Bispekapellet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bispekapellet
OmrådeStavanger
Byggeår1250-1300
Beliggenhet
Kart
Bispekapellet
58°58′09″N 5°44′00″Ø
Bispekapellet på Commons

Bispekapellet eller Munkekirken er et kapell på Kongsgård i Stavanger sentrum.

Kapellet er bygd etter brannen i 1271-1272, mens kjelleren kan være noe eldre. Nærmeste naboer er Domkirken og hovedbygningen på Kongsgård.

Kapellet var eid av biskopen i den Den katolske kirke fram til reformasjonen. Så overtok kongen. Kapellet sammen med resten av Kongsgård, ble i 1770 solgt på auksjon til amtmann Gunder Hammer. Kongsgård var så i privat eie fram til 10. mai 1825, da den ble innkjøpt for bruk som skole - dagens Stavanger katedralskole. Eiendommen var så eid av en egen stiftelse.[1] Stiftelsen overførte senere eiendomsretten til Rogaland fylkeskommune.

Kapellet fikk navnet Bispekapellet, da det ble innviet igjen 25. desember 1926, for bruk i Den norske kirke.

Kapellet har 40 sitteplasser.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1200-tallet ble det satt opp et bygg i den delen av dagens hovedbygg på Kongsgård som er nærmest Kiellandshagen. Dette huset var trolig i to etasjer. Hvilken funksjon bygningen kan ha hatt, vet vi ikke. [2] Senere på 1200-tallet bygde de kjelleren videre i retning mot Domkirken, der Munkekjelleren ble den nyeste delen av kjelleren. Kongsgård er da bygd ut i flere etapper.

Munkekjelleren (rom 001)[rediger | rediger kilde]

Spissbuevindu i Munkekjelleren under Bispekapellet, sett fra innsiden. Det er trolig fra midten av 1200-tallet.
Foto: Arne Kvitrud, 2022

Munkekjelleren er kjelleren under Bispekapellet. Dette navnet ble brukt på 1800-tallet.[3] Munkekjelleren er i stor grad bevart urørt siden middelalderen. Rommet er 5,2 meter ganger 7,9 meter, og takhøyden er 2,5m.[4]

Veggene i Munkekjelleren er godt festet med hverandre uten skjøter.[5] Munkekjelleren har dør til naborommet. Dørinnfatningen og hjørnene er av kleberstein. Dørkarmen er bevart i sin opprinnelige form, siden den er i forband med resten av muren. Veggen ved døra er i bygd med liggende tilhogde natursteiner, med lite småstein i mellom. Dette var en kostbar måte å bygge på. I resten av rommet er store steinene satt på høykant for å få en jevn flate. Mellomrommene er så fylt med småstein i kalkmørtel. Dette var en såkalt gotisk byggestil, som ble utviklet da de fikk kalk med høyere styrke.[6]

Munkekjelleren er innvendig omtrent like lang og bred som de andre kjellerrommene, men veggen strekker seg 2,5 m lenger mot Breiavatnet enn de øvrige. Østmuren er da tilsynelatende 3,5m bred. Det er imidlertid to murer, der rommet mellom den indre veggen og gavlveggen er fylt med grus og stein.[7]

Kapellet er rimeligvis yngre enn kjelleren, siden grunnmuren i ettertid er forlenget mot øst. Johan Meyer mente at kjelleren var fra kapellets byggeperiode. Andreas Emil Erichsen mente at Munkekjelleren var samtidig med Domkirkens eldste deler (det vil si ca. 1100). Hartvig Sverdrup Eckhoff mente at utførelsen av Munkekirken og kjelleren var så forskjellige at kapellet må ha vært yngre enn kjelleren. Cato Enger mente at ytterveggene mot Rektorhagen var laget slik det var vanlig fra 1250-årene og utover. Jan Hendrich Lexow mente at murverket i kjelleren var fra 1260-tallet. Øystein Ekroll mente det var tenkelig at overetasjen var yngre, men uten å ta stilling til alderen. Kirker ble normalt lagt i øst-vest-retning med koret i øst. Kapellet er i retning nordvest-sørøst. Årsaken er nok at kapellet er orientert i forhold til den eldre kjelleren. Det er uvisst om det var et kapell over kjelleren før brannen i 1271-1272.[8] [9]

Noen av steinene i kjelleren er mørkere enn de andre. Det kan være rester av sot fra en brann.[10] [11]

Vi vet ikke hva kjelleren ble brukt til. En kan se for seg kjelleren som en gravkjeller, som kjelleren under Domkirkekoret. Det er gravd i Munkekjelleren funn fra middelalderen.[12] Om det var en gravkjeller, kan det likevel ha vært kister som var stuet inn uten å være gravlagt.

