Bydel St. Hanshaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bydel St. Hanshaugen

Kart over Bydel St. Hanshaugen

Land Norge Norge
Fylke Oslo
Status Bydel
Areal 3,6 km²
Befolkning 32 254
Bef.tetthet 8 959,4 innb./km²
Forgjenger Mye av St.Hanshaugen-Ullevål, noe fra Grünerløkka-Sofienberg og Sentrum

St. Hanshaugen er en administrativ bydel i Oslo. Den har 34 109 innbyggere (pr. 1. januar 2012)[1] og et areal på 3,6 km². Navnet St. Hanshaugen betegner også den høyden og parken St. Hanshaugen som har gitt bydelen navn. St. Hanshaugen brukes også om strøket som ligger langs østsiden og syd og vest for parken. Bydelens symbol er silhuetter av tårnhuset i St. Hanshaugen park og av Gamle Aker kirke.

Bydelen strekker seg fra Oslo sentrum og nordover til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. Høydedraget Akerryggen som går nord-syd i den østlige delen av bydelen gir, sammen med parkene og grøntområdene, bydelen et grønt og åpent preg.

Bydel St. Hanshaugen tilhører indre by og vestkanten. Tomte- og boligprisene i bydelen har vært høye fra den bymessige utbyggingen begynte midt på 1800-tallet. De fleste strøkene i bydelen har hatt et middelklassepreg like lenge. I 2007 er boligprisene nest høyest (etter Frogner) av alle kommuner og bydeler i landet.

Befolkningen er ung med liten andel over 67 år og få skolebarn og tenåringer, mens andelen i aldersgruppen 20–39 år er høy. Bydelen har høyere utdanningsnivå og større inn- og utflytting enn gjennomsnittet for Oslo.

I bydelen finnes mange kirker, særlig på og rundt Hammersborg.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Bydelen (nåværende grenser) hadde 24 063 innbyggere 1. januar 1995 og 30 144 innbyggere 1. januar 2008. Andelen av byens befolkning som bodde i bydelen økte i disse ti årene fra 4,98 til 5,38 %. Kommunens prognose for befolkningen i år 2020 er 36 544 innbyggere.

Befolkningen skiller seg aldersmessig klart fra bygjennomsnittet med svært liten andel skolebarn, tenåringer og pensjonister og svært høy andel i yrkesaktiv alder, særlig 20-39 år (tall for 1. januar 2008):

Aldersklasse Bydel St. Hanshaugen Gjennomsnitt Oslo
0-5 år 6,0 % 8,1 %
6-12 år 3,2 % 7,0 %
13-15 år 1,0 % 2,8 %
16-19 år 1,8 % 3,9 %
20-39 år 56,4 % 36,1 %
40-66 år 24,3 % 31,3 %
67-79 år 4,1 % 6,5 %
80 år og over 3,2 % 4,2 %

Den unge befolkningen avspeiler seg i husholdningsstørrelsene: aleneboende utgjør 48,1 % av husholdningene i St. Hanshaugen, 28 % i Oslo og 16,8 % i landet. For husholdninger med barn 17 år eller yngre er tallene 24,8 % for bydelen og 43 % for Oslo. Andelen husholdninger med tre eller flere barn utgjør 3,1 %, den laveste andelen av alle kommuner og bydeler i landet.

Av bydelene er andelen studenter størst i St. Hanshaugen med 12,1% (1. januar 2010). Gjennsomsnittet for byen var 6,7%. Tallene inkluderer ikke studenter som ikke har meldt flytting til Oslo. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg ut fra andre studenter når det gjelder bosted og bor i liten utstrekning i bydelen.[2]

Bydelen har høy gjennomtrekk i befolkningen. I 2004 var det mellom 17 og 18 % av befolkningen som flyttet ut av bydelen, høyest andel av alle bydelene i Oslo. Utdanningsnivået er høyt: 52,5 % av befolkningen 16 år og eldre i bydelen per 1. januar 2006 har universitets- eller høgskoleutdanning. Tallet for Oslo er 39,1 % og for Norge 24 %. Andelen innvandrere, slik Statistisk sentralbyrå definerer innvandrer, var 17,0 % av befolkningen i bydelen 1. januar 2006 mot 23,0 % i Oslo. Av innvandrerne i St. Hanshaugen kommer relativt mange fra vestlige land (6,7 % mot Oslo 4,1 %). Ikke-vestlige innvandrere er det færre av enn ellers i byen: 10,3 % mot 18,9 % for Oslo.

