Alexander Kiellands plass (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′39,565″N 10°45′1,4436″Ø

Alexander Kiellands plass sett fra enden ved Waldemar Thranes gate
Plenen, uteserveringen og Kingos gate som går ut fra plassen i bakgrunnen
Alexander Kiellands plass i 1923, sett fra krysset Waldemar Thranes gate / Uelands gate. Fra Park- og idrettsvesenets arkiv, fotograf ukjent. Publisert på oslobilder.no.
Nedre del av parken med vannspeilene og Maridalsveien til høyre

Alexander Kiellands plass er en plass og parkIla i Oslo. Området fikk navnet i 1914 og ble opparbeidet som park med lekeplass fra 1918. I 2001 ble parken anlagt på nytt, med plass med fontene og uteservering i den nordlige delen og grøntanlegg og flere vannspeil i hellingen mot syd. Alexander Kiellands plass er kjernen i strøket Ila, med handel, serveringssteder og holdeplasser for buss med ca. 5000 på- og omstigninger per døgn.

Beliggenhet og bebyggelse rundt plassen[rediger | rediger kilde]

Plassen ligger i bydel Grünerløkka mellom Uelands gate, Maridalsveien og Waldemar Thranes gate, i området som regnes som overgangen mellom østkant og vestkant i Oslo. Plassen med bebyggelsen rundt utgjør kjernen i strøket Ila.

Ved plassen ligger

  • Waldemar Thranes gate 70, monumentalt hybelbygg i nordisk nybarokk, 1921, i dag blant annet Ila pensjonat og serveringsstedet «Tranen». Det åpne lavterskeltilbudet til rusmisbrukere, Café Trappa, ble lagt ned i 2013.
  • Boligkomplekset Schultzehaugen, Maridalsveien 33, innflyttet 2004
  • «Kiellands Hus», kjøpesenter og boliger, innflyttet 2006-2007.[1] Tomten var tidligere åpen mark, med en bensinstasjon.

Den øvrige bebyggelsen er bygårder fra 1890-årene og noen bygårder i rød tegn fra mellomkrigstiden.

Åtte serveringssteder vender mot plassen, tre av dem med uteservering i parken. I sydenden og nordenden av plassen er det oppstillingsplasser for bysykler.

Utforming av plassen og parken og historien[rediger | rediger kilde]

Alexander Kiellands plass er 8,66 dekar stor, grunnen er eiet av kommunen og den er regulert til friområde.[2] og har form som en trekant med to langsider på ca. 260 meter og kortside på ca. 100 meter.

Plassen er fra 1914 oppkalt etter forfatteren Alexander Kielland (1849–1906) fra Stavanger. Før dette ble plassen kalt Steinløkka etter et steinhuggeri på 1800-tallet. Den ble opparbeidet som park i 1920-årene.

Grunnen ble kjøpt av kommunen i 1915, og var da regulert til idretts- og lekeplass for barn.[3] I 1919 ble disponert kommunale midler til oppsetting av paviljongen midt i parken.[4] Lekeplass på 2, 7 dekar ble bygget i 1918-19, som den tredje kommunale lekeplass i byen. Parken ble opparbeidet i årene 1918 til 1927, og vart 7 dekar da den sto ferdig.[5] I forbindelse med ferdigstillelsen av Uelands gate i full bredde i 1944, ble den sydlige delen av dagens plass, der det sto en treetasjers bygård, ekspropriert av kommunen og vedtatt opparbeidet som del av parken.[6] I 1946 melder Aftenposten at det på plassen holdes skøyteløp for gutter i strøket med 179 deltakere.[7] Etter krigen ble Alexander Kiellands plass godkjent brukt til politiske og andre møter, og i valgkampejn 1949 holdt Høyre møte med mer enn 400 tilhørere.[8]

Ila pensjonat med restaurant Tranen[9] har vært godt kjent og satt preg på gatelivet ved plassen. Ila pensjonat, fra starten et kommunalt hybelhus for 170 plasser kvinner for å avhjelpe bolignøden, ble åpnet i oktober 1921 diagonalt fra plassen over krysset Waldemar Thranes gate / Uelands gate.[10] Pensjonatet har senere vært brukt til sosiale institusjoner av ulik type. Nordens første krisesenter for kvinner, Camilla krisesenter, åpnet i pensjonatet i 1978.[11] Fra 1989 har Rusmiddeletaten drevet institusjon for rumidelmisbrukere.[12] Helt fra 1921 har restaurant Tranen holdt til i 1. etasje, fra 1963 med stor uteservering.[13]

