Legionella

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Legionella
En Legionella-kultur under ultrafiolett lys
En Legionella-kultur under ultrafiolett lys
Vitenskapelig(e)
navn
:
Legionella
Norsk(e) navn:
Hører til: Legionellales,
bakterier,
liv
Antall arter: minst 50
Habitat: vann
Utbredelse: først påvist i Philadelphia
Delgrupper:

Legionella er en gruppe gram-negativ bakterier, som kan forårsake legionærsyken. Det er til nå beskrevet 46 arter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper), hvorav 19 er beskrevet som patogene hos mennesker. Den viktigste er Legionella pneumophila (85%-90%), etterfulgt av L. micdadei (5%-10%), L. bozemanii og L. dumoffii. Enkelte serotyper har fått navn etter stedet de ble funnet, for eksempel L. longbeachae og L. parisiensis.

L. pneumophila[rediger | rediger kilde]

Legionella pneumophila er en bakterie med særlige krav til vekstforhold, og den finnes vidt distribuert i naturlige vannkilder med høyeste forekomst sommer og høst. I naturen vil den finnes i biofilmer i stillestående vann med næringsstoffer fra alger, amøber og andre døde bakterier. Den er ofte en intracellulær parasitt i amøber. Den overføres med forurenset vann, gjerne i dråpeform fra eksempelvis dusjhoder eller vannkraner i hoteller eller i luftrenseanlegg, som alle synes å gi gunstige vekstvilkår for bakterien. Den er forekommer ofte i kjøletårn ettersom det luftkjølte vannet har en gunstig temperatur for vekst. Kjøletårn sprer smitte luftveien og nærliggende tårn kan også smitte hverandre på denne måten. Konsentrerte, farlige «skyer» av legionella oppstår i kjøletårn, ismaskiner, sprinkleranlegg for brannslukking, luftsystemer og andre varmtvannsanlegg der vannet ikke varmes opp høyt nok til å drepe bakterier.[1]

Den formerer seg ved temperaturer 25-42 grader C. Ved temperaturer over 35 grader øker de sykdomsfremkallende egenskapene, virulensen, til bakterien. Den overlever ikke temperaturer over 60 grader, og går i dvale ved temperaturer rundt 20 grader. Ved infeksjon hos mennesker vil den være å finne som parasitt inne i monocytter og makrofager i lungene. Den smitter oftest ved inhalasjon av sprøytetåke eller damp forurenset med høye konsentrasjoner av bakterien, men det er aldri påvist smitte fra menneske til menneske. Det må vanligvis mange bakterier til for å bli syk, og det er liten fare for å bli syk av legionellabakterier. Legionellainfeksjon forårsaker hodepine, muskelsmerter samt slapphet. Den utvikler seg med høy feber, tørrhoste samt andre lungebetennelsessymptomer. Det kan forekomme magesmerter samt diaré og kan også føre til nedsatt nyrefunksjon.

Sykdommen kan medføre betraktelig dødelighet blant eldre og immunsvekkede. Eldre, røykere, kreft-, diabetes- samt hivpasienter er i risikogruppen. Tre–fem med legionærsyke avgår ved døden.

Bakterien ble oppdaget som sykdomsårsak første gang i 1976, da det var et utbrudd på et hotell i Philadelphia i USA blant medlemmer av Den amerikanske legion. Derav legionella eller legionærsyken. Den amerikanske legion er den amerikanske organisasjonen av krigsveteranser. Det er fastslått at sykdommen må ha opptrådt tidligere, i hvert fall i 1960-årene.[2]

Det første kjente utbruddet i Norge skjedde i Stavanger høsten 2001. Også året etter var det nye tilfeller i Stavanger-området, og i 2005 i Østfold.[3][4]

Sykdomsbilder forårsaket av Legionella[rediger | rediger kilde]

Legionella-epidemier[rediger | rediger kilde]

Se også Legionærsyken og Epidemi

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verdens Gang 7. september 2007. Spørsmål & svar. Legionella
  2. ^ Verdens Gang 3. september 2008. Spørsmål & svar. Legionella
  3. ^ Verdens Gang 3. september 2008 Spørsmål & svar. Legionella
  4. ^ Sampling and identification of Legionella spp. at Borregaard Ind. Ltd.