Administrativ bydel – valg og politikk[rediger | rediger kilde]

Tårnhuset på toppen av St. Hanshaugen

Bydel St. Hanshaugen grenser til bydelene Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker, Vestre Aker, Frogner og Sentrum (som St. Hanshaugen administrerer).

Ved bydelsreformen 1. januar 2004 ble Ullevål Hageby, et velstående boligstrøk nord i den gamle bydelen St. Hanshaugen-Ullevål overført til nye Nordre Aker bydel. Samtidig gikk Blindern, Ullevål hageby og området mot Tåsen til Bydel Nordre Aker. Bydelen ble dog betydelig utvidet i sentrumsnære områder ved at Hausmannskvartalene vest til Bernt Ankers gate ble overtatt fra bydel Grünerløkka og kvartalene videre vestover helt til Stortorget ble overført fra Sentrum administrative enhet.

Bydelsadministrasjonen holder til i Akersbakken 27.

Bydelsutvalget er direktevalgt av bydelens innbyggere og har i perioden 2007-2011 denne sammensetningen: Ap 4, H 4, SV 3, V 2, Frp 1 og R 1. Bydelsutvalgets leder er Torunn Kanutte Husvik (AP) og nestleder er Stian Oen (SV).

Ved stortingsvalget 2009 viste partioppslutningen i bydelen fire klare avvik fra bygjennomsnittet:

  • Frp fikk 13,3 % i St. Hanshaugen mot 17,6 % i byen
  • Venstre fikk 9,7 % (høyest i byen) mot 6,4 % i byen
  • Ap fikk 31,2 % mot 35 % i byen
  • Sv fikk 13,2 % mot 10,3 % i byen

Historie og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Tidlig bosetting er kjent fra et stort antall førkristne graver i området fra Schwensens gate sydvest for St. Hanshaugen (parken) til Nordre gravlund helt nord i bydelen. På Blåsen i Stensparken er det funnet rester av kunstige voller, sannsynligvis et forsvarsanlegg fra folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).

Den eldste veien vestover fra Oslo (middelalderbyen under Ekeberg) gikk over forløperen til Grünerbrua, opp Telthusbakken forbi Aker kirke mot dagens Bislett og videre til Frogner. Circa år 1300 ble Akersveien (der Akersveien og Akersgata ligger i dag) anlagt som forbindelse mellom Aker kirke og den nye Akershus festning.

(Store) Aker gård er fra eldre jernalder. Gården, som har ligget nær kirken, var i tidlig middelalder et religiøst sentrum i det som nå er Oslo by, der også ting ble holdt. Gamle Aker kirke, bygget sannsynligvis på slutten av 1000-tallet, er byens eldste stående bygning. I berget under kirken ble det på 1100-tallet drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans. Dette var Norges første gruvedrift. Gruvedriften ble gjenopptatt fra tidlig på 1500-tallet til den ble stoppet en gang før 1579.

Det meste av bydelen ligger på den bymarken som ble lagt ut ved jordegodsgaver fra kong Christian IV i 1629. Marken som ble gitt til byens borgere som beitemark var grunnen som hørte til eksisterende gårder, blant andre Aker, Lindern, Stein (rett nord for Stensparken), og Ullevål, alle fra eldre jernalder, og Valle (yngre gård som ved en senere løkke har gitt strøksnavnet Valleløkken). Byborgerne gjerdet etter hvert inn teiger av bymarka (løkker eller byløkker) og bygget hus på dem. Strøkene Meyerløkka, Bolteløkka, Fagerborg, Lovisenberg og Marienlyst har navn fra løkker.