Plassen var nedslitt og forfallen på slutten av 1990-tallet. I kommunens regi ble den lagt helt om, og ny plass og park sto ferdig i 2001. Øverst, mot Waldemar Thranes gate, ble det anlagt en plass med fontene. Resten av arealet er park med en serie vannfall og vannspeil.[14] Grindaker AS var landskapsarkitekter for rehabiliteringen og fastla som ramme å skape «et åpent, oversiktlig og urbant parkrom, iscenesatt med vann, lys og fargerik vegetasjon». Arbeidene ble gjennomført i 1999-2001 og kostet ca. 8,5 mill. kr. Husbanken bidro med 8 mill. kr. , mens kommunen dekket de to mill. kr som ble brukt til omlegging av gatene og noen arbeider med sluttføring av parken. Park- og idrettssjef Ida Fossum Tønnesen stilte krav om sikkerhet for tilstrekkelige driftsmidler for at kommunen skulle ta imot pengene fra Husbanken, men det ble ikke gitt.[15]

Et hovedtema i omleggingen ble bruken av vann, og det var en ambisjon å ta vann fra Ilabekken, som renner i en kulvert 10 meter under gangveien langs Uelands gate. Det ble anlagt fontene med ni kraftige vannsøyler på plassen i øvre del, som et blikkfang og motstøy til trafikken, og ni påfølgende dammer md ca. 50 cm vannfall mellom og en vannrenne i fallet nedover mot den sydlige enden, som en gjendiktning av Ilabekken. Vannet dekker 1250 kvadratmeter. Langs vannfallene ble det designet plantefelt som skulle beplantes slik at fargerike blomster speiler seg i vannet. Alleen langs Uelands gate ble forlenget i sydenden av parken, og gang- og sykkelveien trukket inn i alleen. Trerekken langs Maridalsveien ble supplert, mens noen trær inne i parken ble fjernet. Fortauet langs Maridalsveien ble utvidet for å gi plass til uteservering.[16]

I årene etter omleggingen har det vært flere sesonger uten vann i anlegget,[17] belysningen i tersklene har vært ødelagt av hærverk og ikke reparert, og det har heller ikke vært blomster langs vannspeilene. Vannet ble i 2001 tatt fra ledningsnettet, fordi det ble funnet koliforme bakterier i vannet fra Ilabekken. Da ble det også bestemt ikke å la vannet renne hele året, og dette kan ha ødelagt blåleirebunnen som ble valgt i bassengene. Membran, som landskapsarkitekten anbefalte i 2001, ble ikke lagt før i 2012. Forfallet har også å gjøre med overføringen av driftsansvaret for parkene fra en sentral parketat til bydelene i 2004.

I 2012–2013 har bydel Grünerløkka sørget for at vannanlegget er reparert, tetting og beslysning fungerer igjen som det skal, og sommeren 2013 var det vann i parken og blomsterfelt langs bassengene. Tidligere planlagt henting av vann fra Ilabekken ble også denne gangen lagt vekk – vannet skal hentes fra det kommunale ledningsnettet.[18]

Trafikknutepunkt og bebyggelse ved plassen[rediger | rediger kilde]

Oslo Sporveiers første bussrute åpnet i 1927 fra Alexander Kiellands plass til Kværner, med avgang hvert 10. minutt. I dag er plassen et trafikknutepunkt med hovedgatene Uelands gate og Waldemar Thranes gate med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på henholdsvis 12 600[19] og 10 800[20] og cirka 4 800 på- og omstigende busspassasjerer daglig (2007) på de fire holdeplassene som har navn etter plassen (mot nord, syd, øst og vest).[21]

