Antropocen: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 23:49

Antropocen (/ænˈθrɒp.əˌsiːn, -ˈθrɒp.oʊ-/) er en foreslått geologisk epoke som jorden nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny epoke fra holocen er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.

Forskjellige startdatoer for antropocenet er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som på 1960-tallet. Ratifiseringsprosessen pågår, og derfor gjenstår en dato som skal avgjøres definitivt. Maksimumet av radionuklider nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963.

Per 2019 har verken International Commission on Stratigraphy (ICS) eller International Union of Geological Sciences (IUGS) offisielt godkjent begrepet som en anerkjent underavdeling av geologisk perioder.

Bakgrunn for begrepet

Et tidlig begrep for anthropocen var noosfæren som den russiske mineralogen og geokjemikerne Vladimir Vernadsky fant på. I 1938 skrev Vernadsky «en vitenskapelig tanke med geologisk styrke», der begrepet ble brukt.^[1] Økologen Eugene F. Stoermer brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene,^[2] og begrepet ble popularisert i 2000 av atmosfærekjemikeren Paul J. Crutzen,^[3] som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke.

Forslaget om overgangen til en ny epoke fra holocen er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.^[4]^[5]^[6]^[7]^[8]

I 2008 vurderte Stratigraphy Commission, en kommisjon under Geological Society of London, et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene.^[6]^[9] Et flertall av kommisjonen bestemte at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en geologisk tidsskala.^[10]

Termen «antropocen» brukes uansett uformelt i vitenskapelige tekster.^[11] Geological Society of America hadde denne tittelen på sitt årlige møte i 2011: «Arkeikum til Anthropocene: Fortiden er nøkkelen til fremtiden».^[12] En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske bevis, er å sette starten til den Industrielle revolusjon rundt 1780, med oppfinnelsen av dampmaskinen.^[9]^[13] Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som jordbruksrevolusjon (rundt 12 000 år f.Kr.). Bevis for menneskelig påvirkning, som aktiviteter knyttet til arealbruk, økosystemer, biologisk mangfold og artsutryddelse, er betydelig. forskere mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold.^[14]^[15]^[16]^[17]^[18] De som argumenterer for tidlig start for antropocen, hevder at det foreslåtte antropocene kan ha begynt så tidlig som 14 000–15 000 år før vår tid, basert på geologiske bevis. Dette har ført til at andre forskere antyder at «begynnelsen av antropocenet bør utvides mange tusen år tilbake»;^[19] dette vil i det vesentlige være synonymt med det nåværende uttrykket Holocen.

Toppnivået av radioaktivt nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av den første atombomben i 1945 eller den delvise prøvestansavtalen i 1963.^[20] I januar 2015 publiserte 26 av de 38 medlemmene av den internasjonale antropocene arbeidsgruppen en artikkel som antydet at Trinityprøvesprengningen i 16. juli 1945 skulle være starten på den foreslåtte nye epoken.^[21]

Imidlertid støtter et betydelig mindretall en av flere alternative år.^[21] Andre forskere peker på den diakrone (egenskaper med forskjellige geologiske perioder) karakteren til de fysiske lagene av anthropocen, og hevder at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.^[22]

Homogenocene (fra gammelgresk: homo-, samme geno-, vennlig , kainos-, ny og -cene, periode) er et mer spesifikt begrep som brukes til å definere den nåværende geologiske epoken. Begrepet homogenocen ble først brukt av Michael Samways i en artikkel i Journal of Insect Conservation fra 1999, med tittelen «Translocating fauna to Foreign Lands: Here komt Homogenocene».^[23]

Anthropocene Working Group møtes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte bevis som støtter argumentet for anthropocen som en ekte geologisk epoke.^[24] Bevis ble evaluert og gruppen stemte for å anbefale «anthropocen» som den nye geologiske tidsalderen i august 2016.^[25] Om Den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av IUGS før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala.^[26]

I april 2019 kunngjorde Anthropocene Working Group at de ville stemme over et formelt forslag fra International Commission on Stratigraphy (ICS), for å fortsette prosessen som startet på 2016-møtet.^[27] Den 21. mai 2019 stemte de 34 medlemmene i AWG-panelet for et offisielt forslag som skulle fremmes innen 2021. AWG stemte også med 29 stemmer for en startdato i midten av det 20. århundre. Ti kandidatsider for en Global boundary Stratotype Section and Point er identifisert, hvorav ett vil bli valgt i det endelige forslaget.^[20]^[28] Mulige markører inkluderer mikroplast, tungmetaller eller radioaktive materialer etter tester med hydrogenbomber.^[29]

Per 2019 har verken ICS eller International Union of Geological Sciences (IUGS) offisielt godkjent begrepet anthropocen som en anerkjent underkategori i den geologisk tidsskalaen, ^[6]^[30]^[26] selv om Anthropocene Working Group (AWG) fra underkommisjonen for kvartær stratigrafi (SQS) til ICS stemte i april 2016 for å gå videre mot et formelt Global Boundary Stratotype Section and Point (GSSP), der antropocen defineres som en geologisk epoke og presentere anbefalingen til International Geological Congress i august 2016.^[25] I mai 2019 stemte AWG for å sende inn et formelt forslag til ICS innen 2021,^[20] der en stratigrafiske markør settes til midten av 1900-tallet av vår tidsregning.^[28]^[20]^[27] Denne tidsperioden sammenfaller med den store akselerasjonen (tiden etter 1950), der sosioøkonomiske og jordiske systemtrender begynte å øke dramatisk,^[31] i tillegg til at atomalderen begynte.

Etymology

Navnet Anthropocene er en kombinasjon av anthropo- fra anthropos (gammelgresk: ἄνθρωπος) som betyr «menneske» og -cene fra kainos (gammelgresk: καινός) som betyr «ny» eller «nylig».^[32]^[33]

Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen Antonio Stoppani den økende styrken og effekten som menneskeheten hadde på jordens systemer, og refererte til en antropozoisk tid.^[34]

Selv om biologen Eugene Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Paul Crutzen blir kreditert for uavhengig å skap og popularisere begrepet. Stoermer skrev om dette: «Jeg begynte å bruke begrepet 'antropocene' på 1980-tallet, men formaliserte det aldri før Paul tok kontakt med meg».^[35] Crutzen har forklart, «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om Holocen. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i Anthropocene.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men det ser ut til å ha satt seg fast».^[36]^:21 I 2008 antydet Zalasiewicz i GSA Today at et antropocen epoke nå er passende.^[9]

Påvirkningens karakter

Biodiversitet

Utdypende artikler: Den sjette masseutryddelse og Tap av biologisk mangfold

Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.^[38] Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.^[39]^[40] Naturens evulusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter har fått fart på artsutryddelsen. Den nøyaktige hastigheten er fortsatt kontroversiell, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgrad.^[41] En studie fra 2010 fant at

marint planteplankton, altså små alger som står bak omtrent halvparten av jordas totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming.^[42]

og at reduksjonen har økt de siste årene.^[42] Noen forskere har kommet med påstander om at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med eksponensiell vekts om menneskelig påvirkning ikke fantes.^[14]

Økning av utrydelsestakten globalt har vært større enn den naturlige graden av utryddelse siden minst år 1500, og ser ut til å ha akselerert på 1800-tallet og økt enda mer siden da.^[5] En kronikk i New York Times fra 13. juli 2012 av økolog Roger Bradbury antydet slutten på biologisk mangfold i havene. Han uttalte at korallrevene ikke kan reddes: «Korallrev vil være de første, men absolutt ikke det siste, store økosystemet som vil bukke under i anthropocen».^[43] Kronikken ble raskt etterfulgt av diskusjoner blant naturvernere: Nature Conservancy tilbakeviste Bradbury på sin hjemmeside og forsvarte sin posisjon for å beskytte korallrevene til tross for fortsatt menneskelig påvirkning som forårsaker revnedgang.^[44]

I et par studier publisert i 2015 forsøkte å ekstrapolere utryddelse av hawaiiske snegler fra amastridae (en type landsnegler som puster) ut fra observerte funn, og kom frem til at den «biologisk mangfoldskrise er reell», og at 7 % av alle arter på jorden kan ha forsvunnet allerede.^[45]^[46] Menneskelig predasjon (spise andre dyr) er omtalt som en unikt hendelse i jodens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre Toppkonsumenter og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.^[47] I en studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America beskrev en «biologisk utslettelse» i et omfang som passer til beskrivelsen «den sjette messeutryddelseshendelsen» og at dette har menneskeskapte årsaker. Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som en gang bodde på jorden allerede er utryddet.^[48]^[49] En annen studie publisert i PNAS i may 2018 beskrev at siden menneskelig sivilisasjon har oppstått, har 83 % av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil 60 % av all biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med 36 % og ville dyr med de resterende 4 %.^[50]^[51] I henhold til rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services utgitt av FNs naturpanel, er 25 % er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.^[52]^[53]^[54]

Biogeografi og nattdyr

Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i geologiske lag (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt.^[55] Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av fremmede arter til nye områder (via for eksempel import av matvarer, ballastvann og utsetting av dyr).^[5] Økosystemet i hele Svartehavet kan ha endret seg i løpet av de siste 2000 årene som et resultat av tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksyd fra erodering av avskogede landområder langs Donau.^[56]^[57]

Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig støre menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli natt aktive. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.^[58]^[57]

Klimaendring

Utdypende artikkel: Global oppvarming

Et geologisk symptom som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av atmosfærisk karbondioksid (CO₂). I løpet av istidssyklusene den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO₂-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 ppm (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm)^[59] 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO₂ ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm,^[60] med en stadig økende trend.^[59] Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere,^[61] og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av fossilt brensel som kull, olje og gass, og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel avskoging).

Geomorfologi

Kunstig drenering vil vedvare over geologisk tid på store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blnat annet små og store veier som krever tilpassning av landskapet og drenering. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for ekesmepel steinbrudd og landsopparbeiding) er andre endringer.

Det er blitt antydet at avsetting av kalthemittformasjoner er et eksempel på en naturlig prosess som ikke tidligere har skjedd før mennesket begynte med endring av jordoverflaten, og derfor representerer en unik prosess i antropocenen.^[62] Kalthemitter er et restmateriale fra betong, kalk, mørtel og andre kalkholdig materialer utenfor jordens indre.^[63] Kalthemitter vokser på eller under menneskeskapte strukturer (som gruver og tunneler) og ligner dryppsteinsformer i huler, som stalaktitter, stalagmitter og sinter.

Stratigrafi

Sedimentologisk registrering

Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten.^[5] Imidlertid betyr bygging av demninger i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid å øker i anthropocen. For eksempel er tilførselen av sedimenter til mange elvedeltaer rundt om i verden for tiden lav på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået.^[5]^[64]

Fossilt arkiv

Økning av erosjon på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sedimentets sammensetning, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med et regime med netto lagring, vil konstruerte strukturer ha en tendens til å bli gravlagt og bevart, sammen med søppel og rester. Søppel og etterlatenskaper som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafi er kjent som «technofossiler».^[5]^[65]

Endringer i biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig rød junglefugl Gallus gallus, hjemmehørende i sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder konsumerte individer årlig, hvis bein blir fossilisert i deponier.^[66] I tillegg er landdeponier fremtidige kilder til «technofossiler».^[67]

Sporelementer

Når det gjelder sporstoffer er det tydelige signaturer etterlat fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for prøvespregninger, mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av fusjonsbomber (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende ¹⁴C, ²³⁹Pu og andre kunstige radionuklideer. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte anthropocen.^[68]

Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av svart karbon (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene øker markant og nesten samtidig rundt om i verden fra og med 1950.^[5]

Midlertidig grense

«Tidlig antropocen»-modell

Geirfugl var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre dyr har blitt borte lenge før dette.
John Gerrard Keulemans (kunstner)

Mens de fleste miljøendringene som skjer på jorden mistenkes å være en direkte følge av den Industrielle revolusjon, har William Ruddiman hevdet at den foreslåtte anthropocen begynte for omtrent 8 000 år siden med utvikling av jordbruket og kulturer med fast bosetning.^[69] På dette tidspunktet ble mennesker spredt over alle kontinenter (unntatt Antarktis]), og landbruksrevolusjonen pågikk. I løpet av denne perioden utviklet mennesker jordbruk og dyrehold for å supplere eller erstatte jeger-samler baserte metoder.^[70] Slike innovasjoner ble fulgt av en bølge av utryddelser, i første omgang av store pattedyr og landfugler. Denne bølgen ble drevet av både den direkte aktiviteten til mennesker (for eksempel jakt) og de indirekte konsekvensene av endring av arealbruket for jordbruket.