Svalgangen[rediger | rediger kilde]

Bispekapellet sett fra skolegården. Svalgangen fra 1925 - er bygget foran kapellet. Trappen ble bygd i 1876, og går til en grønn dør som leder til kapellgangen.
Foto: Arne Kvitrud, 2019

I gavlen mot skolegården ble det i 1925 bygd en svalgang.[13] I svalgangen er det en dør inn til kapellet, og toaletter.

En liknende bygningen var det også i 1745 og 1824, men ikke i 1727. Denne bygningen er antatt å være av tre, men var i det minste delvis av stein.[14] [15] [16] Utgravinger der svalgangen sto, har ikke funnet fundamentrester.[17]

Plantegningen fra 1727 viser en veranda, som dekket hele gavlen på kapellet.[18] Det var da neppe en svalgang i middelalderen.[19]

Døra i svalgangen er midt i gavlen. Her har det tidligere vært både grindverksvindu og dør. Omkring 1860 var det et vindu. Det var spor etter en dør som slo utover. Imidlertid slo alle dører i middelalderen innover, for å kunne barrikaderes fra innsiden. Så døra med kan ikke være original.[20] I 1647 hadde kapellet to lange vinduer og to dører. Den ene døra var utvendig, mens den andre var innvendig. Vi får ikke vite hvor de var. Døra i gavlen ble satt inn før 1647, og omgjort til et vindu etter 1824.[21]

I 1874 var portalen til kapellet forvitret, så den ble glatthogd. Vi vet da ikke om det var dør som slo innover eller et vindu i middelalderen. Poleringen gjør det også svært vanskelig å etterprøve hva som er rett. Var det en dør, må det ha vært en veranda eller liknende utenfor. Samtidig må det ha vært åpent til kjellervinduet for utlufting. Det kan da ikke ha vært et skur av den typen vi har i dag.[22]

Kapellet[rediger | rediger kilde]

Kapellet har ett rom, som et kor. Det er bygd i gotisk stil. Mellom hovedbygget og kapellet er det en gang som kalles kapellgangen. I 1727 var det her åpnet fram til portalen. Gangen var innebygd med hovedbygget i 1745.

Kapellet omtales første gang i 1317, da som biskopens kapell.[23] I 1610 og 1641 omtales den bare som kapellet.[24] [25] I 1712 omtales den på latin som capella domestica – huskapellet.[26] I 1745 var kapellet Kongsgårds lager, og omtales som Fadeburet. I 1800-talls kilder omtales Bispekapellet konsekvent for Munkekirken. Den ble brukt blant annet til teater og kjelleren til vinkjeller.[27] Kirken var da biskopens personlige kapell i middelalderen, og en del av Kongsgård («Den gamle bispegården») i ettertid.

Kapellet er bygd i samme stil som koret i Domkirken. Det gjør at kapellet dateres til en gang i perioden 1272-1300. Gerhard Fischer mente at Bispekapellet var noe av det første som ble bygd etter brannen. Louis Kloster mente at Bispekapellet med sin utvidete grunnplan var den nyeste delen av steinbyggene på Kongsgård. Den doble østveggen med to helt ulike fundamentdybder i underetasjen, forteller at kapellet ble forlenget mot øst i forhold til Bispegården og den opprinnelige underetasjen. Han mente videre at etter bybrannen (i 1271 eller 1272) ble kapellets toppetasje bygget i stein, og ca. 1290 overdekket med brannsikre steinhvelv. Den enkle konstruksjon taler for at hvelvene er fullført før det gotiske koret på domkirken. Spissbuesnittene tyder på at det er overført noen erfaringer til domkirkens større og høyere hvelv.[28] [29]

I kapellet er det er steintak (hvelvet). Over denne er det et tretak. Tretaket ble hevet i 1895-1896. Johan Meyer viste til at begge gavltrekantene var oppmurt på nytt. Murverket hadde meget små bruddsteiner, med tykkelse som var halvparten av det nedenforliggende partiet. Den firkantete gluggen øverst i gavlen mente han hadde vært spissbuet, og at taket måtte ha vært høyere for å få plass til vinduet.[30] Veggene og tretaket ble hevet 0,5m på sidene og 2m i mønet på 1890-tallet.[31] Loftet over steinhvelvingen er uten tilkomst.[32]

Bispekapellet i en plantegning og en snittegning - sett fra Domkirken. De er tegnet av Håkon Thorsen i 1876, etter skisser fra Henrik Thrap-Meyer.

