Oslopakke 3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oslopakke 3 er en overordnet plan for samferdsel til 89 milliarder kroner i Oslo og Akershus. Planen omfatter vei- og kollektivtransporttiltak i perioden 2008-2032. Oslopakke 3 er sannsynligvis Norges største samferdselssatsning noensinne og er sist behandlet i Nasjonal transportplan 2014-2023.

Primær finansieringskilde er bompenger.

Veiprosjekter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • E16 Wøyen-Bjørum (åpnet 2009)
  • E16 Sandvika-Wøyen (planlagt anleggsstart 2015)
  • E18 Bjørvika (Operatunnelen ferdig, gatenettet på overflaten under bygging)
  • Rv 150/Ring 3 Ulvensplitten-Sinsen (under bygging, planlagt fullført 2014)
  • Rv 22 Festsund-Lillestrøm (under bygging, planlagt åpnet 2015
  • E18 Lysaker-Asker
  • E6 Manglerudprosjektet
  • Oppgradering av Bogstadveien (pågår)

Kollektivtiltak (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Kolsåsbanen (åpnet til Gjønnes i 2012, planlagt fullført til Kolsås i 2014)
  • Oppgradering av Lambertseterbanen (pågår)
  • Oppgradering av Østensjøbanen (planlagt gjennomført i 2014)
  • Lørensvingen med ny Løren stasjon (byggestart 2013, planlagt åpnet 2016)
  • Fornebubanen
  • 189 nye T-bane-vogner
  • Forbedret kollektivtilbud i Lørenskog. Her vurderes forlengelse av Furusetbanen til Akershus universitetssykehus.

Betydning for CO2-utslipp[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Oslopakke 3 har blitt presentert som et miljøprosjekt som vil redde kollektivtrafikken i Oslo-området, er det blitt reist tvil om den egentlige miljøprofilen i prosjektet. I en rapport bestilt av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) til valgkampen i 2007 viser konsulentbyrået Civitas at klimagassutslippene i Oslo-området vil øke med omkring 50% i perioden 1991-2025 med Oslopakke 3. Dette rimer dårlig med vedtaket i Oslo bystyre fra 2005 om at utslippene skal reduseres med 50% i forhold til 1990-nivå innen 2030. Det samme påpeker Jernbaneverket og Statens vegvesen, som mener at kollektivandelen må økes på bekostning av veiandelen hvis målene skal bli oppnådd. Dette ble også påpekt bl.a. i stortingsdebatten om Oslopakken våren 2008.[1]I tillegg har det vært uenighet blant politikerne om prioriteringen – både av bil/kollektiv og rekkefølgen av prosjekter innen hver sektor.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]