Karl Johans gate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Johans gate
Karl Johans gate
Karl Johans gate fra Stortings plass
Basisdata
Navn Karl Johans gate (147)
GAB-gatenr 13630
Strøk Sentrum, Kvadraturen
Bydel Sentrum
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Oppkalt etter kong Karl III Johan
Tilstøtende Henrik Ibsens gate, Frederiks gate, Universitetsgata, Rosenkrantz' gate, Lille Grensen, Akersgata, Øvre Slottsgate, Nedre Slottsgate, Kongens gate, Kirkegata, Dronningens gate, Skippergata, Fred Olsens gate

Karl Fossums vei
Karl Johans gate
Karl Staaffs vei
Karl Johans gate sett fra Slottet
Gatemusikant på Karl Johan

Koordinater: 59°54′47″N 10°44′27″Ø Karl Johans gate (1–47, 2–26), uformelt også omtalt som «Karl Johan», er oppkalt etter kong Karl III Johan og regnes som hovedgaten i Oslo. Den strekker seg nå fra Oslo Sentralstasjon i sydøst til Slottet i nordvest. Gaten er nå gågate fra Oslo Sentralstasjon til Stortingsbygningen. Langs gaten ligger kjente institusjoner som Oslo domkirke, Basarene med Brannvakten, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og Universitetsbygningene.

Historie[rediger | rediger kilde]

«Carl Johans Gade med Slottet», fotokrom ca 1890-1900.

Gaten består av to forskjellige gateløp med hver sin historie. Østre del fra Egertorget til Jernbanetorget lå innenfor Christian IVs byanlegg, nær vollene som omga byen. Den ble ikke opparbeidet som en sammenhengende gate før Domkirken ble oppført og vollene fjernet på 1690-tallet. Forskjellige strekninger av gaten hadde egne navn – Østre Gade, Kirkebakken og Kirkestredet, inntil de ble slått sammen og kalt Østre Gade omkring 1840.

Vestre del var en del av den byutvidelsen som ble planlagt i forbindelse med byggingen av Slottet. Den ble stukket ut etter slottsarkitekt Linstows plan som en paradegate mellom byen og det nye Slottet under oppførelse. Gaten ble opparbeidet i slutten av 1830-årene og fikk i 1840 navnet Slotsvejen. I 1852, etter kong Karl Johans død, ble den nye Slotsvejen oppkalt etter ham. Samtidig stod også de nye universitetsbygningene ferdige og bidro til gatens monumentale preg.

På denne tiden ble også de fasjonable bygårdene på nordsiden av gaten bygget, og gårdeierne her kjøpte opp den nordlige delen av Grünings løkke som hadde blitt adskilt fra resten av løkkeeiendommen etter at Stortingsgata ble opparbeidet i 1842. Gårdeierne langs Karl Johans gate ønsket å unngå gjenboere og ville ha en park som nærmeste nabo. Slik ble Eidsvolls plass sikret som en del av også dette gateløpet.

Mens Stortingsbygningen var under oppføring, ble forbindelsen mellom de to gatene opparbeidet, og i 1860 ble de slått sammen under det felles navnet Karl Johans gate. At utgangspunktet er to helt ulike gater, vises tydelig på det høyeste punktet, Egertorget. Der gjør gateløpet en tydelig knekk, og den brede paradegaten vestenfor går over i den smale og ordinære gaten med normalbredden som de andre gatene i Kvadraturen har.

Brannen i Robsahmgården, Karl Johans gate 15, februar 1959.

Oppussing[rediger | rediger kilde]

I forkant av 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen i 2005 ble vestre del Karl Johans gate pusset opp som en del av Hovedstadsaksjonen. Kjørebanen langs den bebygde strekningen ble innsnevret så den nå er smalere enn normalbredden for byens gater, og smalere enn forlengelsen i bakken opp mot Slottet. Dette ble gjort ved å utvide fortauet på sørsiden mot Studenterlunden og Eidsvolls plass, tilsvarende utvidelsen av nordsidens fortau i 1972. Gatens midtlinje er dermed på hele strekningen blitt sammenfallende med en linje perpendikulært på midtpunktet i Slottets fasade. Gaten fikk nye lyktestolper som tilnærmete kopier av stolpene fra 1920-årene, parvis oppstilt. Kjørebanen ble brolagt med ekstremt stor gatestein, og fortauene ble belagt med store granittheller og fikk ny kantstein med bredde 60 cm. I 2006 var det hundre år siden Henrik Ibsen døde, og Oslo markerte dette med en serie sitater fra hans verker innlagt i fortausdekket på strekningen fra Frederiks gate til Grand Hotell, som Ibsen tilbakela hver dag i 1890-årene på vei fra hjemmet i Arbins gate til sin stamkafé.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Se også egen artikkel om Karl Johan-kvartalet, som blant annet omfatter Karl Johans gate 33–45.

Gateliv[rediger | rediger kilde]

Først og fremst er Karl Johans gate Norges paradegate nummer 1, og fylles fortrinnsvis av turister og tilreisende. 17 mai er Karl Johan full av barn som går i tog, og som går opp forbi Slottet, hvor kongefamilien står og vinker.

Karl Johans gate er et av de viktigste stedene for gateartister å opptre, sammen med Rådhusplassen. Gjøglere, musikere og andre opptredende er en viktig del av gatebildet, enten de er norske eller utenlandske. Sesongen for å opptre på gaten er fra mai til oktober.

En del tiggere har tilholdssted på Karl Johans gate. En del selger også magasinet =Oslo.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Karl Johans gate – bilder, video eller lyd

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christensen, Arne Lie. (2007). Karl Johans fasader - Et kulturhistorisk nærbilde. Oslo: Pax Forlag AS. ISBN 9788253030487.