Veggen mot kirkegården nærmest kapellet og skolegården, var forlenget 3,5 meter i tre meters høyde. I forlengelsen var det en spissbuet klebersteinsportal og trappetrinn. Portalen sto tvers overfor bispeportalen i Domkirken. Den var forholdsvis rikt utsmykket i gotiske stil. På kirkegården sto det et skur foran portalen. Portalen og muren ble revet i 1876.[33]

Østvinduet i gotisk stil - sett fra Byparken.
Foto: Arne Kvitrud, 2013

Vinduet mot Breiavatnet er nå det eneste vinduet i kapellet. Det er et såkalt grindverksvindu av kleberstein. Det er bygget i samme stil som vinduene i koret i Domkirken. Ordet grindverk viser til at glassflaten er delt opp og støttet av tilhogd stein.

I 1865 var det bare inngang til kapellet fra kapellgangen i hovedbygget. Noen år tidligere var der i Rektorhagen et trebygg med trappegang til kapellgangen.[34]

Vi vet ikke så mye om det opprinnelige inventaret, men det var i 1712 tre altere – ett i øst og ett på hver langside. Trolig var de veggfaste, siden de var bevarte. Det har vært heftige diskusjoner om glassmaleriene i vinduet i østveggen, uten at en vet hvordan de var opprinnelig. Det er røde malingsrester i sluttsteiner i taket, men de er fra et ukjent tidspunkt.[35]

Skader og restaureringer[rediger | rediger kilde]

Det ble foretatt flere restaureringer: I 1866, igjen i 1874, 1895-1896 og før innvielsen i 1926. Restaureringene var delvis hardhendte og mange originale detaljer er fjernet eller ødelagt.[36] [37] Senere ble det gjort en innvendig oppgradering i 1954, og en restaurering i 2000-2002.[38]

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

15.6.1610 arbeidet Gunder tømmermann med loftet i kapellet.[39] Arbeidet ble unnagjort på tre dager av en mann, så trolig var det en mindre reparasjon.

I 1670 ble det gjort utskiftinger av takene på Kongsgård. Kapellet er ikke nevnt spesifikt, men kan ha vært omfattet av arbeidene.[40]

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1726 ble det vist til at:[41]

  • En mengde stein var falt ned fra gavlen.
  • Vinduene var dårlige og en trengte 30 nye ruter. Dette tyder på at det var flere vinduer. Hvert vindu hadde flere ruter.
  • Ny lås trengtes.
  • Seks kjøpmannsbord til golvet trengtes.
  • 1 1/2 pund never til taket og loftet trengtes.
  • En ni meter lang taksperre trengtes.
  • 500 torv trengtes.
  • En 11 meter lang renne trengtes.
  • 12 kjøpmannsbord til vindskier trengtes.

Året etter var enda mer falt ned ved taket, og taket var ganske innfallen.[42]

På 1760-tallet fikk Henrik Lachmann (amtmann 1762-1768) laget et hull i hvelvingen i kapellet, og satte inn en kamin med en skorstein. Den sto på østsiden av vinduet (mot Breiavatnet).[43] I 1763 var kaminen der, så den var nok fra 1762 eller 1763. Muren var også nykalket utvendig, men pipen hadde løse steiner øverst.[44]

1800-1860[rediger | rediger kilde]

Etter at Kongsgård ble kjøpt inn som skole, ble det i 1825 og 1826 gjort en oppfattende oppgradering. Det meste av arbeidet ble ikke spesifisert i regnskapene. En tømmermester, tre tømmermenn, to kalkslagere, en murmester og to malere arbeidet over lang tid på hovedbygget. Trolig ble murene i Munkekirken satt i stand, og de ble kalket. Videre viser bruken av tjære, never og takstein at takene ble ordnet. Det som ble gjort spesifikt på kapellet var:[45] [46]

  • 2.7.1825 ble murmester Hans Aaseral betalt for arbeid med tilbygget ved Munkekirken.
  • 29.10.1825 ble snekker Clemensen betalt for arbeider med vinduer og karmer.
  • 1.12.1825 ble glassmester Jens Friderichsen Sandahl betalt for glassarbeider.