Fra fortiden til i dag anser noen forfattere at antropocene og holocene er det samme geologiske tidsromet,^[71]^[69] mens andre ser på anthropocen som litt nyere.^[72] Ruddiman hevder at anthropocen har hatt betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for 8000 år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.^[73]^[74]^[75] Ruddimans arbeid har på sin side blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent 400 000 år siden), noe som antyder at 16 000 flere år må gå før den nåværende Holocene-mellomistiden tar slutt. Dermed er hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocene ugyldig.^[76] Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocene av nyere forskning som viser at alle mellomistidene er forskjellige.^[77]

Selv om jorden for 8000 år siden opprettholdt livet til noen få millioner mennesker, var den fremdeles grunnleggende uberørt.^[78] Dette utsagnet er grunnlag for en påstand om at en tidlig dato for den foreslåtte anthropocene-betegnelsen utgjør et betydelig menneskelig fotavtrykk på jorden.^[79]

Antikken

Et plausibelt startpunkt for anthropocen kunne ha vært for rundt 2000 år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som subatlantisk tid.^[80]

På dette tidspunktet omfattet Romerriket store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I Kina blomstret klassiske dynastier. Mellomkongedømmer i India hadde da de mest omfattende økonomiske systemer i den gamle og middelalderske verden. Napata/Meroitic-rikene utvidet seg over det nåværende Sudan og Ethiopia. Olmec kontrollerte sentrale deler av Mexico og Guatemala, og det førinkanske Chavín-folket administrerte områder i det nordlige Peru.^[81] Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket av disse tidlige sivilisasjonene store. I tillegg drev de med omfattende aktiviteter, som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene.^[82] I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. De utnyttet de globale miljøforholdene som de ikke selv skapte. Slutten av siste istid, da så mye som 30 % av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i den forrige Pleistocene-epoken, var det først i den siste Holocene-perioden menneskene har hatt stor fremgang. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere punkt i jordens historie.^[83]

Europeernes kolonisering av Amerika

De britiske forskerne Mark Maslin og Simon Lewis hevder at starten på anthropocen bør dateres til Orbis Spike, et lavpunkt for CO₂-nivåer i atmosfæren, som har sammenheng med ankomsten av europeere til Amerika. Nivået når et minimum rundt år 1610, der de globale CO₂-nivåene kom under 285 ppm. Årsaken var hovedsakelig kraftig opptak av CO₂ på grunn av skogvekst i Amerika. Dette var sannsynligvis forårsaket av at urfolk forlot jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang forårsaket av europeiske sykdommer. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller 90 % av urbefolkningen kan ha bukket under. For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike en Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør for å definere starten på en ny geologisk periode.^[84]

Maslin og Lewis argumenterer for at det er fornuftig å knytte anthropocen til europeernes ankomst til Amerika, fordi koloniseringen av kontinentet var medvirkende til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.^[84]

Den industrielle revolution

Crutzen foreslo den industrielle revolusjon som starten på anthropocen.^[34] Lovelock foreslår at anthropocen begynte med den første bruken av dampmaskin i 1712 (oppfunnet av Thomas Newcomen).^[85] FNs klimapanel tar den førindustrielle æra (valgt som år 1750) som startpunktet for endringer av innholdet av langvarige godt blandede klimagasser i atmosfæren.^[86] Selv om det er tydelig at den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten,^[87] hadde allerede store deler av jordens landskap blitt modifisert av menneskelige aktiviteter.^[88] Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progresivt, med noen få betydelige tilbakeslag.

En markør for anthropocen

En markør som står for en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet, i samme målestokk som omfattende tidligere forstyrrelser i den geologiske fortiden, er nødvendig. Da holder det ikke bare med mindre endringer i atmosfæresammensetningen.^[89]^[90]

En nyttig kandidat for dette formålet er pedosfæren, altså det yterste laget av jordskorpen. Pedosfære kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.^[93] Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.^[94] Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra overbeiting eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremedlegmer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som anthrosols og technosols). Jordskorpen er langvarige oppbevaringssteder for gjenstander og egenskaper som vitner om omfaget av den menneskelige påvirkningen. Derfor ser den ut til å være en pålitelige markører for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne fossiler.^[80] Boring etter fossilet brensel har også skapt hull og rør som forventes å være mulig å påvise i millioner av år.^[95] Astrobiologen David Grinspoon har foreslått at stedet der Apollo Lunar Module landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristiske for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepel i antropocenen.^[96]

Antropocen i kulturen

Humaniora

Antropocen-konseptet har også blitt tilnærmet via humaniora innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har det vært gjenstand for økende oppmerksomhet gjennom tidsskrifter,^[97] komferanser, ^[98]^[99] og rapporter.^[100] Antropocene, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om død og slutten på sivilisasjonen,^[101] minner og arkvier,^[102] omfanget og metodene for humanistisk tenkning,^[103] og den emosjonelle reaksjonen på «slutten på naturen».^[104] Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon.^[105] Noen miljøvernere på den politiske venstresiden har ment at «Capitalocen» er et mer historisk passende begrep.^[106]^[107] Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, mens de ignorerer systematiske ulikheter, som imperialisme og rasisme, som også har formet verden.^[108] Den amerikanske vitenskapsjornalisten Peter Brannen kritiserte ideen om antropocen og antydet at den korte tidsskalaen gjør det til en geologisk hendelse snarere enn en epoke. Han mener at hypotetiske geologer i en fjern fremtid neppe vil registrere tilstedeværelsen av noen tusen år med menneskelig sivilisasjon.^[109]

Det er flere tilnærminger til hvordan man skal håndtere fremtidige konsekvenser av Anthropocene: Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering.^[110] Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services sier i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»^[111]

I populærkulturen

Konseptet fikk oppmerksomhet med dokumentarfilmer som L'homme a mangé la Terre,^[112] Anthropocene: The Human Epoch og Anthropocene.^[113]
Den amerikansk astrobiologen David Grinspoon gjør et ytterligere skille i Anthropocen, nemlig "proto-Anthropocene" og "mature Anthropocene". Han nevner også begrepet "Terra Sapiens", eller Wise Earth.^[114]