Fra 1730-årene kom det bebyggelse i det som circa 1800 ble forstaden Hammersborg med trange, krokete gater med små hus og uthus. Gamle Hammersborg ble revet i 1930-årene. I de første tiårene etter 1800 ble det bygget trehus med haver i områdene vest for øvre del av Akersgata.

Fra slutten av 1700-tallet ble Bergfjerdingen, området øst for Akersveien med Dops gate og Damstredet, og Telthusbakken rett sydøst for Gamle Aker kirke, bebygget med små trehus. I begge områder er mange hus bevart.

Utsikt fra St. Hanshaugen, bilde tatt på 1890-tallet
Fougstads gate 25 på Ila, jugend 1903
Deichmanske bibliotek i nyklassisime

Empirekvartalet (der høyblokken og Y-blokken av Regjeringskvartalet nå ligger) ble utbygget med Militærhospitalet 1807 og Rikshospitalet 1826. I 1860-årene hadde denne nedre del av bydelen blitt en del av sentrale Christiania med blant annet St. Olav katolske domkirke (nygotikk, 1856) og Trefoldighetskirken (nygotikk, 1858). Disse områdene ble innlemmet i byen i 1794 og ved flere mindre utvidelser på tidlig 1800-tall. Resten av bydelen ble innlemmet ved byutvidelsen i 1859, med unntak av Adamstuen og Marienlyst som først ble overført fra Aker herred i 1948.

Meyerløkken nord for St. Olavs gate ble bebygget med bygårder fra 1860-årene til 1880-årene. I 1870-72 ble Frølichbyen (Banksjef Frølichs gate, Valleløkka) bygget med små hus i sveitserstil med fasader av soltørkede, pussede leirblokker. I 1880-årene kom bygårder blant annet langs Waldemar Thranes gate ved krysset med Ullevålsveien og på Bolteløkka.

Fra 1865 ble høyden St. Hanshaugen opparbeidet som park ved at Christiania Byes Vel plantet 1275 trær.

I 1890-årene var det en voldsom byggevirksomhet i bydelen, som i byen ellers, med leiegårder så langt nord som Fagerborg og Adamstuen. Strøket St. Hanshaugen fikk tett bebyggelse.

To små parseller av Pilestredet hadde hestesporvogn fra 1875 (Homansbyen-linjen). I 1899 kom trikken i Ullevålsveien og via Geitmyrsveien til Sagene. Taksten var 10 øre for voksne og 5 øre for barn. Da linjen ble nedlagt 1966 var voksentakst 80 øre. Trikk til Adamstuen åpnet i 1909, til Ullevål Hageby i 1925.

Fra århundreskiftet og det første tiåret av 1900-tallet finnes enkeltstående jugendbygninger: Regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet), bygårdene Fougstads gate nr. 22 og 25 og Waldemar Thranes gate 40 på Ila, Vallegaten 6, Anton Schjøths gate 15-17 og Ullevålsveien 48 og 60 på Valleløkka, og Geitmyrsveien 27 ved St. Hanshaugen park.

Kjente bygninger fra tidlig i århundret er blant annet Lovisenberg kirke (1912), Ila skole (1916), Bislett bad (1920), Ila pensjonat (1921), Torggata bad (1928), Deichmanske bibliotek (1933).

