Davidsstjerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Davidstjernen i statens Israels flagg er et heksagram satt sammen av to trekanter.
Også synagogen til Det mosaiske trossamfunn i Oslo er dekorert med en stor Davidsstjerne.
Se også Heksagram

Davidsstjerne (på hebraisk Magen David) er en sekskantet stjernefigur, et heksagram, som er dannet av to triangler. En lignende grafisk formet strekfigur, er kjent siden bronsealderen og har vært brukt i mange kulturer. En slik stjernefigur formet av streker, ser vi blant annet i norske bumerker fra bygd og by, ofte med noe varierende former i detaljene. Det er ikke kjent at bruken av denne figuren i norske bumerker, har hatt noen religiøs eller etnisk symbolikk.

Davidsstjernen er formet av brede og tydelige linjer. Den utformes dels bare som en flate med en felles, ytre konturlinje, dels ved hjelp av synlige, kryssende linjer.

For jødene har Davidsstjernen etterhvert fått en posisjon som tilsvarer de kristnes kors. I den arabiske tradisjonen kalles davidstjerne for «Davids skjold». Noen arabiske land bruker en femkantet, lignende figur, pentagrammet, som et viktig symbol, for eksempel i Marokkos flagg.

1800-tallet begynte flere og flere å anvende davidsstjernen som symbol for jøder og jødisk tradisjon. På 1900-tallet ble den et mer entydig nasjonalt symbol, både for jødene og for staten Israel.

Seks tagger[rediger | rediger kilde]

Davidsstjernens seks tagger eller «spisser», symboliserer skapelsesberetningen om at Gud brukte seks dager på å lage jorden og på den syvende hvilte han. De seks taggene pluss midten utgjør syv, som er jødenes hellige tall. Tidlig var det den syvarmede lysestaken menorahen, som var jødenes foretrukne symbol for skapelsen. Forskere og arkeologer antar nå at jødene begynte å bruke davidsstjernen fra rundt år 300 e.Kr. De to trekantene hadde da allerede i lengre tid vært et indisk symbol på samhørighet mellom en gud og mennesker. Vi finner også tilsvarende heksagram-figurer i andre kulturer og i andre tidsperioder.

En omdiskutert teori går ut på at davidsstjernen var den gamle jødiske kong Davids monogram. Fordi vokaler ikke inngår i hebraisk skriftspråk ble David D–V–D. På gammelhebraisk skrives bokstaven D (dalet) som en likesidet trekant, og man tror da at kong David flettet samme de to D-ene til denne stjernen. Stjernen har også tolv sider, som symboliserer de tolv stammene i Israel som ble forent av kong David.

Jødestjerne som tøymerke under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

De tyske nazistmyndighetene krevde at jøder i Tyskland og tyskokkuperte områder skulle bære en godt synlig, gul davidsstjerne, ofte bare kalt «jødestjerne», på ytterklærne sine. Dette var i tråd med blodsvernloven i Nürnberglovene, det vil si de antisemittiske raselovene som nazistene vedtok i Nürnberg 1935, som «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Påbudet om stjerne trådte i kraft fra 19. september 1941 i Tyskland. Merkene kunne ha litt forskjellig utforming. Den 1. juni 1942 ble også jøder i det okkuperte Frankrike tvunget til å bære jødestjerne. Norske jøder bar aldri slike merker, men fikk en stor, rød J stemplet i passene sine. Gul jødestjerne som tøymerke har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme.

Fra høsten 1941 ble gul «jødestjerne» påbudt tøymerke for jøder i Hitler-Tyskland og tyskokkuperte områder. Norske jøder bar aldri en slik stjerne. Det tyske Jude betyr «jøde».

Synlig merking av jøder har også forekommet tidligere i historien. Fra 1215 ble det for eksempel påbudt for jødiske menn å bære tradisjonell, spiss jødehatt i visse katolske områder og byer i Europa. Se artikkelen jødedrakt for å lese om andre historiske draktregler for jøder i ikke-jødiske områder.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Star of David – bilder, video eller lyd