Se også

Referanser

^ «'The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere». Larouche Pac. 29. februar 2016.
^ Revkin, Andrew C. (11. mai 2011). «Confronting the 'Anthropocene'». The New York Times. Besøkt 3. desember 2019.
^ Dawson, Ashley (2016). Extinction: A radical history. OR Books. s. 19. ISBN 978-1944869014.
^ Borenstein, Seth (14. oktober 2014). «With their mark on Earth, humans may name era, too». Associated Press.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Waters, Colin N.; Zalasiewicz, Jan; Summerhayes, Colin; Barnosky, Anthony D.; Poirier, Clément; Gałuszka, Agnieszka; Cearreta, Alejandro; Edgeworth, Matt; Ellis, Erle C. (8. januar 2016). «The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene». Science. 351 (6269): aad2622. PMID 26744408. doi:10.1126/science.aad2622.
^ ^a ^b ^c Edwards, Lucy E. (30. november 2015). «What is the Anthropocene?». Eos. 96. doi:10.1029/2015EO040297.
^ Castree, Noel (2015). «The Anthropocene: a primer for geographers» (PDF). Geography. 100 part 2: 66.
^ Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. 1. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001.
^ ^a ^b ^c Zalasiewicz, Jan; m.fl. (2008). «Are we now living in the Anthropocene?». GSA Today. 18 (2): 4–8. doi:10.1130/GSAT01802A.1.
^ Zalasiewicz, J.; m.fl. (2010). «The new world of the Anthropocene». Environmental Science & Technology. 44 (7): 2228–2231. Bibcode:2010EnST...44.2228Z. PMID 20184359. doi:10.1021/es903118j.
^ Ehlers, Eckart; Moss, C.; Krafft, Thomas (2006). Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems. Springer Science+Business Media. ISBN 9783540265900.
^ «2011 GSA Annual Meeting» (PDF). Geological Society of America. Besøkt 3. desember 2019.
^ Crutzen, P.J.; Stoermer, E.F. (2000). «The 'Anthropocene'» (PDF). Global Change Newsletter. 41: 17–18.
^ ^a ^b Sahney, S.; Benton, M. J.; Ferry, P. A. (2010). «Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land» (PDF). Biology Letters. 6 (4): 544–547. PMC 2936204 . PMID 20106856. doi:10.1098/rsbl.2009.1024. «... it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled.»
^ Pimm, S.L.; Jenkins, C.N.; Abell, R.; Brooks, T.M.; Gittleman, J.L.; Joppa, L.N.; Raven, P. H.; Roberts, C.M.; Sexton, J.O. (2014). «The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection» (PDF). Science. 344 (6187): 1246752. PMID 24876501. doi:10.1126/science.1246752. «The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.»
^ Vignieri, Sacha (2014). «Vanishing fauna». Science. 345 (6195): 392–395. Bibcode:2014Sci...345..392V. PMID 25061199. doi:10.1126/science.345.6195.392.
^ Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R.; Barnosky, Anthony D.; García, Andrés; Pringle, Robert M.; Palmer, Todd M. (2015). «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction». Science Advances. 1 (5): e1400253. Bibcode:2015SciA....1E0253C. PMC 4640606 . PMID 26601195. doi:10.1126/sciadv.1400253.
^ Payne, Jonathan L.; Bush, Andrew M.; Heim, Noel A.; Knope, Matthew L.; McCauley, Douglas J. (2016). «Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans» (PDF). Science. 353 (6305): 1284–1286. Bibcode:2016Sci...353.1284P. PMID 27629258. doi:10.1126/science.aaf2416.
^ Doughty, C.E.; Wolf, A.; Field, C.B. (2010). «Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming?». Geophysical Research Letters. 37 (L15703): L15703. Bibcode:2010GeoRL..3715703D. doi:10.1029/2010GL043985.
^ ^a ^b ^c ^d Subramanian, Meera (21. mai 2019). «Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch». Nature. doi:10.1038/d41586-019-01641-5.
^ ^a ^b «Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene?». News Center. University of California, Berkeley. 16. januar 2015. Besøkt 3. desember 2019.
^ Edgeworth, Matt; Richter, Dan de B.; Waters, Colin; Haff, Peter; Neal, Cath; Price, Simon James (1. april 2015). «Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits». The Anthropocene Review. 2 (1): 33–58. doi:10.1177/2053019614565394.
^ Michael, Samways (1999). «Translocating fauna to foreign lands: Here comes the Homogenocene». Journal of Insect Conservation. 3 (2): 65–66. doi:10.1023/A:1017267807870.
^ «Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene'». International Commission on Stratigraphy. Besøkt 3. desember 2019.
^ ^a ^b Carrington, Damian (29. august 2016). «The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age». The Guardian.
^ ^a ^b Dvorsky, George. «New evidence suggests human beings are a geological force of nature». Gizmodo.com. Besøkt 3. desember 2019.
^ ^a ^b Robinson, Meyer (16. april 2019). «The cataclysmic break that (maybe) occurred in 1950». The Atlantic. Besøkt 3. desember 2019.
^ ^a ^b «Results of binding vote by AWG». Anthropocene Working Group. International Commission on Stratigraphy. 21. mai 2019. Arkivert fra originalen 3. desember 2019.
^ Davison, Nicola (30. mai 2019). «The Anthropocene epoch: Have we entered a new phase of planetary history?». The Guardian.
^ «Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups». quaternary.stratigraphy.org. Besøkt 3. desember 2019.
^ «The Anthropocene». The Geological Society.
^ Liddell, Henry George og Scott, Robert. «An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός». Perseus. Besøkt 6. desember 2019.
^ «Online Etymology Dictionary -cene». etymonline. Besøkt 6. desember 2019.
^ ^a ^b Crutzen, P. J. (2002). «Geology of mankind». Nature. 415 (6867): 23. Bibcode:2002Natur.415...23C. PMID 11780095. doi:10.1038/415023a.
^ Steffen, Will; Grinevald, Jacques; Crutzen, Paul; McNeill, John (2011). «The Anthropocene: conceptual and historical perspectives». Phil. Trans. R. Soc. A. 369 (1938): 842–67. Bibcode:2011RSPTA.369..842S. PMID 21282150. doi:10.1098/rsta.2010.0327. Besøkt 3. desember 2019.
^ Pearce, Fred (2007). With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change. Boston, Massachusetts: Beacon Press. ISBN 978-0-8070-8576-9. Besøkt 5 September 2016. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
^ Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008. Primate Conservation 2007 (22): 1-40
^ McNeill, J.R. (2012). «Global Environmental History: The first 150,000 years». A Companion to Global Environmental History. Wiley-Blackwell. s. 3–17. ISBN 978-1-444-33534-7.
^ Leakey, Richard; Lewin, Roger (1995). The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind. London: Doubleday.
^ Boyle, Alan. «Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us». NBC News. Besøkt 3. desember 2019.
^ «Anthropocene: Have humans created a new geological age?». BBC News. 10. mai 2011. Besøkt 3. desember 2019.
^ ^a ^b Schiermeier, Quirin (2010). «Ocean greenery under warming stress». Nature. doi:10.1038/news.2010.379. Besøkt 3. desember 2019.
^ Bradbury, Roger (13. juli 2012). «A world without coral reefs». Opinion. The New York Times.
^ Wear, Stephanie (20. juli 2012). «Coral reefs: The living dead, or a comeback kid?». The Nature Conservancy. Arkivert fra originalen 12 November 2013. Besøkt 20. juli 2012. Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
^ «Research shows catastrophic invertebrate extinction in Hawai'i and globally». Phys.org. 10. august 2015. Besøkt 3. desember 2019.
^ Régnier, Claire; Achaz, Guillaume; Lambert, Amaury; Cowie, Robert H.; Bouchet, Philippe; Fontaine, Benoît (5. mai 2015). «Mass extinction in poorly known taxa». PNAS. 112 (25): 7761–7766. Bibcode:2015PNAS..112.7761R. PMC 4485135 . PMID 26056308. doi:10.1073/pnas.1502350112.
^ Darimont, Chris T.; Fox, Caroline H.; Bryan, Heather M.; Reimchen, Thomas E. (21. august 2015). «The unique ecology of human predators». Science. 349 (6250): 858–860. Bibcode:2015Sci...349..858D. PMID 26293961. doi:10.1126/science.aac4249.
^ Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R; Dirzo, Rodolfo (23. mai 2017). «Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 114 (30): E6089–E6096. PMC 5544311 . PMID 28696295. doi:10.1073/pnas.1704949114. «Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.»
^ Sutter, John D. (11. juli 2017). «Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation'». CNN.
^ Carrington, Damian (21. mai 2018). «Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study». The Guardian.
^ Baillie, Jonathan; Ya-Ping, Zhang (14. september 2018). «Space for nature». Science. 361 (6407): 1051. Bibcode:2018Sci...361.1051B. doi:10.1126/science.aau1397.
^ Watts, Jonathan (6. mai 2019). «Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life». The Guardian.
^ Plumer, Brad (6. mai 2019). «Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace». The New York Times.
^ «Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating'». Media Release. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. 6. mai 2019. Besøkt 3. desember 2019.
^ Harvey, Fiona; Correspondent, Environment (18. august 2011). «Climate change driving species out of habitats much faster than expected». The Guardian. Besøkt 5. desember 2019.
^ Nuwer, Rachel (14. september 2012). «From Ancient Deforestation, a Delta Is Born». The New York Times. Besøkt 5. desember 2019.
^ ^a ^b Gaynor, Kaitlyn M.; m.fl. (2018). «The influence of human disturbance on wildlife nocturnality». Science. 360 (6394): 1232–1235. Bibcode:2018Sci...360.1232G. PMID 29903973. doi:10.1126/science.aar7121.
^ Brennan, William (1. oktober 2018). «When Animals Take the Night Shift». The Atlantic.
^ ^a ^b «NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide». 7. november 2016. Besøkt 5. desember 2019.
^ ESRL Web Team. «ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network». noaa.gov. Besøkt 5. desember 2019.
^ Amos, Jonathan (4. september 2006). «Deep ice tells long climate story». BBC News. «The 'scary thing', [Dr. Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO₂ concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30 parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000 years. The last 30 ppm of increase has occurred in just 17 years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.»
^ Dixon, Simon J.; Viles, Heather A.; Garrett, Bradley L. (21. juni 2017). «Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform». Area. 50: 117–125. doi:10.1111/area.12358.
^ Smith, G.K. (April 2016). «Calcite straw stalactites growing from concrete structures». Cave and Karst Science. 43 (1): 4–10. Besøkt 14. juni 2018.
^ Giosan, L.; Syvitski, J.P.M.; Constantinescu, S.; Day, J. (3. desember 2014). «Climate change: Protect the world's deltas». Nature. 516. s. 31–33. Bibcode:2014Natur.516...31G. doi:10.1038/516031a.
^ Cabadas-Báez, H.V.; Sedov, S.; Jiménez-Álvarez, S; Leonard, D.; Lailson-Tinoco, B.; García-Moll, R.; Ancona-Aragón, I.; Hernández, L. (2017). «Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight». Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana. 70 (1): 21–48. doi:10.18268/BSGM2018v70n1a2.
^ Carrington, Damian (31. august 2016). «How the domestic chicken rose to define the Anthropocene». The Guardian. Besøkt 5. desember 2019.
^ Achmon, Yigal; Achmon, Moshe; Dowdy, F. Ryan; Spiegel, Orr; Claypool, Joshua T.; Toniato, Juliano; Simmons, Christopher W. (2018). «Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes». Frontiers in Ecology and the Environment. 16 (6): 354–360. doi:10.1002/fee.1819.
^ Turney, Chris S. M.; Palmer, Jonathan; Maslin, Mark A.; Hogg, Alan; Fogwill, Christopher J.; Southon, John; Fenwick, Pavla; Helle, Gerhard; Wilmshurst, Janet M.; McGlone, Matt; Bronk Ramsey, Christopher; Thomas, Zoë; Lipson, Mathew; Beaven, Brent; Jones, Richard T.; Andrews, Oliver; Hua, Quan (2018). «Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965». Scientific Reports. 8 (1): 3293. Bibcode:2018NatSR...8.3293T. PMC 5818508 . PMID 29459648. doi:10.1038/s41598-018-20970-5.
^ ^a ^b Certini, Giacomo; Scalenghe, Riccardo (April 2015). «Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition?». The Anthropocene Review. 2 (1): 77–80. doi:10.1177/2053019614563840.
^ Ellis, Erle; Goldewijk, Kees Klein; Gaillard, Marie-José; Kaplan, Jed O.; Thornton, Alexa; Powell, Jeremy; Garcia, Santiago Munevar; Beaudoin, Ella; Zerboni, Andrea (30. august 2019). «Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use». Science. 365 (6456): 897–902. doi:10.1126/science.aax1192.
^ Smith, B. D.; Zeder, M.A. (2013). «The onset of the Anthropocene». Anthropocene. 4: 8–13. doi:10.1016/j.ancene.2013.05.001.
^ Ruddiman, W.F. (2013). «The Anthropocene». Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 41: 45–68. Bibcode:2013AREPS..41...45R. doi:10.1146/annurev-earth-050212-123944.
^ Mason, Betsy (2003). «Man has been changing climate for 8,000 years». Nature. doi:10.1038/news031208-7.
^ Adler, Robert (11. desember 2003). «Early farmers warmed Earth's climate». New Scientist. Besøkt 5. desember 2019.
^ Ruddiman, William F. (2003). «The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago». Climatic Change. 61 (3): 261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119. doi:10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa.
^ Broecker, Wallace S.; Stocker, Thomas F. (2006). «The Holocene CO₂ rise: Anthropogenic or natural?». Eos, Transactions American Geophysical Union. 87 (3): 27. doi:10.1029/2006EO030002.
^ Tzedakis, P. C.; Raynaud, D.; McManus, J. F.; Berger, A.; Brovkin, V.; Kiefer, T. (2009). «Interglacial diversity». Nature Geoscience. 2 (11): 751–755. Bibcode:2009NatGe...2..751T. doi:10.1038/ngeo660.
^ Boyle, J.F.; Gaillard, M.-J.; Kaplan, J.O.; Dearing, J.A. (2011). «Modelling prehistoric land use and carbon budgets: A critical review». The Holocene. 21 (5): 715–722. Bibcode:2011Holoc..21..715B. doi:10.1177/0959683610386984.
^ Certini, G.; Scalenghe, R. (2015). «Holocene as Anthropocene». Science. 349 (6245): 246. PMID 26185234. doi:10.1126/science.349.6245.246-a.
^ ^a ^b Certini, G.; Scalenghe, R. (2011). «Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene». The Holocene. 21 (8): 1269–1274. Bibcode:2011Holoc..21.1269C. doi:10.1177/0959683611408454.
^ «Andean and Chavín civilizations». Khan Academy. Besøkt 5. september 2019.
^ Hong, S.; Candelone, J-P.; Patterson, C.C.; Boutron C.F. (1994). «Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations». Science. 265 (5180): 1841–1843. Bibcode:1994Sci...265.1841H. PMID 17797222. doi:10.1126/science.265.5180.1841.
^ Castree, Noel (2015). «The anthropocene: A primer for geographers» (PDF). Geography. 100: 66.
^ ^a ^b Lewis, Simon L. (7. juni 2018). Human planet: how we created the anthropocene. Maslin, Mark A. UK. ISBN 9780241280881. OCLC 1038430807.
^ Lovelock, James (4. juli 2019). Novacene : the coming age of hyperintelligence. Appleyard, Bryan. London. ISBN 9780241399361. OCLC 1104037419.
^ US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory. «NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI)». esrl.noaa.gov. Besøkt 5. desember 2019.
^ Douglas, I.; Hodgson, R.; Lawson, N. (2002). «Industry, environment and health through 200 years in Manchester». Ecological Economics. 41 (2): 235–255. doi:10.1016/S0921-8009(02)00029-0.
^ Kirch, P.V. (2005). «The Holocene record». Annual Review of Environment and Resources. 30 (1): 409–440. doi:10.1146/annurev.energy.29.102403.140700.
^ Zalasiewicz, J.; Williams, M.; Steffen, W.; Crutzen, P.J. (2010). «Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions'». Environmental Science & Technology. 44 (16): 6008. Bibcode:2010EnST...44.6008Z. doi:10.1021/es102062w.
^ Zalasiewicz, J.; m.fl. (2011). «Stratigraphy of the Anthropocene». Philosophical Transactions of the Royal Society A. 369 (1938): 1036–1055. Bibcode:2011RSPTA.369.1036Z. PMID 21282159. doi:10.1098/rsta.2010.0315.
^ Dangerfield, Whitney (April 1, 2007). «The Mystery of Easter Island». Smithsonian Magazine. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
^ Montgomery, David (October 2, 2008). «Islands in time». Dirt: The Erosion of Civilizations (1st utg.). University of California Press. ISBN 978-0-520-25806-8. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
^ Richter, D. deB. (2007). «Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier». Soil Science. 172 (12): 957–967. Bibcode:2007SoilS.172..957R. doi:10.1097/ss.0b013e3181586bb7.
^ Amundson, R.; Jenny, H. (1991). «The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils». Soil Science. 151 (1): 99–109. Bibcode:1991SoilS.151...99A. doi:10.1097/00010694-199101000-00012.
^ «The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th century?». World of Ideas, Boston U. Radio. Besøkt 5. desember 2019.
^ Grinspoon, David (28. juni 2016). «The golden spike of Tranquility Base». Sky & Telescope. Besøkt 5. desember 2019.
^ Clark, red. (1. desember 2012). «Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene». Oxford Literary Review. 34 (2): v–vi. doi:10.3366/olr.2012.0039.
^ Humanities Research Centre, Australian National University (13. juni 2012). Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes. Canberra, Australia. Besøkt 5. desember 2019.
^ Culture and the Anthropocene. Munich, Germany. 14. juni 2013. Besøkt 5. desember 2019.
^ Wenzel, Jennifer (13. mars 2014). «Climate Change». State of the Discipline Report: Ideas of the Decade. American Comparative Literature Association.
^ Scranton, Roy (10. november 2013). «Learning how to die in the Anthropocene». Opinionator. The New York Times. Besøkt 17. juli 2014.
^ Colebrook, Claire (27. januar 2014). «The Anthropocene and the Archive». The Memory Network: Exchanges. Besøkt 21. juli 2014.
^ Nowviskie, Bethany (10. juli 2014). «Digital humanities in the anthropocene». nowviskie.org. Besøkt 5. desember 2019.
^ Ronda, Margaret (10. juni 2013). «Mourning and Melancholia in the Anthropocene». Post45. Besøkt 5. desember 2019.
^ Malm, Andreas (mars 2015). «The Anthropocene Myth». Jacobin. Besøkt 5. desember 2019.
^ Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism. Oakland: PM Press. 2016. ISBN 978-1629631486.
^ Davies, Jeremy (2016). The Birth of the Anthropocene. Oakland, California: University of California Press. s. 94–95. ISBN 9780520289970.
^ Anderson, Ross (30. november 2015). «Nature has lost its meaning». The Atlantic. Besøkt 5. november 2019.
^ Brannen, Peter (13. august 2019). «The Anthropocene Is a Joke». The Atlantic. ISSN 1072-7825.
^ Crutzen, Steffen (2007). «The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature?» (PDF). Ambio. 36 (8): 619.
^ Díaz, Sandra (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION (PDF) (engelsk). Bonn, Germany: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. s. 7–9.
^ (en) L'homme a mangé la terre på Internet Movie Database
^ (en) Anthropocene på Internet Movie Database
^ Grinspoon, David (20. desember 2016). «Welcome to Terra Sapiens». Aeon Essays. Besøkt 5. desember 2019.

Litteratur

Davies, Jeremy (2016). The Birth of the Anthropocene. Oakland, CA, USA: University of California Press. ISBN 9780520289970.
Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. 1. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001.