Bydel St. Hanshaugen har flere kjente, større boliganlegg fra mellomkrigstiden:

  • Lindern haveby, syd for Kirkeveien i hjørnet med Geitmyrsveien, 525 leiligheter i 25 frittliggende boliggårder, kurvede gater og mye vegetasjon, 1917-19, nordisk nybarokk
  • Jessenløkken på Fagerborg (Suhms gate – Kirkeveien (ring 2) – Gørbitz’ gate – Jacob Aalls gate), 37 leiegårder, 1919-22, nordisk nybarokk
  • Ilakomplekset i Fougstads gate, Diriks gate, Colletts gate og Uelands gate, 725 leiligheter, nyklassisisme, med den monumentale Ilatrappen fra Fougstads gate til Uelands gate
  • Egebergløkka, Westye Egebergs gate øst for Vår Frelsers gravlund, fire boligblokker rundt åttekantet plass, tidlig eksempel på høye bolighus, synlig fra store deler av byen, 1930-39, funksjonalisme
  • Doublougløkka, Mikkel Doblougs gate mellom Colletts gate og Louises gate på en kolle sydvest for St. Hanshaugen park, funksjonalisme
  • Martinus Lørdahls plass, funksjonalismegårder som danner en halvsirkel mot Bislett stadion, 1930-tallet.

Større utbygging i vårt århundre er Pilestredet park (området på Meyerløkka som Rikshospitalet forlot i 2000), en rekke nye boligbygg i Hausmannskvartalene, nye Bislett stadion (åpnet 2005), St. Hanshaugen studenthjem i Bjerregaards gate (ferdig 2005-2006) og boligprosjektet Lille Bislett (bygges 2006-2007).

I 2005 ble det sammenhengende området med strøkene Bislett, St. Hanshaugen, Ila og Iladalen i utkast til kommundelplan foreslått gjort til bevaringsområde.[3]

Strøkene i bydelen[rediger | rediger kilde]

Strøkene i Oslo er oppstått etter hvert som den bymessige bebyggelsen er kommet til. I bydelen har det stort sett vært en bevegelse fra syd mot nord. Strøkene har historisk både lagt seg ved siden av hverandre og «oppå hverandre» ved at lommer i byen er bygget ut (for eksempel slik Bislett først ble strøksnavn da bebyggelsen nord og øst for stadion kom i mellomkrigstiden). Grensene mellom strøk vil det derfor være uenighet om. Noen strøksnavn er gått ut av bruk (for eksempel Bergfjerdingen ved Damstredet).

Området syd for St. Olavs gate – Arne Garborgs plass – Hammersborggata (ring 1) hører til Oslo sentrum og har ikke eget strøksnavn. Strøkene er, nevnt tilnærmet fra syd til nord:

Hausmannsområdet med områdene Hausmannskvartalene og Ankerløkka er området avgrenset av Hausmanns gate i nord, Møllergata i vest, Hammersborggata i syd og Storgata i øst. Området består av handel (Torggata er den travleste handlegaten), kontorer og boliger, mange fra slutten av 1800-tallet. Fra slutten av 1990-tallet er det bygget en rekke nye boliger. Arbeidersamfunnets plass hører til Hausmannskvartalene.

Trefoldighetskirken
Jessenløkken på Fagerborg
Lovisenberg, fra cirka 1870-tallet, da løkka ennå lå på landet

Hammersborg er høydedraget øst for Akersgatas øvre del, avgrenset av Akersgata i vest, Vår Frelsers gravlund / Rosings gate i nord, kvartalet syd for Dops gate og Wilses gate i nordøst, Møllergata i øst og Regjeringskvartalet ved Arne Garborgs plass i syd. Fra 1700-tallet en tett forstad med stort sett trehus og trange gater, som ble sanert i 1930-årene. En rekke kirker, Deichmanske bibliotek, Krist kirkegård og Kristparken ligger på Hammersborg. Kontorer og boliger.

Meyerløkka er området avgrenset av Pilestredet i vest, Holbergs gate og Stensberggata i nord, Ullevålsveien i øst og St. Olavs gate i syd. Den nordlige halvdelen av området der Rikshospitalet lå frem til 2000 (tidligere kalt Stensbergløkka) er nå bolig- og kontorområdet Pilestredet park, på 2000-tallet etablert som et selvstendig strøk. Resten av Meyerløkka er stort sett tette kvartaler med boliger fra 1860-1890. Oslo katedralskole og Kunstindustrimuseet ligger på Meyerløkka.