1860-1890[rediger | rediger kilde]

13.10.1865 ble det bevilget 500 spesidaler for restaurering, med følgende arbeidsomfang for 1866:[47]

  • Ettersyn av taket.
  • Nedriving av skorsteinen og gjenmuring av hullet i hvelvet. Dette er nok det som ble satt opp på 1760-tallet.
  • gjenmuring av døren til Kongsgård.
  • Oppussing av murene.
  • Innlegging av mursteinsgolv. Dette kan ha vært i kjelleren.
  • Anbringelse av en fritrapp til inngangsdøren.
  • Anskaffelse av to støpejernsdører - til hoveddøren og til kjelleren.

11.7.1874 var det gjort eller påbegynt:[48]

  • Klebersteinsarbeid - herunder glatthogging av portalen mot skolegården.
  • Nye taksperrer, sutak, gesimsbord, taklekter og takrenner.
  • To vinduer med glass i blyinnfatning.
  • Malerarbeider.
  • Golv, loft og panel.
  • Vindu i gangen. Trolig i Kapellgangen mot Breiavatnet.
  • Steintrapp opp til kapellgangen.
  • En del nye stolper i kjelleren.
«Munkekirken» eller Bispekapellet tegnet av Johan Meyer 11.5.1894. Dette er en arbeidstegning med foreslåtte endringer for restaureringen som ble gjort i 1895-1896, og viser ikke kapellet i 1894.

1890-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1893 laget Johan Meyer er forslag til restaurering. Forslaget ble i hovedsak vedtatt 21.3.1895. Forslaget omfattet:[49] [50]

  • Riving av gavl-trekantene og hvelvkapper.
  • Nymurte gavler med forhøyelse av begge langvegger. Veggene og tretaket ble hevet 0,5m på sidene og 2m i mønet på 1890-tallet.[51] Murene ble også forlenget oppover. Dette medførte at takvinkelen ble hevet fra 40 til 52 grader.
  • Vindusinnfatning av kleberstein, i samme profil som den nedre eksisterende delen. Dette var for gluggen til loftet - mot skolegården. Dette ble droppet etter innsigelser.
  • utvendig sementpuss på nye murer.
  • Kalkpuss på hvelvkappen og indre veggflater.
  • Istandsetting av den østre vindusrosen, med glass.
  • Rensing av indre klebersteiner, innfatninger, konsoller og "grater".
  • Utbedring av yttervegger.
  • Senking av golvet i kapellet, og legging av nytt golv.
  • Nytt tak dobbelt sutak med Valdresskifer - ny møneplanke, ny blytekking, nye gavlekors med mer.
  • Klebersteinsinnfatting av et nytt gavlvindu mot øst. Dette er trolig gluggen i østveggen mot loftet.

Ved grunn av økt vekt ved påbygging av den horisontale gesimsen og gavlene i 1894-1895, skjedde en utglidinger av steinmassivet i det sørøstre hjørnet. Det ble forsøkt strammet inn med en rekke smidde jernbånd mellom de største steinene.[52] [53]

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Omkring 1925 ble:[54] [55]

  • En "anca" ble anlagt under terrenget mot Domkirken i hele kapellets lengde. Denne ble ventilert. Dette kan være den betongkulverten som var i hele fasadens lengde, utstyrt med fire skiferluker for inspeksjon.[56]
  • Den indre veggpussen som tidligere ble fjernet, ble slemmet.
  • Det ble lagt inn elektrisk oppvarming og ventilasjon.
  • Elektrisk lys ble montert i to gamle lysekroner fra Domkirken.
  • 48 stoler ble laget i eik med flettede seter. I tillegg var det 25 taburetter (krakker) i eik.
  • Det ble laget et provisorisk alter dekket med antependium (tøystykke), og en permanent alterring i eik.
  • Det ble lagt golvbelegg med grønn kork-linoleum.
  • Et orgel ble satt ved veggen mot skolegården.

I 1925 ble det satt opp et skur ("Svalgangen") foran gavlen mot skolegården. Byggingen ble stanset av bygningskommisjonen og Skjønnhetsrådet i begynnelsen av mars 1925, men fikk begynne igjen 31. mars, med en midlertidig løsning.[57] Den ble godkjent som et midlertidig bygg, men står fortsatt i 2022. Det ble restaurert i 1954.[58]

Steinfasader mot sør og vest ble hardt skadet ved den store takbrannen på Kongsgård i 1942, i den perioden da bygningen var okkupert av tyske myndigheter.[59]