Eksterne lenker

Wikiquote: Anthropocene – sitater

Wiktionary: Anthropocene – ordbokoppføring

(en) Anthropocene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

"Have humans created a new geological age?", New Scientist, 24 January 2008
Videos of a Radcliffe conference on Biodiversity in the Anthropocene, 10 March 2006
"Debate over the Early Anthropogenic Hypothesis", RealClimate, December 2005
"Earth Is Us", Dot Earth blog, New York Times, 28 January 2008
Recent work on the Early Anthropocene Hypothesis presented at AGU, December 2008
Mal:Fr Thierry Picquet, "New era in the evolution of the world", Planétarisation
Humanity Blamed for 9,000 Years of Global Warming
Nothing new under the sun: Anthropogenic global warming started when people began farming, The Economist review; includes nice graphic showing the rise in methane (a greenhouse gas), from agricultural slash-and-burn started 8,000 years ago.
How Did Humans First Alter Global Climate?, Scientific American, 2005
Methane: A Scientific Journey from Obscurity to Climate Super-Stardom NASA
Anthropocene: Have humans created a new geological age? BBC News, 11 May 2011
doi:10.1126/science.334.6052.32
The Anthropocene epoch: have we entered a new phase of planetary history?, The Guardian, 2019

[1] «'The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere». Larouche Pac. 29. februar 2016.

[revkin2011-2] Revkin, Andrew C. (11. mai 2011). «Confronting the 'Anthropocene'». The New York Times. Besøkt 3. desember 2019.

[3] Dawson, Ashley (2016). Extinction: A radical history. OR Books. s. 19. ISBN 978-1944869014.

[AP-20141014-SB-4] Borenstein, Seth (14. oktober 2014). «With their mark on Earth, humans may name era, too». Associated Press.

[Science2016-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Waters, Colin N.; Zalasiewicz, Jan; Summerhayes, Colin; Barnosky, Anthony D.; Poirier, Clément; Gałuszka, Agnieszka; Cearreta, Alejandro; Edgeworth, Matt; Ellis, Erle C. (8. januar 2016). «The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene». Science. 351 (6269): aad2622. PMID 26744408. doi:10.1126/science.aad2622.

[Edwards-6] Edwards, Lucy E. (30. november 2015). «What is the Anthropocene?». Eos. 96. doi:10.1029/2015EO040297.

[7] Castree, Noel (2015). «The Anthropocene: a primer for geographers» (PDF). Geography. 100 part 2: 66.

[8] Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. 1. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001.

[Zalasiewicz08-9] Zalasiewicz, Jan; m.fl. (2008). «Are we now living in the Anthropocene?». GSA Today. 18 (2): 4–8. doi:10.1130/GSAT01802A.1.

[Zalasiewicz10-10] Zalasiewicz, J.; m.fl. (2010). «The new world of the Anthropocene». Environmental Science & Technology. 44 (7): 2228–2231. Bibcode:2010EnST...44.2228Z. PMID 20184359. doi:10.1021/es903118j.

[11] Ehlers, Eckart; Moss, C.; Krafft, Thomas (2006). Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems. Springer Science+Business Media. ISBN 9783540265900.

[12] «2011 GSA Annual Meeting» (PDF). Geological Society of America. Besøkt 3. desember 2019.

[CrutzenStoermer2000Anthropocene-13] Crutzen, P.J.; Stoermer, E.F. (2000). «The 'Anthropocene'» (PDF). Global Change Newsletter. 41: 17–18.

[SahneyBentonFerry2010-14] Sahney, S.; Benton, M. J.; Ferry, P. A. (2010). «Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land» (PDF). Biology Letters. 6 (4): 544–547. PMC 2936204 . PMID 20106856. doi:10.1098/rsbl.2009.1024. «... it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled.»

[15] Pimm, S.L.; Jenkins, C.N.; Abell, R.; Brooks, T.M.; Gittleman, J.L.; Joppa, L.N.; Raven, P. H.; Roberts, C.M.; Sexton, J.O. (2014). «The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection» (PDF). Science. 344 (6187): 1246752. PMID 24876501. doi:10.1126/science.1246752. «The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.»

[16] Vignieri, Sacha (2014). «Vanishing fauna». Science. 345 (6195): 392–395. Bibcode:2014Sci...345..392V. PMID 25061199. doi:10.1126/science.345.6195.392.

[17] Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R.; Barnosky, Anthony D.; García, Andrés; Pringle, Robert M.; Palmer, Todd M. (2015). «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction». Science Advances. 1 (5): e1400253. Bibcode:2015SciA....1E0253C. PMC 4640606 . PMID 26601195. doi:10.1126/sciadv.1400253.

[18] Payne, Jonathan L.; Bush, Andrew M.; Heim, Noel A.; Knope, Matthew L.; McCauley, Douglas J. (2016). «Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans» (PDF). Science. 353 (6305): 1284–1286. Bibcode:2016Sci...353.1284P. PMID 27629258. doi:10.1126/science.aaf2416.

[Doughty10-19] Doughty, C.E.; Wolf, A.; Field, C.B. (2010). «Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming?». Geophysical Research Letters. 37 (L15703): L15703. Bibcode:2010GeoRL..3715703D. doi:10.1029/2010GL043985.

[Subramanian2019-20] Subramanian, Meera (21. mai 2019). «Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch». Nature. doi:10.1038/d41586-019-01641-5.

[trinity-21] «Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene?». News Center. University of California, Berkeley. 16. januar 2015. Besøkt 3. desember 2019.

[22] Edgeworth, Matt; Richter, Dan de B.; Waters, Colin; Haff, Peter; Neal, Cath; Price, Simon James (1. april 2015). «Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits». The Anthropocene Review. 2 (1): 33–58. doi:10.1177/2053019614565394.

[23] Michael, Samways (1999). «Translocating fauna to foreign lands: Here comes the Homogenocene». Journal of Insect Conservation. 3 (2): 65–66. doi:10.1023/A:1017267807870.

[24] «Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene'». International Commission on Stratigraphy. Besøkt 3. desember 2019.

[guardian-25] Carrington, Damian (29. august 2016). «The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age». The Guardian.

[Gixmodo001-26] Dvorsky, George. «New evidence suggests human beings are a geological force of nature». Gizmodo.com. Besøkt 3. desember 2019.

[Meyer2019-27] Robinson, Meyer (16. april 2019). «The cataclysmic break that (maybe) occurred in 1950». The Atlantic. Besøkt 3. desember 2019.

[AWG_May19-28] «Results of binding vote by AWG». Anthropocene Working Group. International Commission on Stratigraphy. 21. mai 2019. Arkivert fra originalen 3. desember 2019.

[Guardian19-29] Davison, Nicola (30. mai 2019). «The Anthropocene epoch: Have we entered a new phase of planetary history?». The Guardian.

[30] «Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups». quaternary.stratigraphy.org. Besøkt 3. desember 2019.

[31] «The Anthropocene». The Geological Society.

[32] Liddell, Henry George og Scott, Robert. «An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός». Perseus. Besøkt 6. desember 2019.

[33] «Online Etymology Dictionary -cene». etymonline. Besøkt 6. desember 2019.

[Crutzen02-34] Crutzen, P. J. (2002). «Geology of mankind». Nature. 415 (6867): 23. Bibcode:2002Natur.415...23C. PMID 11780095. doi:10.1038/415023a.

[35] Steffen, Will; Grinevald, Jacques; Crutzen, Paul; McNeill, John (2011). «The Anthropocene: conceptual and historical perspectives». Phil. Trans. R. Soc. A. 369 (1938): 842–67. Bibcode:2011RSPTA.369..842S. PMID 21282150. doi:10.1098/rsta.2010.0327. Besøkt 3. desember 2019.

[36] Pearce, Fred (2007). With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change. Boston, Massachusetts: Beacon Press. ISBN 978-0-8070-8576-9. Besøkt 5 September 2016. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

[37] Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008. Primate Conservation 2007 (22): 1-40

[38] McNeill, J.R. (2012). «Global Environmental History: The first 150,000 years». A Companion to Global Environmental History. Wiley-Blackwell. s. 3–17. ISBN 978-1-444-33534-7.

[39] Leakey, Richard; Lewin, Roger (1995). The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind. London: Doubleday.

[40] Boyle, Alan. «Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us». NBC News. Besøkt 3. desember 2019.

[41] «Anthropocene: Have humans created a new geological age?». BBC News. 10. mai 2011. Besøkt 3. desember 2019.

[Schiermeier2010-42] Schiermeier, Quirin (2010). «Ocean greenery under warming stress». Nature. doi:10.1038/news.2010.379. Besøkt 3. desember 2019.

[43] Bradbury, Roger (13. juli 2012). «A world without coral reefs». Opinion. The New York Times.

[44] Wear, Stephanie (20. juli 2012). «Coral reefs: The living dead, or a comeback kid?». The Nature Conservancy. Arkivert fra originalen 12 November 2013. Besøkt 20. juli 2012. Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)

[45] «Research shows catastrophic invertebrate extinction in Hawai'i and globally». Phys.org. 10. august 2015. Besøkt 3. desember 2019.

[46] Régnier, Claire; Achaz, Guillaume; Lambert, Amaury; Cowie, Robert H.; Bouchet, Philippe; Fontaine, Benoît (5. mai 2015). «Mass extinction in poorly known taxa». PNAS. 112 (25): 7761–7766. Bibcode:2015PNAS..112.7761R. PMC 4485135 . PMID 26056308. doi:10.1073/pnas.1502350112.

[47] Darimont, Chris T.; Fox, Caroline H.; Bryan, Heather M.; Reimchen, Thomas E. (21. august 2015). «The unique ecology of human predators». Science. 349 (6250): 858–860. Bibcode:2015Sci...349..858D. PMID 26293961. doi:10.1126/science.aac4249.

[48] Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R; Dirzo, Rodolfo (23. mai 2017). «Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 114 (30): E6089–E6096. PMC 5544311 . PMID 28696295. doi:10.1073/pnas.1704949114. «Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.»

[49] Sutter, John D. (11. juli 2017). «Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation'». CNN.

[50] Carrington, Damian (21. mai 2018). «Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study». The Guardian.

[51] Baillie, Jonathan; Ya-Ping, Zhang (14. september 2018). «Space for nature». Science. 361 (6407): 1051. Bibcode:2018Sci...361.1051B. doi:10.1126/science.aau1397.

[52] Watts, Jonathan (6. mai 2019). «Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life». The Guardian.

[53] Plumer, Brad (6. mai 2019). «Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace». The New York Times.

[54] «Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating'». Media Release. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. 6. mai 2019. Besøkt 3. desember 2019.

[55] Harvey, Fiona; Correspondent, Environment (18. august 2011). «Climate change driving species out of habitats much faster than expected». The Guardian. Besøkt 5. desember 2019.

[NYT2-56] Nuwer, Rachel (14. september 2012). «From Ancient Deforestation, a Delta Is Born». The New York Times. Besøkt 5. desember 2019.

[Gaynor-57] Gaynor, Kaitlyn M.; m.fl. (2018). «The influence of human disturbance on wildlife nocturnality». Science. 360 (6394): 1232–1235. Bibcode:2018Sci...360.1232G. PMID 29903973. doi:10.1126/science.aar7121.

[58] Brennan, William (1. oktober 2018). «When Animals Take the Night Shift». The Atlantic.

[:0-59] «NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide». 7. november 2016. Besøkt 5. desember 2019.

[60] ESRL Web Team. «ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network». noaa.gov. Besøkt 5. desember 2019.

[61] Amos, Jonathan (4. september 2006). «Deep ice tells long climate story». BBC News. «The 'scary thing', [Dr. Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO₂ concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30 parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000 years. The last 30 ppm of increase has occurred in just 17 years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.»

[62] Dixon, Simon J.; Viles, Heather A.; Garrett, Bradley L. (21. juni 2017). «Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform». Area. 50: 117–125. doi:10.1111/area.12358.

[SmithGK2016-63] Smith, G.K. (April 2016). «Calcite straw stalactites growing from concrete structures». Cave and Karst Science. 43 (1): 4–10. Besøkt 14. juni 2018.

[64] Giosan, L.; Syvitski, J.P.M.; Constantinescu, S.; Day, J. (3. desember 2014). «Climate change: Protect the world's deltas». Nature. 516. s. 31–33. Bibcode:2014Natur.516...31G. doi:10.1038/516031a.

[65] Cabadas-Báez, H.V.; Sedov, S.; Jiménez-Álvarez, S; Leonard, D.; Lailson-Tinoco, B.; García-Moll, R.; Ancona-Aragón, I.; Hernández, L. (2017). «Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight». Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana. 70 (1): 21–48. doi:10.18268/BSGM2018v70n1a2.

[66] Carrington, Damian (31. august 2016). «How the domestic chicken rose to define the Anthropocene». The Guardian. Besøkt 5. desember 2019.

[67] Achmon, Yigal; Achmon, Moshe; Dowdy, F. Ryan; Spiegel, Orr; Claypool, Joshua T.; Toniato, Juliano; Simmons, Christopher W. (2018). «Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes». Frontiers in Ecology and the Environment. 16 (6): 354–360. doi:10.1002/fee.1819.