Fredensborg er området øst for Hammersborg og vest for Møllergata, med Wilses gate i syd og Fredensborgveien i nord. Området ved Damstredet, tidligere kalt Bergfjerdingen, hører med. Strøket består hovedsakelig av boliger. Møllergata skole.

Gamle Aker er strøket rundt Gamle Aker kirke, avgrenset av Ullevålsveien, Rosings gate, oversiden av Damstredet, Maridalsveien og Bjerregaards gate. Boliger og noen kontorer. Vår Frelsers gravlund. Trehus fra 1700-tallet i Telthusbakken.

Bislett: Bislett stadion og området nord, vest og syd for stadion, avgrenset av gatene Pilestredet i vest, Wilhelms gate i nord, Sofies gate i øst og Holbergs gate i syd. Bislett ble strøksnavn først ved utbyggingen av kvartalene nord for stadion og langs Sofies gate øst for stadion i 1930-årene. Høgskolen i Oslo ligger der Frydenlunds Bryggeri tidligere lå.

St. Hanshaugen omfatter bebyggelsen i Geitmyrsveien langs St. Hanshaugen og området syd og sydvest for parken avgrenset av gatene Bergstien, Bjerregaards gate, Ullevålsveien, Stensberggata, Sofies gate, Colletts gate til Ullevålsveien foruten Doblougløkka (Mikkel Doblougs gate). Boliger hovedsakelig fra 1880- og 90-tallet. Handlestrøk og spisesteder i Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate.

Ila øst for St. Hanshaugen er avgrenset av Bjerregaards gate i syd, Colletts gate (også bebyggelsen nord for gaten) i nord og Maridalsveien i øst. Boligbebyggelse fra 1890-tallet, mellomkrigstiden (blant annet Ilakomplekset), 1950-tallet og 2000-tallet (Waldemars hage, Kiellands Hus med flere). Handel og spisesteder rundt Alexander Kiellands plass. Ila skole.

Bolteløkka er strøket avgrenset av Thereses gate i vest, Ullevålsveien i nord og øst og Louises gate og Wilhelms gate i syd. Variert bebyggelse med tette kvartaler og villaer i mur og tre. Bolteløkka skole.

Fagerborg ligger mellom Bislett og Marienlyst, avgrenset av gatene Suhms gate og Fagerborggata i vest, Sporveisgata i syd, Thereses gate, Stensgata, Stensparken og Pilestredet i øst og Ullevålsveien og Kirkeveien i nord. Leiegårder langs Thereses gate og Jessenløkken ved Kirkeveien, ellers stor andel villaer. Stensparken, Fagerborg videregående skole og Fagerborg kirke ligger i strøket.

Valleløkken (kalles også Valle, som kan forveksles med strøkene Valle og Valle Hovin ved Helsfyr), er området mellom Colletts gate (til St. Hanshaugen ) og Geitmyrsveien i øst, Ullevålsveien i syd og vest og General Birchs gate i nord. Strøket har mest villaer, enkelte nyere lavblokker. Frölichbyen (sosialt boligprosjekt 1870), «Ringnesslottet» (Colletts gate 43) og friområdet Idioten ligger på Valleløkken.

Adamstuen er de nærmeste kvartalene syd, vest og nord for krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate / Sognsveien, og nord til Kirkeveien. Boliger, leiegårder i syd, villaer mot Kirkeveien.

Marienlyst ligger nord for Kirkeveien (ring 2). Boliger, mange fra mellomkrigstiden. NRK.

Lovisenberg er området mellom Geitmyrsveien, Griffenfeldts gate, Uelands gate og Ilabebyggelsen langs Colletts gate. En stor del av området er Lovisenberg diakonale sykehus og Lovisenberg diakonale høgskole. Resten av strøket dekkes av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Odontologisk fakultet, Lovisenberg kirke, eldreinstitusjoner og noen boliger.

