E.T.A. Hoffmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
E.T.A. Hoffmann
En serie russiske frimerker om eventyrballetten Nøtteknekkeren, som er bygget på Hoffmanns eventyr, med musikk av Tsjaikovskij.
En fiktiv selvbiografi, sett fra kattens side.

Ernst Theodor Wilhelm Amadeus Hoffmann (kalt E.T.A. Hoffmann; født 24. januar 1776 i Königsberg, død 25. juni 1822 i Berlin) var en prøyssisk forfatter, jurist, komponist, musikkritiker og karikaturtegner.

Hoffmanns historier hadde stor innflytelse i det 19. århundre og han er en av den romantiske bevegelsens fremste forfattere og regnes som en pioner innen fantastisk litteratur. En av hans mest kjente historier er Nøtteknekkeren og musekongen (1816), som ble gjort til en ballett av Peter Tsjaikovskij i 1892.

Han var utdannet jurist, og arbeidet i statsforvaltningen 1796-1806, i 1802 ble han degradert og forflyttet til Płock på grunn av noen karikaturer. Han traff han sin kone Etter 1806 livnærte han seg som komponist, musikkarrangør og skribent inntil han i 1816 igjen fikk en offentlig stilling, i Berlin. Selv oppfattet han seg mest som komponist, og så på forfatterskapet som en bigeskjeft.[1] Hoffmann ble gravlagt i Berlin, på gravlundene ved Halleporten.

Verk[rediger | rediger kilde]

Hans forfatterskap er karakterisert som «en konstnerligt mer sofistikerad variant av skräckromantiken», med nærhet til folkeeventyrene og barns fantasiverdner[1] og som en blanding av «en håndgripelig, ofte småborgerlig virkelighet med den mest fantastiske eventyrverden. Slik kan han skape en komisk virkning, men også intens spøkelsesstemning».[2]

Han debuterte med Fantasiestücke in Callots Manier (1814), som var en samling av fortellinger tidligere trykt annensteds. I Gullskålen fra denne samlingen «lar forfatteren 'salamandrenes fyrste' opptre midt blant hederlige embetsmenn og håndverkere i Dresden»[2]; hovedpersonen Anselmus er en forvirret student som lever i to verdener, en realistisk og en fantastisk[3]. Året etter kom Djevelens eliksirer, som i stil kan minne om skrekkroman, men «miksturen som munken drikker er også et symbol på ondskapens makt»[2]. Munken Medardus er en splittet sjel, og etter at han drikker av en mikstur blir splittelsen permanent. Hans onde halvpart begår flere mord før han befris ved sin død. Boken kan minne om Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde[3], som utkom 70 år senere. Tittelpersonen i Klein Zaches, genannt Zinnober (1819) er en ondskapsfull dverg som kan fortrolle menneskene.[3]

De fire samlingene kalt Die Serapionsbrüder (1819–21) – oppkalt etter en litterær vennekrets Hoffmann ble en del av i Berlin etter 1816, inneholdt flere av hans mest kjente fortellinger: blant annet Rat Krespel, Frøken de Scuderi, Nøtteknekkeren, Meister Martin og Nachricht aus dem Leben eines bekannten Mannes. Frøken de Scuderi er en kriminalroman med en intrige fra 1600-tallets franske hoffkretser, med Madeleine de Scudéry som detektiv. I Rat Krespel – som også er kjent med tittelen Antoine, er tittelpersonen en svært eksentrisk far som bekymret for at hans syke og musikalske datter skal dø hvis hun synger. Han isolerer datteren, men hun synger likevel, og dør mens hun synger.

Hoffmann skrev musikkritikk under psevdonymet «Johannes Kreisler», og denne samme Johannes Kreisler er hovedperson i Hoffmanns fiktive selvbiografi Lebensansichten des Katers Murr (1820-21), hvor den gale kapellmesterens livsskildring blir sammenfiltret med en katts selvbiografi. «Katten representerer den småborgerlige verden som var skyld i og befestet Kreislers galskap».[3]

Jacques Offenbachs opera Les contes d'Hoffmann (1881) er episodisk, og bygger på fortellingene Der Sandmann, Rat Krespel og Das verlorene Spiegelbild. Arien i prologen er hentet fra Klein Zaches, genannt Zinnober.

Bøker på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  2. ^ a b c Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  3. ^ a b c d Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
Wikisource-logo.svg Wikisource: E.T.A. Hoffmann – originaltekst