I 2012/2013 ble krysset Waldemar Thranes gate/Uelands gate ombygd fra lyskryss til rundkjøring.[22] På bilder i oslobilder.no går det frem at det også i 1952 og 1961 var rundkjøring her. Sykkelveien i parken langs Uelands gate inngår i hovedsykkelveirute mellom sentrum og Maridalen.[23]

Sangen av Lillebjørn Nilsen og filmen 6 forestillinger om frihet[rediger | rediger kilde]

«Alexander Kiellands plass» er også en sang av Lillebjørn Nilsen som vokste opp i området rundt plassen. Sangen ble først utgitt på albumet Hilsen Nilsen (1985).[24]

Kortfilmen 6 forestillinger om frihet (regissør og produsent Thomas A. Østbye) fra 2006 er en studie av Alexander Kiellands plass.[25]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kiellands Hus kjøpesenter (besøkt 3. desember 2013)
  2. ^ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Kart; velg Grünerløkka, tekst: velg excel-filen Grøntregistering 14.05.2009 og bydel 2. (besøkt 3. desember 2013)
  3. ^ Aftenposten (m), 9. september 1915
  4. ^ Aftenposten (m), 9. januar 1919
  5. ^ Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967, side 96 og 239
  6. ^ «Ila-dalens aveny vokser». Aftenposten (a), 20. juni 1944, side 2
  7. ^ Aftenposten, 25. januar 1946, side 7
  8. ^ Aftenposten, 27. september 1949, side 1
  9. ^ Tranen. Åpent bakeris hjemmeside, uten dato. Inneholder historie. (besøkt 20. desember 2013)
  10. ^ Aftenposten (m), 19. oktober 1921, side 4
  11. ^ Nettstedet kampdager.no (besøkt 3. desember 2013)
  12. ^ Bydelssidene Bydel St. Hanshaugen, 4-2006 (besøkt 3. desember 2013)
  13. ^ arc!/arkitekturhistorie.no. Nettstedet artemisa.no, 2012 (besøkt 3. desember 2013)
  14. ^ Prosjektbeskrivelse for omleggingen av parken 1999-2001, Norske Landskapsarkitekters Forening og «Landskapsarkitektens beskrivelse av prosjektet: Alexander Kiellands plass.» Park & anlegg, 4–2002, side 7-9 (besøkt 3. desember 2013)
  15. ^ Park & anlegg, 6–2011, side 20
  16. ^ Grindaker, Byggekunst
  17. ^ Reidun Stubbe i Bymiljøetaten skriver i artikkelen «På lag med tiden. Driftsbudsjetter og vedlikehold i landskapsarkitekturen.» I Arkitektur N, 2–2013, side 79, at anlegget på Alexander Kiellands plass er tegnet for en vannføring som bare sjelden inntreffer.
  18. ^ Park & anlegg, 6–2013, side 8
  19. ^ Kartlegging av holdeplasser linje 54: Aker brygge - Kjelsås stasjon. SamFram. Oslo kommune ved Samferdselsetaten, 2007, side 72 (besøkt 1. april 2011)
  20. ^ Kartlegging av holdeplasser linje 21: Aker brygge - Helsfyr. SamFram. Oslo kommune ved Samferdselsetaten, 2007, side 86 (besøkt 14. februar 2014)
  21. ^ Bedre tilgjengelighet til omstigningssteder i Oslo. SamFram. Oslo kommune ved Samferdselsetaten, 2007 (besøkt 14. februar 2014)
  22. ^ Rundkjøring på Alexander Kiellands plass. Oslo kommune, Bymiljøetaten, 19. april 2012 (besøkt 3. desember 2013)
  23. ^ Sykkelkart Stor-Oslo øst. Oslo kommune, Samferdselsetaten m.fl., 2009.
  24. ^ Lillebjørn Nilsen: «Alexander Kiellands plass» - lydfil sangtekst
  25. ^ Filmen 6 forestillinger om frihet, Norsk filminstitutts hjemmeside, lest 1. mai 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grindaker AS: «Alexander Kiellands plass.» I: Byggekunst, 7–2001, side 28–33.
  • Ole Billing Hansen: «Alexander Kiellands plass anno 2011. Et resultat av Oslo bys manglende parkpolitikk.» Park & anlegg, 6–2011, side 20–22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alexander Kiellands plass – bilder, video eller lyd