Lindern er området avgrenset av gatene General Birchs gate, Ullevålsveien, Sognsveien, Thulstrups gate, Kirkeveien og Geitmyrsveien. Norges veterinærhøgskole ligger ned mot Adamstuen. Det meste av strøket er havebyen bygget av kommunen i årene før 1920 med 25 frittliggende bygninger (525 leiligheter) med store beplantede gårdsrom.

Med unntak av Marienlyst er alle områdene nord for Kirkeveien strøksløse. Dette gjelder området rundt Vestre Aker kirke, Ullevål sykehus-området, Nordre gravlund og Geitmyra, kort sagt nesten hele nordgrensen.

Transport[rediger | rediger kilde]

Bydelens hovedgater for biltrafikk nord-syd er

Hovedgater øst-vest er

Bydelen har trikk i Grensen – Pilestredet – Thereses gate – Sognsveien (linjen til Rikshospitalet). I den delen av bydelen som ligger i sentrum går det flere trikkelinjer.

St.Hanshaugen er den eneste av Oslos bydeler som ikke har T-bane.

Busstilbudet er meget godt, nord–syd med linje 37 i Kierschows gate (fra Sagene) – Geitmyrsveien – Colletts gate – Ullevålsveien – Akersgata, og linjene 34 og 54 i Uelands gate – Maridalsveien – Hausmanns gate. Øst–vest går linje 21 i Waldemar Thranes gate og linje 20 fra Sagene og ring 2 mot Majorstua. Linjene 21, 37 og 54 har de siste årene fått øket frekvens (henholdsvis 6, 5 og 7 minutter mellom bussene i rushtid) og fysisk tilrettelegging (ombygging av kryss med mere) for å øke hastigheten. Linje 33 går Waldemar Thranes gate og ned Ullevålsveien, mens linje 46 går fra Majorstua og Ullevålsveien til sentrum fra ring 2.

Natt til fredag og lørdag går det nattbuss i Uelands gate og Thereses gate. Langs ring 2 går det flybuss til Oslo Lufthavn, Gardermoen.

Sykkel er mye brukt, selv om tilretteleggingen for sykkel har kommet kort. Det finnes sykkelfelt i Torggata, langs vestsiden av St. Hanshaugen park og i Sognsveien. Eneste lengre strekning tilrettelagt for sykkel er Maridalsveien – Uelands gate syd for Colletts gate. Bydelen har elleve oppstillingsplasser for bysykler (felles sykler på abonnement).

Siden bydelen ligger midt i indre by er det kort å gå både til sentrum (mindre enn 1500 meter fra sydenden av St. Hanshaugen park til Karl Johans gate) og til handle- og utelivsstrøk som Grünerløkka og Majorstuen.

Parker, friområder og gravlunder[rediger | rediger kilde]

Fra St. Hanshaugen
Vår Frelsers gravlund

I bydelen finnes disse parkene:

Plasser med vegetasjon og mindre grønne flekker finnes blant annet mellom Regjeringskvartalets Y-blokk og Deichmanske bibliotek, på Sophus Bugges plass og Evald Ryghs plass.

Til sammen betyr dette at det er få av bydelens beboere som ikke har en park eller et friområde nær ved boligen.

Geitmyra, mellom ring 2, Uelands gate og Kierschows gate, brukes til skolehager.

Bydelens fem gravlunder er

  • Krist kirkegård, ved Grubbegata på Hammersborg, anlagt 1654, først for Akershus slottsmenighet, senere for Garnisonsmenigheten, ikke lenger i bruk. Før cirka 1950 omfattet den også det som i dag er Kristparken
  • Gamle Aker kirkegård, øst for Gamle Aker kirke med utsikt over de indre østlige bydelene, har vært gravplass siden 1837. Mange ble gravlagt under kirkegulvet inntil dette ble forbudt i 1805
  • Nordre gravlund, mellom Kierschows gate, Tåsenveien og Uelands gate, innviet 1884
  • Vestre Aker kirkegård, ved ring 2, Ullevålsveien og Blindernveien, innviet i 1855
  • Vår Frelsers gravlund, fredet, nasjonal æresgravlund, mellom Ullevålsveien, Akersbakken og Akersveien, anlagt 1808, flere ganger utvidet

Vaterland kirkegård, som ble tatt i bruk i 1659 eller noe tidligere og gikk ut av bruk i 1811, lå der Møllergata 19 ligger i dag.