[68] Turney, Chris S. M.; Palmer, Jonathan; Maslin, Mark A.; Hogg, Alan; Fogwill, Christopher J.; Southon, John; Fenwick, Pavla; Helle, Gerhard; Wilmshurst, Janet M.; McGlone, Matt; Bronk Ramsey, Christopher; Thomas, Zoë; Lipson, Mathew; Beaven, Brent; Jones, Richard T.; Andrews, Oliver; Hua, Quan (2018). «Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965». Scientific Reports. 8 (1): 3293. Bibcode:2018NatSR...8.3293T. PMC 5818508 . PMID 29459648. doi:10.1038/s41598-018-20970-5.

[formal-69] Certini, Giacomo; Scalenghe, Riccardo (April 2015). «Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition?». The Anthropocene Review. 2 (1): 77–80. doi:10.1177/2053019614563840.

[70] Ellis, Erle; Goldewijk, Kees Klein; Gaillard, Marie-José; Kaplan, Jed O.; Thornton, Alexa; Powell, Jeremy; Garcia, Santiago Munevar; Beaudoin, Ella; Zerboni, Andrea (30. august 2019). «Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use». Science. 365 (6456): 897–902. doi:10.1126/science.aax1192.

[71] Smith, B. D.; Zeder, M.A. (2013). «The onset of the Anthropocene». Anthropocene. 4: 8–13. doi:10.1016/j.ancene.2013.05.001.

[72] Ruddiman, W.F. (2013). «The Anthropocene». Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 41: 45–68. Bibcode:2013AREPS..41...45R. doi:10.1146/annurev-earth-050212-123944.

[73] Mason, Betsy (2003). «Man has been changing climate for 8,000 years». Nature. doi:10.1038/news031208-7.

[74] Adler, Robert (11. desember 2003). «Early farmers warmed Earth's climate». New Scientist. Besøkt 5. desember 2019.

[Ruddiman01-75] Ruddiman, William F. (2003). «The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago». Climatic Change. 61 (3): 261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119. doi:10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa.

[76] Broecker, Wallace S.; Stocker, Thomas F. (2006). «The Holocene CO₂ rise: Anthropogenic or natural?». Eos, Transactions American Geophysical Union. 87 (3): 27. doi:10.1029/2006EO030002.

[77] Tzedakis, P. C.; Raynaud, D.; McManus, J. F.; Berger, A.; Brovkin, V.; Kiefer, T. (2009). «Interglacial diversity». Nature Geoscience. 2 (11): 751–755. Bibcode:2009NatGe...2..751T. doi:10.1038/ngeo660.

[78] Boyle, J.F.; Gaillard, M.-J.; Kaplan, J.O.; Dearing, J.A. (2011). «Modelling prehistoric land use and carbon budgets: A critical review». The Holocene. 21 (5): 715–722. Bibcode:2011Holoc..21..715B. doi:10.1177/0959683610386984.

[79] Certini, G.; Scalenghe, R. (2015). «Holocene as Anthropocene». Science. 349 (6245): 246. PMID 26185234. doi:10.1126/science.349.6245.246-a.

[Certini01-80] Certini, G.; Scalenghe, R. (2011). «Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene». The Holocene. 21 (8): 1269–1274. Bibcode:2011Holoc..21.1269C. doi:10.1177/0959683611408454.

[81] «Andean and Chavín civilizations». Khan Academy. Besøkt 5. september 2019.

[82] Hong, S.; Candelone, J-P.; Patterson, C.C.; Boutron C.F. (1994). «Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations». Science. 265 (5180): 1841–1843. Bibcode:1994Sci...265.1841H. PMID 17797222. doi:10.1126/science.265.5180.1841.

[83] Castree, Noel (2015). «The anthropocene: A primer for geographers» (PDF). Geography. 100: 66.

[SM-84] Lewis, Simon L. (7. juni 2018). Human planet: how we created the anthropocene. Maslin, Mark A. UK. ISBN 9780241280881. OCLC 1038430807.

[85] Lovelock, James (4. juli 2019). Novacene : the coming age of hyperintelligence. Appleyard, Bryan. London. ISBN 9780241399361. OCLC 1104037419.

[86] US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory. «NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI)». esrl.noaa.gov. Besøkt 5. desember 2019.

[87] Douglas, I.; Hodgson, R.; Lawson, N. (2002). «Industry, environment and health through 200 years in Manchester». Ecological Economics. 41 (2): 235–255. doi:10.1016/S0921-8009(02)00029-0.

[88] Kirch, P.V. (2005). «The Holocene record». Annual Review of Environment and Resources. 30 (1): 409–440. doi:10.1146/annurev.energy.29.102403.140700.

[89] Zalasiewicz, J.; Williams, M.; Steffen, W.; Crutzen, P.J. (2010). «Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions'». Environmental Science & Technology. 44 (16): 6008. Bibcode:2010EnST...44.6008Z. doi:10.1021/es102062w.

[90] Zalasiewicz, J.; m.fl. (2011). «Stratigraphy of the Anthropocene». Philosophical Transactions of the Royal Society A. 369 (1938): 1036–1055. Bibcode:2011RSPTA.369.1036Z. PMID 21282159. doi:10.1098/rsta.2010.0315.

[91] Dangerfield, Whitney (April 1, 2007). «The Mystery of Easter Island». Smithsonian Magazine. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[92] Montgomery, David (October 2, 2008). «Islands in time». Dirt: The Erosion of Civilizations (1st utg.). University of California Press. ISBN 978-0-520-25806-8. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[93] Richter, D. deB. (2007). «Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier». Soil Science. 172 (12): 957–967. Bibcode:2007SoilS.172..957R. doi:10.1097/ss.0b013e3181586bb7.

[94] Amundson, R.; Jenny, H. (1991). «The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils». Soil Science. 151 (1): 99–109. Bibcode:1991SoilS.151...99A. doi:10.1097/00010694-199101000-00012.

[95] «The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th century?». World of Ideas, Boston U. Radio. Besøkt 5. desember 2019.

[96] Grinspoon, David (28. juni 2016). «The golden spike of Tranquility Base». Sky & Telescope. Besøkt 5. desember 2019.

[97] Clark, red. (1. desember 2012). «Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene». Oxford Literary Review. 34 (2): v–vi. doi:10.3366/olr.2012.0039.

[98] Humanities Research Centre, Australian National University (13. juni 2012). Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes. Canberra, Australia. Besøkt 5. desember 2019.

[99] Culture and the Anthropocene. Munich, Germany. 14. juni 2013. Besøkt 5. desember 2019.

[100] Wenzel, Jennifer (13. mars 2014). «Climate Change». State of the Discipline Report: Ideas of the Decade. American Comparative Literature Association.

[101] Scranton, Roy (10. november 2013). «Learning how to die in the Anthropocene». Opinionator. The New York Times. Besøkt 17. juli 2014.

[102] Colebrook, Claire (27. januar 2014). «The Anthropocene and the Archive». The Memory Network: Exchanges. Besøkt 21. juli 2014.

[103] Nowviskie, Bethany (10. juli 2014). «Digital humanities in the anthropocene». nowviskie.org. Besøkt 5. desember 2019.

[104] Ronda, Margaret (10. juni 2013). «Mourning and Melancholia in the Anthropocene». Post45. Besøkt 5. desember 2019.

[105] Malm, Andreas (mars 2015). «The Anthropocene Myth». Jacobin. Besøkt 5. desember 2019.

[106] Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism. Oakland: PM Press. 2016. ISBN 978-1629631486.

[107] Davies, Jeremy (2016). The Birth of the Anthropocene. Oakland, California: University of California Press. s. 94–95. ISBN 9780520289970.

[Anderson-108] Anderson, Ross (30. november 2015). «Nature has lost its meaning». The Atlantic. Besøkt 5. november 2019.

[109] Brannen, Peter (13. august 2019). «The Anthropocene Is a Joke». The Atlantic. ISSN 1072-7825.

[110] Crutzen, Steffen (2007). «The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature?» (PDF). Ambio. 36 (8): 619.

[111] Díaz, Sandra (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION (PDF) (engelsk). Bonn, Germany: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. s. 7–9.

[112] (en) L'homme a mangé la terre på Internet Movie Database

[113] (en) Anthropocene på Internet Movie Database

[114] Grinspoon, David (20. desember 2016). «Welcome to Terra Sapiens». Aeon Essays. Besøkt 5. desember 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

