshelgen for Europa.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Edith Stein ble født inn i en velstående og ortodoks jødisk familie, som den yngste av elleve barn, hvorav fire døde før de fylte et år. Edith Stein var ikke så opptatt av religion og religiøse spørsmål i sin ungdom, men fulgte opp de jødiske høytider av respekt for moren. Men da hun var 13 år i 1904, forlot hun denne troen og erklærte seg som ateist, til morens store skuffelse. Faren døde allerede da hun var bare to år, men moren klarte å opprettholde familiens velstand.
Etter abitur ved Viktoria-Schule i mars 1911, begynte hun å studere tysk litteratur og historie på universitetet i Breslau. Men hun var mest interessert i filosofi og kvinnespørsmål, og ble medlem av den radikale foreningen Det prøyssiske selskap for kvinnelig stemmerett mens hun var på universitetet.
I 1913 ble hun student hos Edmund Husserl ved Georg-August-Universität Göttingen og fulgte ham som assistent til universitetet i Freiburg, hvor hun i 1916 tok doktorgrad med avhandlingen Zum Problem der Einfühlung, en avhandling om empati. Det var ganske uvanlig på den tiden at en kvinne, som i tillegg var jøde, fikk slike vitenskapelige assistentjobber.
Under de første årene av første verdenskrig arbeidet hun også som frivillig sykepleier ved Mährisch-Weißkirchen, hvor hun pleide østerriksk-ungarske soldater som hadde fått flekktyfus, dysenteri og kolera. Under Weimarrepublikkens første år var hun medlem av det tyske sosialdemokratiske partiet.
[rediger] Konvertering
I 1922 konvertere hun til den katolske tro etter at hun året før leste mystikeren Teresa av Ávilas selvbiografi. Hun var på en ferie hos noen venner, som hadde denne boken i bokhyllen. Edith Stein fant den og leste den uavbrudt gjennom hele natten. Hun opplevde her at det var her hun fant den sannheten hun hadde søkt hele livet. Karakteristisk for henne, gikk hun umiddelbart ut og kjøpte en katolsk katekisme og en messebok, satte seg inn i disse og gikk til nærmeste katolske prest og ba om å bli tatt opp i kirken.
Da hun konverterte, sluttet hun samtidig ved universitetet og begynte i stedet å undervise i tysk og litteratur ved på St. Magdalena i Speyer. Dette var en dominikansk skole for unge jenter, og hun ble ved denne fram til 1932. Ved siden av hennes virke som lærer, oversatte hun også Thomas Aquinas' De Veritate («Om sannheten») til tysk, og studerte katolske filosofer. I 1932 fikk hun en stilling ved det pedagogiske instituttet i Münster, men antisemittismen tvang henne til å si fra seg denne stillingen.
Hennes konvertering til den kristne, katolske tro var en enorm skuffelse for hennes mor, som følte at dette var et svik mot hennes jødiske bakgrunn, særlig på den tiden hvor jødene var under et meget sterkt press. Hun fortalte senere dette var den første gangen hun så sin mor bryte sammen i bitter gråt. Men selv opplevde hun at hennes dåp ga henne en dypere solidaritet med det jødiske folk, gjennom Kristus, som hun følte seg bundet til med både åndens og blodets bånd.
14. oktober 1933 gikk hun inn i Karmelittordenens gren De uskodde karmelittene, da dette var Teresa av Ávilas og Johannes av Korsets gren av ordenen. Hun bodde i kloster i Köln, hvor hun 15. april 1934 fikk ordensdrakten og tok klosternavnet Teresa Benedicta av Korset. Som nonne skrev hun Endliches und Ewiges Sein («Endelig og evig væren»), en avhandling i metafysikk hvor hun kombinerer tanker fra Thomismen med Husserl. På denne tiden var det ikke noe forlag som ville eller kunne gi ut noe av en jødisk forfatter, så verket ble ikke gitt ut før i 1950.
På denne tiden hadde nasjonalsosialistene tatt makten og kontrollen i Tyskland, og for å skåne sine medsøstre i klosteret, flyttet hun til et karmelitt-kloster i Echt i Nederland. Der avsluttet hun arbeidet med verket Studie über Joannes a Cruce: Kreuzeswissenschaft («Studier over Johannes av Korset: Kunnskap om korset»), samme dag som hun ble arrestert.
[rediger] Død
20. juli 1942 fordømte de katolske biskopene i Nederland den nasjonalsosialistiske rasismen gjennom et hyrdebrev som denne dagen ble lest opp i alle katolske kirker i Nederland. Som en gjengjeldelsesaksjon svarte nasjonalsosialistene med å arrestere alle jødiske konvertitter. Edith og hennes søster Rosa ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz, ikke langt fra hennes fødeby, hvor de ble drept i gasskammerne 9. august, sannsynligvis ved ankomst, men dette er ikke kjent.
[rediger] Person og meninger
Som lærer for unge, livlige tenåringsjenter var nok ikke Edith Stein den mest populære læreren. Til det kunne hun virke for stiv, alvorlig, og streng. Hun fikk heller ikke denen akademiske karrieren som hennes evner, erfaring og faglige produksjon skulle tilsi. Dette kan skyldes både det at hun var kvinne, at hun var jøde, men også ligge det det reserverte, alvorlig og tilbakeholdne inntrykket hun må ha gitt i intervjuer.
Men Edith Stein var fremfor alt en sannhetssøkende person, og også hennes ateisme i ungdomstiden må sees som en del av den samme streben etter å finne sannheten i det å være et menneske, en sannhet hun fant i Teresa av Ávilas selvbiografi. Hennes martyrdom var den viktigste grunnen til at hun ble helligkåret, men hennes akademiske produksjon er også svært viktig for den katolske kirken.
