Diamond League

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

IAAF Diamond League er en årlig serie med friidrettskonkurranser organisert av det internasjonale friidrettsforbundet.[1] Fra sesongen 2010 erstattet serien den tidligere konkurranseserien Golden League, som løp fra 1998.

Med Diamond League er målet å øke bredden i store stevner i verden, og gi de en større bredde enn det stevnene i Golden League, som var sentrert i Europa. I følge IAAF er formålet å fremheve en verdensomspennende appell til friidrett ved å gå utover Europa for første gang («enhance the worldwide appeal of athletics by going outside Europe for the first time.»)[1] I tillegg til at det fortsatt vil være en rekke stevner i Europa vil den nye serien inkludere konkurranser i USA, Kina og Qatar.

Poeng og premiering[rediger | rediger kilde]

Utøverne konkurrerer i til sammen syv stevner gjennom sesongen. Øvelsene er fordelt over 14 stevner (for 2012), slik at ikke alle øvelser er med i alle stevner. Vinneren av en øvelse i et stevne får 4 poeng, nummer to får 2 poeng og nummer tre får 1 poeng. I sesongens siste stevne dobles disse poengene til hhv. 8, 4 og 2 poeng. Den som får flest poeng sammenlagt gjennom årets syv stevner vinner et diamant-trofé lagd av Beyer. Men, for å vinne Diamond League sammenlagt i en øvelse, må utøveren delta i det siste Diamond League-stevnet i øvelsen, som er enten i Zürich eller Brussel. Utøvere som ikke deltar i det siste stevnet i en øvelse kommer heller ikke på den offisielle sluttstillingen.[2]

I hvert stevne er det til sammen USD 480 000 i premiepenger. Disse fordeles som følger:[3]

  1. plass: 10 000
  2. plass: 6 000
  3. plass: 4 000
  4. plass: 3 000
  5. plass: 2 500
  6. plass: 2 000
  7. plass: 1 500
  8. plass: 1 000

I tillegg premieres 9. - 12. plass i langdistanseløp, og de som må løpe i løpebane 9 i sprintløp.[2]

Stevner[rediger | rediger kilde]

Følgende stevner er en del av Diamond League 2012.

Dato Stevne Stadion By Land
11. mai Qatar Athletic Super Grand Prix Suhaim Bin Hamad Stadium Doha Qatar Qatar
19. mai Shanghai Golden Grand Prix Shanghai Stadium Shanghai Kina Kina
31. mai Golden Gala Stadio Olimpico Roma Italia Italia
2. juni Prefontaine Classic Hayward Field Eugene USA USA
7. juni Bislett Games Bislett Stadion Oslo Norge Norge
9. juni Adidas Grand Prix Icahn Stadium New York City USA USA
6. juli Meeting Areva Stade de France Saint-Denis Frankrike Frankrike
13. - 14. juli London Grand Prix Crystal Palace London Storbritannia Storbritannia
20. juli Herculis Stade Louis II Fontvieille Monaco Monaco
17. august DN Galan Stockholm Olympic Stadium Stockholm Sverige Sverige
23. august Athletissima Stade Olympique de la Pontaise Lausanne Sveits Sveits
26. august Aviva Birmingham Grand Prix Alexander Stadium Birmingham Storbritannia Storbritannia
30. august Weltklasse Zürich Letzigrund Zürich Sveits Sveits
7. september Belgacom Memorial Van Damme King Baudouin Stadium Brussels Belgia Belgia

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Menn[rediger | rediger kilde]

År 100 m 200 m 400 m 800 m
2010 USA Tyson Gay (USA) USA Wallace Spearmon1 (USA) USA Jeremy Wariner (USA) Kenya David Lekuta Rudisha (KEN)
2011 Jamaica Asafa Powell (JAM) USA Walter Dix (USA) Grenada Kirani James (GRN) Kenya David Rudisha (KEN)
År 1500 m 5000 m 3000 m hinder 110 m hekk
2010 Kenya Asbel Kiprop (KEN) Etiopia Imane Merga (ETH) Kenya Paul Kipsiele Koech (KEN) USA David Oliver (USA)
2011 Kenya Nixon Chepseba (KEN) Etiopia Imane Merga (ETH) Kenya Paul Kipsiele Koech (KEN) Cuba Dayron Robles (CUB)
År 400 m hekk Høyde Stav Lengde
2010 USA Bershawn Jackson (USA) Russland Ivan Ukhov (RUS) Frankrike Renaud Lavillenie (FRA) USA Dwight Phillips (USA)
2011 Storbritannia Dai Greene (GBR) USA Jesse Williams (USA) Frankrike Renaud Lavillenie (FRA) Australia Mitchell Watt (AUS)
År Tresteg Kule Diskos Spyd
2010 Frankrike Teddy Tamgho (FRA) USA Christian Cantwell (USA) Polen Piotr Małachowski (POL) Norge Andreas Thorkildsen (NOR)
2011 Storbritannia Phillips Idowu (GBR) Canada Dylan Armstrong (CAN) Litauen Virgilijus Alekna (LIT) Tyskland Matthias de Zordo (TYS)
  • 1 Walter Dix scoret flere poeng, men stilte ikke opp i Zürich og vant dermed ikke trofeet.

Kvinner[rediger | rediger kilde]

År 100 m 200 m 400 m 800 m
2010 USA Carmelita Jeter (USA) USA Allyson Felix (USA) USA Allyson Felix (USA) Kenya Janeth Jepkosgei (KEN)
2011 USA Carmelita Jeter (USA) USA Carmelita Jeter (USA) Botswana Amantle Montsho (BOT) Storbritannia Jennifer Meadows (GBR)
År 1500 m 5000 m 3000 m hinder 100 m hekk
2010 Kenya Nancy Jebet Langat (KEN) Kenya Vivian Cheruiyot (KEN) Kenya Milcah Chemos Cheywa (KEN) Canada Priscilla Lopes-Schliep (CAN)
2011 USA Morgan Uceny (USA) Kenya Vivian Cheruiyot (KEN) Kenya Milcah Chemos Cheywa (KEN) USA Danielle Carruthers (USA)
År 400 m hekk Høyde Stav Lengde
2010 Jamaica Kaliese Spencer (JAM) Kroatia Blanka Vlašić (CRO) Brasil Fabiana Murer (BRA) USA Brittney Reese (USA)
2011 Jamaica Kaliese Spencer (JAM) Kroatia Blanka Vlašić (CRO) Tyskland Silke Spiegelburg (TYS) USA Brittney Reese (USA)
År Tresteg Kule Diskos Spyd
2010 Cuba Yargelis Savigne (CUB) Hviterussland Nadezjda Ostaptsjuk (BLR) Cuba Yarelis Barrios (CUB) Tsjekkia Barbora Špotáková (CZE)
2011 Ukraina Olha Saladukha (UKR) New Zealand Valerie Adams (NZL) Cuba Yarelis Barrios (CUB) Tyskland Christina Obergföll (TYS)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IAAF to launch global Diamond League of 1 Day Meetings. IAAF (2. mars 2010). Besøkt 31. mai 2010.
  2. ^ a b Diamond League - Media Information Guide 2012, besøkt 15. juli 2012.
  3. ^ Diamond League - Points & Prize Money, besøkt 9. juli 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]