[100]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+[[Fil:Trinity Detonation T&B.jpg|mini|[[Trinityprøvesprengningen]] er den foreslåtte markøren for begynnelsen på antropocen som flest forskere støtter. {{byline|United States Department of Energy}}]]
-'''Antropocen''' er en foreslått [[Epoke (geologi)|geologisk epoke]] som [[jorden]] nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny epoke fra [[holocen]] er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den [[industrielle revolusjon]].
+'''Antropocen''' ({{IPAc-en|æ|n|ˈ|θ|r|ɒ|p|.|ə|ˌ|s|iː|n|,_|-|ˈ|θ|r|ɒ|p|.|oʊ|-}}) er en foreslått [[Epoke (geologi)|geologisk epoke]] som [[jorden]] nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny epoke fra [[holocen]] er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den [[industrielle revolusjon]]. Begrepet omfatter menneskeskapt [[global oppvarming]], men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.
-Antropocen ble foreslått år 2000 av nobelprisvinneren og atmosfæreforskeren [[Paul J. Crutzen|Paul Crutzen]]<ref>[http://www.fof.se/tidning/2009/3/mot-paul-crutzen-hela-livet-i-hetluften Hela livet i hetluften, Forskning och Framsteg nr 3 2009]</ref>, som ser menneskelig påvirkning av jordens miljø som så signifikant at det motiverer innføringen av en ny geologisk epoke. Begrepet «antropocen» ble først brukt på 1980-tallet av den amerikanske forskeren [[Eugene F. Stoermer]].<ref>{{cite web|last=Revkin|first=Andrew C.|title=Confronting the ‘Anthropocene’|url=http://dotearth.blogs.nytimes.com/2011/05/11/confronting-the-anthropocene/|work=New York Times|accessdate=20. oktober 2014|date=11. mai 2011}}</ref>
+Forskjellige startdatoer for antropocenet er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av [[Den neolittiske revolusjon| jordbruksrevolusjonen]] for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som på 1960-tallet. Ratifiseringsprosessen pågår, og derfor gjenstår en dato som skal avgjøres definitivt. Maksimumet av [[radionuklide]]r nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av [[Trinityprøvesprengningen|den første atombomben]] i 1945 eller [[Den delvise prøvestansavtalen]] i 1963.
-Antropocen er en foreslått epoke som går fra begynnelsen av betydelig menneskelig innvirkning på jordens geologi og økosystemer, inkludert, men ikke begrenset til, menneskeskapte klimaendringer. Fra og med august 2016 har verken den internasjonale kommisjonen for stratigrafi eller den internasjonale unionen for geologisk vitenskap ennå godkjent uttrykket som en anerkjent underavdeling av geologisk tid, selv om Arbeidsgruppen for Antropocen (WGA) stemte for å formelt utpeke epoken ''Antropocen'' og presenterte anbefalingen til den internasjonale geologiske kongressen den 29. august 2016.
+Per 2019 har verken International Commission on Stratigraphy (ICS) eller [[International Union of Geological Sciences]] (IUGS) offisielt godkjent begrepet som en anerkjent underavdeling av [[Periode (geologi)|geologisk perioder]].
-Den industrielle utnyttelsen av jorden er meget omfattende og medfølger store [[Kulturlandskap|landskapsendringer]]. For eksempel er [[planering]]en av det [[kupert]]e landskapet på [[Romerike]] på [[1980-tallet]] og [[1990-tallet]], for å få flatere [[Jordbrukets kulturlandskap|jordbruksarealer]], den største landskapsendringen i området siden siste [[istid]], som kalles ''[[Weichsel (glasial)|Weichel]]''.
+== Bakgrunn for begrepet ==
+Et tidlig begrep for anthropocen var ''noosfæren'' som den russiske [[Mineralogi|mineralogen]] og [[Geokjemi|geokjemikerne]] Vladimir Vernadsky fant på. I 1938 skrev Vernadsky «en vitenskapelig tanke med geologisk styrke», der begrepet ble brukt.<ref>{{cite web |url=http://action.larouchepac.com/_the_anthropocene|title='The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere |date=29. februar 2016 |publisher=Larouche Pac}}</ref> Økologen Eugene F. Stoermer brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene,<ref name="revkin2011">{{cite news |last=Revkin |first=Andrew C. |title=Confronting the 'Anthropocene' |url=https://dotearth.blogs.nytimes.com/2011/05/11/confronting-the-anthropocene/ |newspaper=[[The New York Times]] |accessdate= 3. desember 2019 | date=11. mai 2011}}</ref> og begrepet ble popularisert i 2000 av [[Jordens atmosfære|atmosfærekjemikeren]] [[Paul J. Crutzen]],<ref>{{cite book |last=Dawson |first=Ashley |authorlink=Ashley Dawson |title=Extinction: A radical history |date=2016 |publisher= OR Books |url=http://www.orbooks.com/catalog/extinction-by-ashley-dawson/ | page=19 | isbn=978-1944869014}}</ref> som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke.
+Forslaget om overgangen til en ny epoke fra [[holocen]] er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den [[industrielle revolusjon]]. Begrepet omfatter menneskeskapt [[global oppvarming]], men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.<ref name="AP-20141014-SB">{{cite news |last=Borenstein |first=Seth |title=With their mark on Earth, humans may name era, too |url=https://apnews.com/c999a20fb7114f818c0398c0e40720ab/having-made-mark-earth-humans-may-name-era-too |date=14. oktober 2014 |agency=Associated Press |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref name="Science2016">{{Cite journal |title=The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene |journal=Science |date=8. januar 2016 |issn=0036-8075 |pmid=26744408 |pages=aad2622 |volume=351 |issue=6269 |doi=10.1126/science.aad2622 |first1=Colin N. |last1=Waters |first2=Jan |last2=Zalasiewicz |first3=Colin |last3=Summerhayes |first4=Anthony D. |last4=Barnosky |first5 = Clément |last5=Poirier |first6=Agnieszka |last6=Gałuszka |first7=Alejandro |last7=Cearreta |first8=Matt |last8=Edgeworth |first9=Erle C. |last9=Ellis}}</ref><ref name="Edwards">{{cite news |title=What is the Anthropocene? |journal=Eos |first=Lucy E. |last=Edwards |volume=96 |date=30. november 2015 |doi=10.1029/2015EO040297 |url=https://eos.org/opinions/what-is-the-anthropocene |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Castree |first=Noel |year=2015 |title=The Anthropocene: a primer for geographers |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |journal=Geography |volume= 100 part 2 |pages=66}}</ref><ref>{{cite book |last1=Ellis |first1=Erle |title=Anthropocene: A Very Short Introduction |volume=1 |date=2018 |publisher=Oxford University Press |isbn=9780198792987 |doi=10.1093/actrade/9780198792987.001.0001}}</ref>
+I 2008 vurderte Stratigraphy Commission, en kommisjon under [[Geological Society of London]], et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene.<ref name="Edwards"/><ref name="Zalasiewicz08">{{cite journal |last1=Zalasiewicz |first1=Jan |display-authors=etal |title=Are we now living in the Anthropocene? |journal=GSA Today |volume=18 |issue=2 |pages=4–8 |year=2008 |doi=10.1130/GSAT01802A.1 | url=https://www.researchgate.net/publication/235697307_Are_we_now_living_in_the_Anthropocene_GSA_Today }}</ref> Et flertall av kommisjonen bestemte at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en geologisk tidsskala.<ref name="Zalasiewicz10">{{cite journal |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |title=The new world of the Anthropocene |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=7 |pages=2228–2231 |year=2010 |doi=10.1021/es903118j | pmid=20184359 |bibcode=2010EnST...44.2228Z | url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/es903118j}}</ref>
+Termen «antropocen» brukes uansett uformelt i vitenskapelige tekster.<ref>{{cite book |title=Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems |date=2006 |first1=Eckart |last1=Ehlers |first2=C. |last2=Moss |first3=Thomas |last3=Krafft |publisher=Springer Science+Business Media |isbn=9783540265900 |url= }}</ref> Geological Society of America hadde denne tittelen på sitt årlige møte i 2011: «[[Arkeikum]] til Anthropocene: Fortiden er nøkkelen til fremtiden».<ref>{{cite web |title=2011 GSA Annual Meeting |publisher=Geological Society of America |accessdate= 3. desember 2019 | url=https://www.geosociety.org/gsatoday/archive/21/9/pdf/gt1109.pdf }}</ref> En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske bevis, er å sette starten til den [[Industrielle revolusjon]] rundt 1780, med oppfinnelsen av [[dampmaskin]]en.<ref name="Zalasiewicz08"/><ref name="CrutzenStoermer2000Anthropocene">{{cite journal |author1=Crutzen, P.J. |author2=Stoermer, E.F. |last-author-amp=yes |title=The 'Anthropocene' |journal=Global Change Newsletter |volume=41 |pages=17–18 |year=2000 | url = http://www.igbp.net/download/18.316f18321323470177580001401/1376383088452/NL41.pdf }}</ref> Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som [[Den neolittiske revolusjonen|jordbruksrevolusjon]] (rundt 12 000 år [[vår tidsregning|f.Kr.]]). Bevis for menneskelig påvirkning, som aktiviteter knyttet til arealbruk, økosystemer, [[biologisk mangfold]] og artsutryddelse, er betydelig. forskere mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold.<ref name="SahneyBentonFerry2010">{{cite journal |url=http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html |author1=Sahney, S. |author2=Benton, M. J. |author3=Ferry, P. A. |last-author-amp=yes |year=2010 |title=Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land |journal=Biology Letters |doi=10.1098/rsbl.2009.1024 |volume=6 |pages=544–547 |format=PDF |issue=4 |pmid=20106856 |pmc=2936204 |quote=...&nbsp;it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled. |access-date=12 May 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151106230121/http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html |archive-date=6. november 2015 |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Pimm |first1=S.L. |last2=Jenkins |first2=C.N.  |last3=Abell |first3=R. |last4=Brooks |first4=T.M. |last5=Gittleman |first5=J.L. |last6=Joppa |first6=L.N. |last7=Raven |first7=P. H. |last8=Roberts |first8=C.M. |last9=Sexton |first9=J.O. |year=2014 |title=The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection |url=http://static.squarespace.com/static/51b078a6e4b0e8d244dd9620/t/538797c3e4b07a163543ea0f/1401395139381/Pimm+et+al.+2014.pdf |pmid=24876501 |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=344 |issue=6187 |page=1246752 |doi=10.1126/science.1246752 |access-date=15 December 2016 |quote=The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.}}</ref><ref>{{cite journal |last=Vignieri |first=Sacha |year=2014 |title=Vanishing fauna |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=345 |issue=6195 |pages=392–395 |doi=10.1126/science.345.6195.392 |pmid=25061199|bibcode=2014Sci...345..392V }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R. | author2link = Paul R. Ehrlich |last3=Barnosky |first3=Anthony D. |last4=García |first4=Andrés |last5=Pringle |first5=Robert M. |last6=Palmer |first6=Todd M. |year=2015 |title=Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction |journal=Science Advances |volume=1 |issue=5 |page=e1400253 |doi=10.1126/sciadv.1400253 |pmid=26601195 |pmc=4640606 |bibcode=2015SciA....1E0253C | url=https://advances.sciencemag.org/content/1/5/e1400253}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Payne |first1=Jonathan L. |last2=Bush |first2=Andrew M. |last3=Heim |first3=Noel A. |last4=Knope |first4=Matthew L. |last5=McCauley |first5=Douglas J. |year=2016 |title=Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=353 |issue=6305 |pages=1284–1286 |doi=10.1126/science.aaf2416 |bibcode=2016Sci...353.1284P |pmid=27629258|url=https://escholarship.org/content/qt8fd106xt/qt8fd106xt.pdf?t=ozrxke }}</ref> De som argumenterer for tidlig start for antropocen, hevder at det foreslåtte antropocene kan ha begynt så tidlig som 14 000–15 000 år før vår tid, basert på geologiske bevis. Dette har ført til at andre forskere antyder at «begynnelsen av antropocenet bør utvides mange tusen år tilbake»;<ref name="Doughty10">{{Cite journal |last1=Doughty |first1=C.E. |last2=Wolf |first2=A. |last3=Field |first3=C.B. |title=Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming? |journal=Geophysical Research Letters |volume=37 |issue=L15703 |pages=L15703 |year=2010 |url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2010/2010GL043985.shtml |doi=10.1029/2010GL043985 |bibcode=2010GeoRL..3715703D}}</ref> dette vil i det vesentlige være synonymt med det nåværende uttrykket ''[[Holocen]]''.
+[[Fil:Trinity Test Fireball 16ms.jpg|mini|[[Trinityprøvesprengningen]] i 1945 har blitt foreslått som starten på Anthropocen.]]
+Toppnivået av [[radioaktivt nedfall]] som følge av atombombetesting i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av [[Trinityprøvesprengningen|den første atombomben]] i 1945 eller [[den delvise prøvestansavtalen]] i 1963.<ref name="Subramanian2019"/> I januar 2015 publiserte 26 av de 38 medlemmene av den internasjonale antropocene arbeidsgruppen en artikkel som antydet at [[Trinityprøvesprengningen]] i 16. juli 1945 skulle være starten på den foreslåtte nye epoken.<ref name=trinity>{{cite news |title=Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene? |publisher=[[University of California, Berkeley]] |department=News Center |date=16. januar 2015 |url=http://newscenter.berkeley.edu/2015/01/16/was-first-nuclear-test-dawn-of-new-human-dominated-epoch-the-anthropocene/ | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref>
+Imidlertid støtter et betydelig mindretall en av flere alternative år.<ref name=trinity /> Andre forskere peker på den diakrone (egenskaper med forskjellige geologiske perioder) karakteren til de fysiske lagene av anthropocen, og hevder at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.<ref>{{cite journal |title=Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits |journal=The Anthropocene Review |date=1. april 2015 |issn=2053-0196 |pages=33–58 |volume=2 |issue=1 |doi=10.1177/2053019614565394 |first1=Matt |last1=Edgeworth |first2=Dan de&nbsp;B. |last2=Richter |first3=Colin |last3=Waters |first4=Peter |last4=Haff |first5=Cath |last5=Neal |first6=Simon James |last6=Price | url = https://www.researchgate.net/publication/272954203_Diachronous_beginnings_of_the_Anthropocene_The_lower_bounding_surface_of_anthropogenic_deposits}}</ref>
+''Homogenocene'' (fra gammelgresk: [[wikt: Homo-#Engelsk|homo-]], ''samme'' [[wikt:geno-#Engelsk|geno-]], ''vennlig'' , ''kainos-'', ''ny'' og [[wikt:-cene#engelsk|-cene]], ''periode'') er et mer spesifikt begrep som brukes til å definere den nåværende geologiske epoken. Begrepet homogenocen ble først brukt av Michael Samways i en artikkel i ''Journal of Insect Conservation'' fra 1999, med tittelen «Translocating fauna to Foreign Lands: Here komt Homogenocene».<ref>{{cite journal | last=Michael | first=Samways | title=Translocating fauna to foreign lands: Here comes the Homogenocene | journal=Journal of Insect Conservation | volume=3 | issue=2 | pages=65–66 | year=1999 | doi=10.1023/A:1017267807870}}</ref>