I 1953 fikk igjen veggen i det sørøstre hjørnet problemer. Det var sprekker, veggen var ute av lodd, og bulet utover omtrent i halve høyden. Hjørnet består av klebersteiner i forband. Konstruksjonen kan være grunnen til at veggen ikke raste ut.[60] [61] Terrenget var også sunket til under fundamentets overkant. Flere steiner var seget ut, og hjørnesteinen var borte. Den var erstattet av småstein som er dekket med en helle.[62]

Nye sprekker i grunnmuren på kapellet, der kalken er vasket ut. Det er siden reparert.
Foto: Arne Kvitrud, 2015

Omkring 1954 ble det gamle tregolvet i kapellet erstattet med et støpt betongdekke med innlagde varmekabler og et toppskikt av tynne steinfliser.[63]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I 2001-2002 ble det gjort en omfattende restaurering og nyinnredning av Bispekapellet. Det var:[64]

  • En fullstendig utskifting av mørtel i alle fuger.
  • Inspeksjon av tak. Nedre del var moden for utskifting. All skifer ble demontert. Bare halvparten var egnet til ombruk. Original skifer lagt på nordsiden.
  • Til sørsiden ble det anskaffet tilstrekkelig brukt stein av bedre kvalitet.
  • Sutaket ble impregnert. Deretter ble det lagt papp. Sløyfer og lekter er i sibirsk lerk.
  • Vindskier og vannbord ble utbedret eller utskiftet der det var nødvendig, spesielt gjaldt dette ved raftene.
  • To gamle trekors på endene av mønekammen ble skiftet ut.
  • Alle gamle smijernsbeslag ble overhalt.
  • Alle innvendige vegger ble nedvasket.
  • Alle pussede flater ble stålbørstet. I dette arbeidet ble det oppdaget smale omramninger av kleberstein rundt begge de innvendige dørene og de to repositorier i selve østveggen.
  • Påføring av ny kalkpuss.
  • Emanuel Vigelands glassmalerier ble montert i blysprosser i vinduet mot Breiavatnet.
  • Glassmalerier ble renset.
  • Nytt gulv av kraftige furuplank ble lagt.
  • Varme i gulv ble lagt.
  • Det gamle tregolvet i forrommet fra omkring 1925 ble skiftet ut på grunn av store fuktskader. Bjelkelaget ble beholdt etter en grundig impregnering. Som en ytre vannsperre ble det innført en kontinuerlig rist av galvanisert stål under inngangen.
  • En steinhelle i full dørbredde ble lagt ned for å ta opp høydeforskjellen mellom kapellet og forrommet.
  • Diverse innvendige arbeider (gang og toaletter) og utvendige dører ble gjort.
  • Et stort lønnetre midt på nordfasaden ble fjernet på grunn av groing på skifer, tetting av taknedløp og røtter som grodde inn i steinveggen.

I 2004 ble:[65]

  • Emanuel Vigelands glassmalerier ferdig restaurert og flyttet inn i stålrammer på veggen mot Domkirken. Belysning kom fra en serie lysdioder montert på baksiden.
  • Det ble i stedet sette inn klart, blyinnfattet glass i vinduet mot Breiavatnet.
  • Eikedøren mellom Bispekapellet og Kongsgård skole skiftet ut med ny massivdør i eik tilpasset plassering i murnisjen.

Inventar[rediger | rediger kilde]

I 1649 hadde kapellet en skorstein.[66] I 1674 sto det en gammel ubrukelig jernovn der. I 1762-1763 ble det satt inn en kamin. Skorsteinen ble revet i 1866.

Kapellet hadde i 1712 tre altre – ett i øst og ett i hver ende.[67] [68]

I 1925 ble et orgel satt inn.[69] Kirken fikk et nytt et orgel i 1969, men det fungerte dårlig.[70]

Vinduet i østveggen fikk glassmalerier laget av Emanuel Vigeland i 1926–1927. Dagslyset ble i stor grad stengt ute ved montering av disse mørke glassmalerier.[71] [72] [73] Det ble skiftet ut med klart glass i 2004.