Plasser[rediger | rediger kilde]

Youngstorget med Folketeaterbygningen.

I den delen av bydelen som vanligvis regnes til Oslo sentrum (Hausmannkvartalene og Hammersborg medregnet) finnes disse plassene:

I den øvrige bydelen ligger disse plassene:

Trossamfunn og deres bygninger[rediger | rediger kilde]

Fagerborg kirke

Disse kirkene med menigheter i Den norske kirke (statskirken) ligger i bydelen:

Menighetene knyttet til disse fem kirkene tilhører Oslo Domprosti.

I tillegg hører et mindre område ved Storgata til Oslo Domkirke menighet.

Bydelen har en rekke andre kristne trossamfunn og kirker:

Synagoge for Det Mosaiske Trossamfund, innviet 1920, ligger i Bergstien 13.

Det islamske forbundet (Rabita) holder til i Calmeyers gate 8.

Ananda Margas regionkontor ligger i Mariboes gate 13.

Skoler, høgskoler, universitet[rediger | rediger kilde]

I bydelen finnes disse skolekretsene for den kommunal grunnskolen:

  • Bolteløkka skole, Eugenies gate 10, barneskole 1.-7. trinn, grunnlagt 1915
  • Ila skole, Fougstads gate 10, barne- og ungdomsskole 1.-10. trinn med elever fra Bolteløkka og Møllergata skoler, grunnlagt 1916
  • Marienlyst skole, Tusentrippen 5, barne- og ungdomsskole 1.-10. trinn, grunnlagt 1952
  • Møllergata skole, Møllergata 49, barneskole 1.-7. trinn, grunnlagt 1826, nåværende bygning fra 1861, eldste skolebygning som er i bruk i Oslo, byens eldste skolekorps grunnlagt 1901
  • Ullevålsveien skole, Bolteløkka allé 8, for barn med spesielle lærevansker, 3.-10. trinn, tar opp barn fra et større område. Bygningen er fra 1912.

De tre kommunale videregående skolene er

To private videregående skoler holder til i bydelen:

Oslo Sanitetsforenings hjelpepleierskole, grunnlagt 1936, som lå i Fredrikke Qvams gate 1, ble nedlagt i august 2011[4]

Bydelen har disse friskolene på grunnskolens og videregående nivå:

Høgskolen i Oslo

I bydelen finnes seks høgskoler:

Ett universitetsfakultet holder til i bydelen:

  • Universitetet i Oslo, Det odontologiske fakultet, Geitmyrsveien 69/71. Norges Tannlægehøiskole ble grunnlagt 1928 og er fra 1959 fakultet ved Universitetet.

Westerdals School of Communication, Fredensborgveien 24Q, grunnlagt 2001, er en privat skole.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folkemengde i Oslo etter delbydel og alder per 01.01.2012 (Excel-fil). Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Publisert 12. april 2012.
  2. ^ Nils Petters Strand: «Studentbyen Oslo». I: Oslospeilet 2/2011, side 25 og 30 (besøkt 15. juli 2011)
  3. ^ Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005-2020. Utkast. Se omtale av Bislett, St. Hanshaugen, Ila og Iladalen i hovedrapport på ss 76-77
  4. ^ Hjemmeside for Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter (besøkt 14. juli 2011)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oslo byleksikon
  • Oslo bys historie. Fem bind. Oslo, Cappelen, 1991-1994
  • Eva Ramm, Erling Lae og Ørnulf Olsen: St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i bydelens nedre del. Oslo kommune, St. Hanshaugen Ullevål bydelforvaltning, 1995
  • Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforlaget, 1999
  • Statistisk årbok for Oslo, flere årganger og Oslospeilet 3-4/2006. Begge Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]