+Anthropocene Working Group møtes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte bevis som støtter argumentet for anthropocen som en ekte geologisk epoke.<ref>{{cite web |title=Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene' | publisher=International Commission on Stratigraphy | accessdate= 3. desember 2019 | url=http://quaternary.stratigraphy.org/workinggroups/anthropocene/}}</ref> Bevis ble evaluert og gruppen stemte for å anbefale «anthropocen» som den nye geologiske tidsalderen i august 2016.<ref name="guardian"/> Om Den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av IUGS før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala.<ref name="Gixmodo001">{{cite web | first=George |last=Dvorsky |title=New evidence suggests human beings are a geological force of nature |website=Gizmodo.com |accessdate= 3. desember 2019 |url=https://gizmodo.com/new-evidence-suggests-human-beings-are-a-geological-for-1751429480}}</ref>
+I april 2019 kunngjorde Anthropocene Working Group at de ville stemme over et formelt forslag fra International Commission on Stratigraphy (ICS), for å fortsette prosessen som startet på 2016-møtet.<ref name="Meyer2019"/> Den 21. mai 2019 stemte de 34 medlemmene i AWG-panelet for et offisielt forslag som skulle fremmes innen 2021. AWG stemte også med 29 stemmer for en startdato i midten av det 20. århundre. Ti kandidatsider for en Global boundary Stratotype Section and Point er identifisert, hvorav ett vil bli valgt i det endelige forslaget.<ref name="Subramanian2019"/><ref name="AWG_May19">{{cite web | title=Results of binding vote by AWG |publisher= International Commission on Stratigraphy | department=Anthropocene Working Group | url=http://quaternary.stratigraphy.org/working-groups/anthropocene/ |date=21. mai 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190605091924/http://quaternary.stratigraphy.org/working-groups/anthropocene/ |archive-date= 3. desember 2019 }}</ref> Mulige markører inkluderer [[mikroplast]], [[tungmetaller]] eller radioaktive materialer etter tester med [[hydrogenbombe]]r.<ref name="Guardian19">{{cite news |title=The Anthropocene epoch: Have we entered a new phase of planetary history? |date=30. mai 2019 |first=Nicola |last=Davison |access-date= 3. desember 2019 |newspaper=The Guardian |url=https://www.theguardian.com/environment/2019/may/30/anthropocene-epoch-have-we-entered-a-new-phase-of-planetary-history}}</ref>
+Per 2019 har verken ICS eller [[International Union of Geological Sciences]] (IUGS) offisielt godkjent begrepet anthropocen  som en anerkjent underkategori i den [[geologisk tidsskala]]en,
+<ref name="Edwards"/><ref>{{cite web |title=Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups |url=http://quaternary.stratigraphy.org/workinggroups/anthropocene/ |website=quaternary.stratigraphy.org | access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref name="Gixmodo001" /> selv om Anthropocene Working Group (AWG) fra underkommisjonen for kvartær stratigrafi (SQS) til ICS stemte i april 2016 for å gå videre mot et formelt [[Global Boundary Stratotype Section and Point]] (GSSP), der antropocen defineres som en geologisk epoke og presentere anbefalingen til International Geological Congress i august 2016.<ref name="guardian">{{cite news |title=The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age |first=Damian |last=Carrington |url=https://www.theguardian.com/environment/2016/aug/29/declare-anthropocene-epoch-experts-urge-geological-congress-human-impact-earth |date=29. august 2016 |work=[[The Guardian]] | access-date= 3. desember 2019}}</ref> I mai 2019 stemte AWG for å sende inn et formelt forslag til ICS innen 2021,<ref name="Subramanian2019"/> der en stratigrafiske markør settes til midten av 1900-tallet av [[vår tidsregning]].<ref name="AWG_May19"/><ref name="Subramanian2019">{{Cite journal |url=https://www.nature.com/articles/d41586-019-01641-5 |title=Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch |first=Meera |last=Subramanian |date=21. mai 2019 |access-date=5 June 2019 |doi=10.1038/d41586-019-01641-5 |journal=Nature}}</ref><ref name="Meyer2019">{{Kilde www | forfatter= Robinson, Meyer | url= https://www.theatlantic.com/science/archive/2019/04/great-debate-over-when-anthropocene-started/587194/ | tittel= The cataclysmic break that (maybe) occurred in 1950 | besøksdato= 3. desember 2019 | utgiver= The Atlantic | arkiv_url= | dato = 16. april 2019 }}</ref> Denne tidsperioden sammenfaller med [[den store akselerasjonen]] (tiden etter 1950), der sosioøkonomiske og jordiske systemtrender begynte å øke dramatisk,<ref>{{cite web |url=https://www.geolsoc.org.uk/anthropocene |title=The Anthropocene |publisher=The Geological Society}}</ref> i tillegg til at atomalderen begynte.
+==Etymology==
+Navnet ''Anthropocene'' er en kombinasjon av ''[[wikt:anthropo- # English|anthropo-]]'' fra ''anthropos'' ({{språk|grc|ἄνθρωπος|lenke}}) som betyr «menneske» og ''[[wikt: -cene # English | -cene]]'' fra ''kainos'' ({{språk|grc|καινός|lenke}}) som betyr «ny» eller «nylig».<ref>{{Kilde www | forfatter= Liddell, Henry George og Scott, Robert | url= https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058 | tittel= An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός | besøksdato= 6. desember 2019 | utgiver= Perseus | arkiv_url= | dato =}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.etymonline.com/word/-cene | tittel= Online Etymology Dictionary -cene | besøksdato= 6. desember 2019 | utgiver= etymonline | arkiv_url= | dato = }}</ref>
+Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen [[Antonio Stoppani]] den økende styrken og effekten som menneskeheten hadde på jordens systemer, og refererte til en antropozoisk tid.<ref name="Crutzen02">{{cite journal | last=Crutzen | first=P. J. | title=Geology of mankind | journal=Nature | volume=415 |year=2002 | page=23 | doi=10.1038/415023a | pmid=11780095 | issue=6867|bibcode = 2002Natur.415...23C }}</ref>
+Selv om biologen Eugene Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Paul Crutzen blir kreditert for uavhengig å skap og popularisere begrepet. Stoermer skrev om dette: «Jeg begynte å bruke begrepet 'antropocene' på 1980-tallet, men formaliserte det aldri før Paul tok kontakt med meg».<ref>{{cite journal |last=Steffen |first=Will |last2=Grinevald |first2=Jacques |last3=Crutzen |first3=Paul |last4=McNeill |first4=John |year=2011 |title=The Anthropocene: conceptual and historical perspectives |url=https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rsta.2010.0327 |journal=Phil. Trans. R. Soc. A |volume=369 |issue=1938 |pages=842–67 |accessdate= 3. desember 2019 | bibcode=2011RSPTA.369..842S |doi=10.1098/rsta.2010.0327 |pmid=21282150 }}</ref> Crutzen har forklart, «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om Holocen. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i Anthropocene.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men det ser ut til å ha satt seg fast».<ref>{{cite book |last=Pearce |first=Fred |author-link=Fred Pearce |title=With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change |publisher=Beacon Press |location=Boston, Massachusetts |date=2007 |isbn=978-0-8070-8576-9 |url=https://archive.org/details/withspeedviolenc00pear |access-date=5 September 2016 }}</ref>{{rp|21}} I 2008 antydet Zalasiewicz i ''[[GSA Today]]'' at et antropocen epoke nå er passende.<Ref name = "Zalasiewicz08" />
+== Påvirkningens karakter ==
+=== Biodiversitet ===
+{{hoved|Den sjette masseutryddelse|Tap av biologisk mangfold}}
+[[File:Red Colobus 7.jpg|mini|Røde kolobusaper ([[bladaper]]) er svært følsomme for jakt og habitatødeleggelse, og har blitt referert til som den mest truede gruppen av [[primater]] i Afrika.<ref>Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). ''Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008.'' Primate Conservation 2007 (22): 1-40</ref>{{byline|Olivier Lejade}}]]
+Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.<ref>{{Cite book |last=McNeill |first=J.R. |chapter=Global Environmental History: The first 150,000&nbsp;years |editor1=McNeill, J. R. |editor2=Mauldin, E.S. |title=A Companion to Global Environmental History |pages=3–17 |publisher=Wiley-Blackwell |year=2012 |isbn=978-1-444-33534-7 |chapter-url=https://www.wiley.com/en-gb/A+Companion+to+Global+Environmental+History-p-9781444335347}}</ref> Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.<ref>{{cite book |last1=Leakey |first1=Richard |first2=Roger |last2=Lewin |title=The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind |url=https://archive.org/details/sixthextinctionb00leak |url-access=registration |publisher=Doubleday |location=London |year=1995}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nbcnews.com/science/environment/scientists-build-case-sixth-extinction-say-it-could-kill-us-n378586 |title=Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us |first=Alan |last=Boyle |publisher= NBC News | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref> Naturens evulusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter har fått fart på artsutryddelsen. Den nøyaktige hastigheten er fortsatt kontroversiell, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgrad.<ref>{{cite news |url=https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-13335683 |work=BBC News| name = Falcon-Lang, Howard | title=Anthropocene: Have humans created a new geological age? |date=10. mai 2011 | accessdate= 3. desember 2019}}</ref> En studie fra 2010 fant at <blockquote> marint planteplankton, altså små alger som står bak omtrent halvparten av jordas totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming.<ref name=Schiermeier2010>{{cite journal |url=http://www.nature.com/news/2010/100728/full/news.2010.379.html |title=Ocean greenery under warming stress |journal=Nature |accessdate= 3. desember 2019 |doi=10.1038/news.2010.379 |year=2010 |last1=Schiermeier |first1=Quirin}}</ref></blockquote> og at reduksjonen har økt de siste årene.<ref name=Schiermeier2010/> Noen forskere har kommet med påstander om at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med eksponensiell vekts om menneskelig påvirkning ikke fantes.<ref name="SahneyBentonFerry2010"/>
+Økning av utrydelsestakten globalt har vært større enn den naturlige graden av utryddelse siden minst år 1500, og ser ut til å ha akselerert på 1800-tallet og økt enda mer siden da.<ref name="Science2016" /> En kronikk i ''[[The New York Times|New York Times]]'' fra 13. juli 2012 av økolog Roger Bradbury antydet slutten på biologisk mangfold i havene. Han uttalte at korallrevene ikke kan reddes: «Korallrev vil være de første, men absolutt ikke det siste, store økosystemet som vil bukke under i anthropocen».<ref>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/2012/07/14/opinion/a-world-without-coral-reefs.html?src=recg |department=Opinion |title=A world without coral reefs |last=Bradbury |first=Roger |newspaper=The New York Times |date=13. juli 2012 |access-date= 3. desember 2019}}</ref> Kronikken ble raskt etterfulgt av diskusjoner blant naturvernere: Nature Conservancy tilbakeviste Bradbury på sin hjemmeside og forsvarte sin posisjon for å beskytte korallrevene til tross for fortsatt menneskelig påvirkning som forårsaker revnedgang.<ref>{{cite web |url=http://blog.nature.org/2012/07/coral-reefs-roger-bradbury-stephanie-wear-nature-conservancy/ |publisher=The Nature Conservancy |title=Coral reefs: The living dead, or a comeback kid? |last=Wear |first=Stephanie |date=20. juli 2012 |accessdate=20. juli 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131112044213/http://blog.nature.org/2012/07/coral-reefs-roger-bradbury-stephanie-wear-nature-conservancy/ |archive-date=12 November 2013 |url-status=dead}}</ref>
+I et par studier publisert i 2015 forsøkte å [[Ekstrapolasjon|ekstrapolere]] utryddelse av hawaiiske snegler fra amastridae (en type landsnegler som puster) ut fra observerte funn, og kom frem til at den «biologisk mangfoldskrise er reell», og at 7 % av alle arter på jorden kan ha forsvunnet allerede.<ref>{{cite news |title=Research shows catastrophic invertebrate extinction in Hawai'i and globally |url=http://phys.org/news/2015-08-catastrophic-invertebrate-extinction-hawaii-globally.html |publisher=Phys.org |date=10. august 2015 |accessdate= 3. desember 2019 }}</ref><ref>{{cite journal |first1=Claire |last1=Régnier |first2=Guillaume |last2=Achaz |first3=Amaury |last3=Lambert |first4=Robert H. |last4=Cowie |first5=Philippe |last5=Bouchet |first6=Benoît |last6=Fontaine |last-author-amp=yes |title=Mass extinction in poorly known taxa |journal=PNAS |date=5. mai 2015 |volume=112 |issue=25 |pages=7761–7766 |doi=10.1073/pnas.1502350112 |pmid=26056308 |bibcode=2015PNAS..112.7761R |pmc=4485135}}</ref> Menneskelig predasjon (spise andre dyr) er omtalt som en unikt hendelse i jodens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre [[Toppkonsument]]er og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.<ref>{{Cite journal |title=The unique ecology of human predators |journal=Science |date=21. august 2015 |issn=0036-8075 |pmid=26293961 |pages=858–860 |volume=349 |issue=6250 |doi=10.1126/science.aac4249 |first1=Chris T. |last1=Darimont |first2=Caroline H. |last2=Fox |first3=Heather M. |last3=Bryan |first4=Thomas E. |last4=Reimchen |bibcode=2015Sci...349..858D}}</ref> I en studie publisert i 2017 av ''Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America'' beskrev en «biologisk utslettelse» i et omfang som passer til beskrivelsen «den sjette messeutryddelseshendelsen» og at dette har menneskeskapte årsaker. Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som en gang bodde på jorden allerede er utryddet.<ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R |last3=Dirzo |first3=Rodolfo |date=23. mai 2017 |title=Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America |volume=114 |issue=30 |pages=E6089–E6096 |doi=10.1073/pnas.1704949114 |pmc=5544311 |pmid=28696295 |quote=Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.}}</ref><ref>{{cite news |last=Sutter |first=John D. |date=11. juli 2017 |title=Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation' |url=http://www.cnn.com/2017/07/11/world/sutter-mass-extinction-ceballos-study/index.html |publisher=CNN |access-date= 3. desember 2019 }}</ref> En annen studie publisert i ''PNAS'' i may 2018 beskrev at siden menneskelig sivilisasjon har oppstått, har 83 % av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil 60 % av all biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med 36 % og ville dyr med de resterende 4 %.<ref>{{cite news |last= Carrington |first=Damian |date=21. mai 2018 |title=Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study |url=https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study |newspaper=The Guardian |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Baillie |first1=Jonathan |last2=Ya-Ping |first2=Zhang |date=14. september 2018 |title=Space for nature |journal=Science |volume=361 |issue=6407 |pages=1051 |doi=10.1126/science.aau1397 |bibcode=2018Sci...361.1051B}}</ref> I henhold til rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' utgitt av [[FNs naturpanel]], er 25 % er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.<ref>{{cite news |last=Watts |first=Jonathan |date=6. mai 2019 |title=Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life |url=https://www.theguardian.com/environment/2019/may/06/human-society-under-urgent-threat-loss-earth-natural-life-un-report |newspaper=[[The Guardian]] |access-date=10. mai 2019 }}</ref><ref>{{cite news |last=Plumer |first=Brad |title=Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace |url=https://www.nytimes.com/2019/05/06/climate/biodiversity-extinction-united-nations.html |date=6. mai 2019 |newspaper=[[The New York Times]]  |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{cite web |department=Media Release |title=Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating' |url=https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment |date=6. mai 2019 |publisher=Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services |access-date=3. desember 2019}}</ref>