Steinvegger og hvelvkapper var innvendig hvitkalket.[74] Det er røde malingsrester i sluttsteiner i taket, fra et ukjent tidspunkt.[75] [76] [77]

Undergangen til Domkirken[rediger | rediger kilde]

I 1712 fortalte islendingen Árni Magnússon at det fra koret i Domkirken gikk det en murt undergang til kapellet, men den var i dårlig forfatning.[78] En eldre dame fortalte til Claudius Jacob Schive at hun i sin barndom hadde vært i den tildekkede gangen (på slutten av 1700-tallet).[79]

Det ble gravd for å finne undergangen i 1866 og 1918, men uten hell. I 1866 ble det gravd i østenden av Bispekapellet. Da de kom et stykke ned i bakken støtte de på steiner, og sluttet å grave. I 1918 ble det grad ved vestenden.[80] Det ble også gravd en langsgående grøft mellom Domkirkens kor og Bispekapellet i 1989, uten funn av undergangen.[81] Hverken gradiometerundersøkelsen eller georadarundersøkelsen dekker det aktuelle området.[82] [83]

Det er også gjettet på om Magnússon viste til en svalgang, men fundamentene er ikke funnet.[84] [85] [86]

Det er ikke funnet sikre spor i veggen i Domkirkens korkjeller fra tunellen. Det er likevel spor etter en eldre døråpning under bispeportalen.[87] Det kan være toppen av inngangen til undergangen eller underkanten av en eldre portal, til det romanske koret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Robberstad: Eigedomsevna og eigedomsretten åt Katedralskulane, 22. oktober 1956, side 3. Han viser til Nicolay Nicolaysen: Norsk stiftelser, bind III, side 549ff.
  2. ^ Trond Meling: "Bispegården i Stavanger – Gårdens utvikling i middelalderen med utgangspunkt i en trebygning fra høymiddelalderen", Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2004, side 209.
  3. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 1 - https://kvitrud.no/2023-01-10%20Munkekjelleren%20og%20biskopens%20kapell.pdf.
  4. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, tillegg, side 24.
  5. ^ Ekroll, 20.2.1988. Riksantikvarens arkiv - RAKV-S-6224-D-Db-Db11-0023-0018-0009-0001.pdf.
  6. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 1.
  7. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.
  8. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.
  9. ^ Andreas Emil Erichsen, Privatarkiv 110 i Stavanger Byarkiv, boks 23, side 19.
  10. ^ Ekroll, Øystein: Kongsgård i Stavanger, Undersøking av murverket i underetasjen, Bergen 20.2.1988, side 4.
  11. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.
  12. ^ Per Haavaldsen: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ombygging av Stavanger Katedralskole, Kongsgård, Eiganes gnr. 58, bnr. 502, Stavanger kommune 2000-2001. Oppdragsrapport (B), Arkeologisk museum i Stavanger, 11.8.2002, side 5f. Det opprinnelige middelalderske golvnivået var fjernet. Vi vet også at det ble fjernet jord fra kjellere på Kongsgård i 1610 (Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 på kvitrud.no).
  13. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.
  14. ^ Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid. Stavanger, 1906, side 20 mente den var bygd i tre.
  15. ^ I 1825 ble en murmester betalt for arbeid med tilbygget ved Munkekirken, se Arne Kvitrud: Utgifter for Kongsgård 1825-1827, Stavanger, 2023 - https://kvitrud.no/1825-1827%20utgifter%20Kongsg%C3%A5rd.pdf.
  16. ^ I 1875-1876 ble det gitt budsjett for nedriving av gråsteinsmuren. Trolig ble restene av svalgangen revet. Se Indstillinger Stavanger formandskab, 1875, side 205. Otto Waitz 11.7.1874: ”4. Muurarbeide ved Nedriving af Graasteensmuren paa Nordsiden av Kirken, Indsætting af manglende Stene samt den nødvendige pudsning og hviting. Vedtatt 11.4.1875 (side 211f). Otto Waitz brukte konsekvent ordet nordsiden om side mot skolegården.
  17. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 4.
  18. ^ Jan Hendrich Lexow: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960, side 50.
  19. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.
  20. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.
  21. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.
  22. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 4.
  23. ^ 23.4.1317 i DN IV nr. 119 – j capellonne i biskups garðe j Stawangre (i kapellet i biskopens gård i Stavanger).
  24. ^ Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf: .. i Capellen paa gammelgaarden.
  25. ^ Lexow, 1960, side 57 om 1626.
  26. ^ Arni Magnusson: «Reisenotater 1712 fra Stavanger», Jon Olafsons hånd, Nasjonalbiblioteket i Oslo. Ms 4°, 586:6.
  27. ^ Morten Stige: «Stavangerkorets utvidelse og innflytelse», Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1977, særlig side 61.
  28. ^ Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 12.
  29. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 7.
  30. ^ Meyer, 23.10.1893.
  31. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 5.
  32. ^ Meyer, 23.10.1893
  33. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 6.
  34. ^ Formannsskabets indstillinger, 1865, side 264. Inngangen var i 1865 dekket med påspikrede bord.
  35. ^ Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 8.
  36. ^ Lexow, Jan Hendrich: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960.
  37. ^ Morten Stige: «Stavangerkorets utvidelse og innflytelse», Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1977, særlig side 61–62.
  38. ^ Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 3.
  39. ^ Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf: ... Lofftet i Capellen paa gammelgaarden.
  40. ^ Arne Kvitrud: Fortegnelse over utgifter ved reparasjon av Kongsgård i Stavanger i 1670. - https://kvitrud.no/1670%20Fortegnelse%20over%20utgifter%20ved%20reparasjon%20av%20Kongsg%C3%A5rden%20i%20Stavanger.pdf
  41. ^ Lexow, Jan Hendrich: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960, side 57 - https://www.nb.no/items/17b1cdf51e6b8e7d2e6d046688ae5d56?page=29&searchText=taket.
  42. ^ Lexow, Jan Hendrich: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960, side 57 - https://www.nb.no/items/17b1cdf51e6b8e7d2e6d046688ae5d56?page=29&searchText=taket.
  43. ^ Stavanger byarkiv, PA 110 Erichsen, boks 23, side 20.
  44. ^ Lexow, Jan Hendrich: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960, side 57 - https://www.nb.no/items/17b1cdf51e6b8e7d2e6d046688ae5d56?page=29&searchText=taket.
  45. ^ Statsarkivet i Stavanger, Stavanger len, Borgermesteren og råds arkiv, 1825-1827 Regnskapsbok for Kongsgård.
  46. ^ Arne Kvitrud: Utgifter for Kongsgård 1825-1827, Stavanger, 2023 - https://kvitrud.no/1825-1827%20utgifter%20Kongsg%C3%A5rd.pdf.
  47. ^ Formandskabets indstillinger, 1865, side 264ff
  48. ^ Formandskabets indstillinger, 1875, side 209
  49. ^ Formandskabets Indstillinger, 1895, side 229-245.
  50. ^ Med tilleggsarbeider som beskrevet i Formandskabets Indstillinger, 1896, side 931ff.
  51. ^ Stavanger Aftenblad: Lidt fra det gamle Stavanger, 17.12.1898, side 1.
  52. ^ Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 69.
  53. ^ Schjelderup, H., Gram, L., Riese, L. (2008): Stavanger Domkirke og Bispekapellet, - en oversikt over bygningsmessige arbeider i perioden 1125 – 2008. Kirkevergen i Stavanger, side 33.
  54. ^ Kirkedepartements foredrag som ligger til grunn for kgl. resolusjon av 1 oktober 1926, Statsarkivet i Stavanger, biskopens arkiv, 1925-1988 Kirker.
  55. ^ Schjelderup, H., Gram, L., Riese, L. (2008): Stavanger Domkirke og Bispekapellet, - en oversikt over bygningsmessige arbeider i perioden 1125 – 2008. Kirkevergen i Stavanger, side 33.
  56. ^ Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 13.
  57. ^ Stavanger Aftenblad: Bispekapellets restaurering, 6.3.1925, og Stavanger Aftenblad: Arbeidet med Svalgangen kan gjenoptas, 31.3.1925.
  58. ^ Lexow, 1960, side 72 - Kongsgård (nb.no)
  59. ^ Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002.
  60. ^ Tore H. Andersen: Bispekapellet, Stavanger 9.2.1953. brev til Anders Bærheim, Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen. Ab 1954, side 196 forteller om reparasjonene. Anders Bærheim: Bispekapellet, SA, 2.12.1953 forteller om sprekken. Det er et bilde av sprekken i Statsarkivet i Stavanger, PA 1 Anders Bærheim, Albumer, Album 1.
  61. ^ * Anders Bærheim: «Bispekapellet», Stavanger Aftenblad 2. desember 1953.
  62. ^ Cato Enger: Bispekapellet, Stavanger, notat Riksantikvariatet 3.3.1953. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen.
  63. ^ Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 12.
  64. ^ Schjelderup, H., Gram, L., Riese, L. (2008): Stavanger Domkirke og Bispekapellet, - en oversikt over bygningsmessige arbeider i perioden 1125 – 2008. Kirkevergen i Stavanger, side 41.
  65. ^ Schjelderup, H., Gram, L., Riese, L. (2008): Stavanger Domkirke og Bispekapellet, - en oversikt over bygningsmessige arbeider i perioden 1125 – 2008. Kirkevergen i Stavanger, side 11 og 44.
  66. ^ Jan Hendrich Lexow: «Kongsgård», Stavanger Museums årbok, 1960, side 57.
  67. ^ Arni Magnusson: «Reisenotater 1712 fra Stavanger», Jon Olafsons hånd, Nasjonalbiblioteket i Oslo. Ms 4°, 586:6. Stavanger Museum har en kopi.
  68. ^ Jan Hendrich Lexow: «Kongsgård», Stavanger Museums årbok, 1960.
  69. ^ Kirkedepartements foredrag som ligger til grunn for kgl. resolusjon av 1 oktober 1926, Statsarkivet i Stavanger, biskopens arkiv, 1925-1988 Kirker.
  70. ^ Orgelkomiteen for Stavanger Domkirke, notat til Riksantikvaren, 15.11.1982. Riksantikvarens arkiv.
  71. ^ Jan Hendrich Lexow: «Middelalderens steinkirker i Rogaland», Stavanger Turistforening Årbok, 1957, side 92.
  72. ^ Lars Albrektsen: «Emanuel Vigeland og Stavanger Domkirke», Stavanger Museums årbok, 1977.
  73. ^ Louis Kloster: RESTAURERING AV BISPEKAPELLET I STAVANGER 2000 - 2002, RAPPORT NR. 2/2002., side 12.
  74. ^ Louis Kloster: RESTAURERING AV BISPEKAPELLET I STAVANGER 2000 - 2002, RAPPORT NR. 2/2002, side 16.
  75. ^ Stavanger Aftenblad: Domkirkens murpuss faller, 18.6.1953.
  76. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok for 1957, side 62.
  77. ^ Louis Kloster: RESTAURERING AV BISPEKAPELLET I STAVANGER 2000 - 2002, RAPPORT NR. 2/2002.
  78. ^ Arne Magnussons reisenotater 1712 fra Stavanger, Jon Olafsons hånd, Universitetsbiblioteket i Oslo, folio 260. Kopi i Stavanger museum fra 1974: einn muradur undergangur in i Choret af Domkirkinur, til ad ganga Þarä mille. Er nu forfalden. Oversatt: En murt undergang inn i koret til Domkirken til å gå der i mellom. Er nå forfallen.
  79. ^ Stavanger byarkiv, PA 110 Erichsen, boks 23, side 19. Arne Kvitrud: Claudius Jacob Schive om Domkirken omkring 1861-1866, STavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1861%20Claudius%20Jacob%20Schive%20om%20Domkirken.pdf. "En ældre Dame (nu avdød) af Rosenkildes Familie har fortalt Schive at hun i sin Barndom har værer i den tildækkede Gang mellom Choret og Munkekirken. Arne Magnusson har ogsaa seet den"
  80. ^ Fortidsminneforeningens årbok for 1866, side 66. Stavanger Aftenblad: Bispegangen. Var den av sten eller træ? 26.2.1918. Eyvind de Lange og Johs. Westbye: «Utgravingen ved Bispekapellet», Stavanger Aftenblad, 19. mars 1918.
  81. ^ Haavaldsen, Per: Innberetning om arkeologisk overvåking av gravearbeider sør for Stavanger domkirke, 9. og 10.1.1989, vedlagt Sjaktplan for utgraving av kloakkrør og ny trapp til ”krypten”, AM, topografisk arkiv.
  82. ^ Binns, Richard E.: Undersøkelse med Fluxgate gradiometer ved Domkirken i Stavanger. 9. august 1994. Arkeologisk museum, topografisk arkiv, 613 Stavanger, Domkirken
  83. ^ Nau, Erich og Monica Kristiansen: Stavanger domkirke. Georadarundersøkelser ved Domkirken og på Domkirkeplassen, Stavanger, Rogaland, NIKU oppdragsrapport 22/2019, revidert versjon 7.5.2019
  84. ^ Stavanger Aftenblad: Bispegangen. Var den av sten eller træ? 26.2.1918.
  85. ^ Stavangeren: Fra det gamle Stavanger, 3.3.1918.
  86. ^ Se også drøftingen hos Lexow, 1960, side 33.
  87. ^ Kristine Ødeby, Sean Denham, Kjartan Hauglid og Halldis Hobæk: ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I KRYPKJELLEREN, STAVANGER DOMKIRKE, NIKU RAPPORT 118/2022, 2022, side 76. De tolker dette som underkanten av en eldre portal.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (no) «Bispekapellet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bispekapellet&oldid=23437011»