+=== Biogeografi og nattdyr ===
+Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i [[Biostratigrafi|geologiske lag]] (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt.<ref>{{cite web| title = Climate change driving species out of habitats much faster than expected |url = https://www.theguardian.com/environment/2011/aug/18/climate-change-species-habitats |website = The Guardian |date=18. august 2011 | accessdate = 5. desember 2019 |first = Fiona |last = Harvey |first2 = Environment |last2 = Correspondent}}</ref> Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av [[Fremmed art|fremmede arter]] til nye områder (via for eksempel import av matvarer, [[ballastvann]] og utsetting av dyr).<ref name="Science2016" /> Økosystemet i hele [[Svartehavet]] kan ha endret seg i løpet av de siste 2000 årene som et resultat av tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksyd fra erodering av avskogede landområder langs [[Donau]].<ref name="NYT2">{{cite web|url=https://green.blogs.nytimes.com/2012/09/14/from-ancient-deforestation-a-delta-is-born/?mtrref=medievalnews.blogspot.com&gwh=9307CBFBCA9FB22CB218D9D3E736777B&gwt=pay&assetType=REGIWALL |last=Nuwer|first=Rachel|website=The New York Times|title=From Ancient Deforestation, a Delta Is Born|date=14. september 2012 | accessdate=5. desember 2019}}</ref><ref name="Gaynor">{{cite journal |last1= Gaynor|first1=Kaitlyn M.|display-authors=etal. |year=2018 |title=The influence of human disturbance on wildlife nocturnality|journal=Science |volume=360 |issue= 6394 | pages=1232–1235 | doi=10.1126/science.aar7121 | pmid=29903973 | bibcode=2018Sci...360.1232G }}</ref>
+Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig støre menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli [[Nattdyr|natt aktive]]. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.<ref>{{cite news |last= Brennan|first=William|date=1. oktober 2018 |title=When Animals Take the Night Shift|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2018/10/up-all-night/568291/|work=[[The Atlantic]] |access-date=5. desember 2019}}</ref><ref name="Gaynor"/>
+=== Klimaendring ===
+{{Hoved|Global oppvarming}}
+[[Fil:5 9 16 Andrea TempSpiralEdHawkins.gif|mini|Animasjon som viser endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur fra 1850 til 2016. <small>Kilde: Ed Hawkins, National Centre for Atmospheric Science at the University of Reading.</small>]]
+Et geologisk symptom som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av [[Jordens atmosfære|atmosfærisk]] [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>). I løpet av [[istiden|istidssyklusene]] den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 [[Parts per million|ppm]] (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm)<ref name=":0"/> 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO<sub>2</sub> ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm,<ref>{{cite web |url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/global.html |title=ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network |author=ESRL Web Team |website=noaa.gov |accessdate=5. desember 2019 }}</ref> med en stadig økende trend.<ref name=":0">{{cite web |url=https://climate.nasa.gov/vital-signs/carbon-dioxide/ |title=NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide |date=7. november 2016 | accessdate=5. desember 2019}}</ref> Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere,<ref>{{cite news |author= Amos, Jonathan |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5314592.stm |date=4. september 2006 |title=Deep ice tells long climate story |work=BBC News |access-date= 5. desember 2019 |quote=The 'scary thing', [Dr.&nbsp;Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO<sub>2</sub> concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30&nbsp;parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000&nbsp;years. The last 30&nbsp;ppm of increase has occurred in just 17&nbsp;years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.}}</ref> og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av [[fossilt brensel]] som [[kull]], [[Petroleum|olje]] og [[Naturgass|gass]], og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel [[avskoging]]).
+=== Geomorfologi ===
+Kunstig drenering vil vedvare over geologisk tid på store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blnat annet små og store veier som krever tilpassning av landskapet og drenering. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for ekesmepel steinbrudd og landsopparbeiding) er andre endringer.
+Det er blitt antydet at avsetting av [[kalthemitt]]formasjoner er et eksempel på en naturlig prosess som ikke tidligere har skjedd før mennesket begynte med endring av jordoverflaten, og derfor representerer en unik prosess i antropocenen.<ref>{{Cite journal |last1=Dixon |first1=Simon J. |last2=Viles |first2=Heather A. |last3=Garrett |first3=Bradley L. |title=Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform |date=21. juni 2017 |journal=Area |volume=50 |pages=117–125 |doi=10.1111/area.12358 |issn=1475-4762 | usb = https://rgs-ibg.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/area.12358}}</ref> Kalthemitter er et restmateriale fra betong, [[Kalk (materiale)|kalk]], [[Mørtel (mur)|mørtel]] og andre kalkholdig materialer utenfor jordens indre.<ref name=SmithGK2016>{{cite journal |last=Smith |first=G.K. |date=April 2016 |title=Calcite straw stalactites growing from concrete structures|journal=Cave and Karst Science |volume=43 |issue=1 |pages=4–10 |url=http://bcra.org.uk/pub/candks/index.html |accessdate=14. juni 2018}}</ref> Kalthemitter vokser på eller under menneskeskapte strukturer (som gruver og tunneler) og ligner  dryppsteinsformer i huler, som [[stalaktitt]]er, [[stalagmitt]]er og sinter.
+== Stratigrafi ==
+=== Sedimentologisk registrering ===
+[[File:Europe land use map.png|mini|Kart over arealbruk i Europa. Fargenes betydning: gult; dyrket mark og dyrkbart, lysegrønt; grasmark og beite, mørkegrønt; skog, lysebrunt; tundra eller myr.]]
+Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten.<Ref name="Science2016" /> Imidlertid betyr bygging av demninger i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid å øker i anthropocen. For eksempel er tilførselen av sedimenter til mange [[elvedelta]]er rundt om i verden for tiden lav på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået.<Ref name="Science2016" /><ref>{{cite news |last1=Giosan |first1=L. |last2=Syvitski |first2=J.P.M. |last3=Constantinescu |first3=S. |last4=Day |first4=J. |date=3. desember 2014 |title=Climate change: Protect the world's deltas |work=Nature |volume=516 |pages=31–33 |doi=10.1038/516031a | bibcode=2014Natur.516...31G | url = https://www.nature.com/articles/516031a }}</ref>
+=== Fossilt arkiv ===
+Økning av erosjon på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sedimentets sammensetning, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med et regime med netto lagring, vil konstruerte strukturer ha en tendens til å bli gravlagt og bevart, sammen med søppel og rester. Søppel og etterlatenskaper som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafi er kjent som «technofossiler».<ref name="Science2016" /><ref>{{Cite journal |first1=H.V. |last1=Cabadas-Báez |first2=S. |last2=Sedov |first3=S |last3=Jiménez-Álvarez |first4=D. |last4=Leonard |first5=B. |last5=Lailson-Tinoco |first6=R. |last6=García-Moll |first7=I. |last7=Ancona-Aragón |first8=L. |last8=Hernández |year=2017 |title=Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight | journal=Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana | volume=70 | issue=1 | pages=21–48 |doi=10.18268/BSGM2018v70n1a2 | usb = http://boletinsgm.igeolcu.unam.mx/bsgm/vols/epoca04/7001/(2)Cabadas.pdf }}</ref>
+Endringer i biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig [[rød junglefugl]] ''Gallus gallus'', hjemmehørende i sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder konsumerte individer årlig, hvis bein blir fossilisert i deponier.<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/environment/2016/aug/31/domestic-chicken-anthropocene-humanity-influenced-epoch |title=How the domestic chicken rose to define the Anthropocene |first=Damian |last=Carrington |date= 31. august 2016 |newspaper=[[The Guardian]] | accessdate= 5. desember 2019 }}</ref> I tillegg er landdeponier fremtidige kilder til «technofossiler».<ref>{{Cite journal |last1=Achmon |first1=Yigal |last2=Achmon |first2=Moshe |last3=Dowdy |first3=F. Ryan |last4=Spiegel |first4=Orr |last5=Claypool |first5=Joshua T. |last6=Toniato |first6=Juliano |last7=Simmons |first7=Christopher W. |year=2018 |title=Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes | journal=Frontiers in Ecology and the Environment | volume=16 |issue=6 |pages=354–360 |doi=10.1002/fee.1819 |issn=1540-9309|url=https://semanticscholar.org/paper/035583616e5fbc6b212621a669bea19b2eb0734a }}</ref>
+=== Sporelementer ===
+Når det gjelder [[sporstoff]]er er det tydelige signaturer etterlat fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for prøvespregninger, mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av [[Kjernefysiske våpen|fusjonsbomber]] (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende <sup>14</sup>C, <sup>239</sup>Pu og andre kunstige [[radionuklide]]er. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte anthropocen.<ref>{{cite journal |title=Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965 |journal=[[Scientific Reports]] |volume=8 |issue=1 |pages=3293 |doi=10.1038/s41598-018-20970-5 |pmid=29459648 |pmc=5818508 |year=2018 |last1=Turney |first1=Chris S. M. |last2=Palmer |first2=Jonathan |last3=Maslin |first3=Mark A. |last4=Hogg |first4=Alan |last5=Fogwill |first5=Christopher J. |last6=Southon |first6=John |last7=Fenwick |first7=Pavla |last8=Helle |first8=Gerhard |last9=Wilmshurst |first9=Janet M. |last10=McGlone |first10=Matt |last11=Bronk Ramsey |first11=Christopher |last12=Thomas |first12=Zoë |last13=Lipson |first13=Mathew |last14=Beaven |first14=Brent |last15=Jones |first15=Richard T. |last16=Andrews |first16=Oliver |last17=Hua |first17=Quan |bibcode=2018NatSR...8.3293T}}</ref>
+Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av svart karbon (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene øker markant og nesten samtidig rundt om i verden fra og med 1950.<ref name="Science2016" />
+== Midlertidig grense ==
+=== «Tidlig antropocen»-modell ===
+[[Fil:Keulemans-GreatAuk.jpg|mini|[[Geirfugl]] var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre dyr har blitt borte lenge før dette. {{byline|John Gerrard Keulemans|kunstner}}]]
+Mens de fleste miljøendringene som skjer på jorden mistenkes å være en direkte følge av den [[Industrielle revolusjon]], har [[William Ruddiman]] hevdet at den foreslåtte anthropocen begynte for omtrent 8 000 år siden med [[Den neolittiske revolusjonen|utvikling av jordbruket]] og kulturer med fast bosetning.<ref name = formal>{{Cite journal |last1=Certini |first1=Giacomo |last2=Scalenghe |first2=Riccardo |date=April 2015 |title=Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition? |journal=The Anthropocene Review |volume=2 |issue=1 |pages=77–80 |doi= 10.1177/2053019614563840 |issn=2053-0196}}</ref> På dette tidspunktet ble mennesker spredt over alle kontinenter (unntatt [[Antarktis]]]), og landbruksrevolusjonen pågikk. I løpet av denne perioden utviklet mennesker jordbruk og [[dyrehold]] for å supplere eller erstatte [[jeger-samler]] baserte metoder.<ref>{{Cite journal|last=Ellis|first=Erle|last2=Goldewijk|first2=Kees Klein|last3=Gaillard|first3=Marie-José|last4= Kaplan |first4=Jed O.|last5=Thornton|first5=Alexa|last6=Powell|first6=Jeremy|last7=Garcia|first7=Santiago Munevar|last8=Beaudoin|first8=Ella|last9=Zerboni |first9=Andrea|date=2019-08-30|title=Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use|journal=Science|language=en |volume=365 |issue=6456| pages=897–902| doi=10.1126/science.aax1192| issn=0036-8075 | hdl=10150/634688 | usb = https://science.sciencemag.org/content/365/6456/897 }}</ref> Slike innovasjoner ble fulgt av en bølge av [[utryddelse]]r, i første omgang av store [[pattedyr]] og landfugler. Denne bølgen ble drevet av både den direkte aktiviteten til mennesker (for eksempel jakt) og de indirekte konsekvensene av endring av arealbruket for jordbruket.
+Fra fortiden til i dag anser noen forfattere at antropocene og holocene er det samme geologiske tidsromet,<ref>{{cite journal |title= The onset of the Anthropocene |author1=Smith, B. D. |author2=Zeder, M.A. |last-author-amp=yes |year=2013 |doi=10.1016/j.ancene.2013.05.001 |journal=Anthropocene |volume=4 |pages=8–13}}</ref><ref name = formal/> mens andre ser på anthropocen som litt nyere.<ref>{{cite journal |title=The Anthropocene |author=Ruddiman, W.F. |year=2013 |doi=10.1146/annurev-earth-050212-123944 |journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences |volume=41 |pages=45–68 |bibcode=2013AREPS..41...45R}}</ref> Ruddiman hevder at anthropocen har hatt betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for 8000 år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.<ref>{{cite journal |last=Mason |first=Betsy |year=2003 |title=Man has been changing climate for 8,000&nbsp;years |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |doi=10.1038/news031208-7 }}</ref><ref>{{cite web |url= https://www.newscientist.com/article/dn4464-early-farmers-warmed-earths-climate/ |title= Early farmers warmed Earth's climate |work= [[New Scientist]] |author= Adler, Robert |date= 11. desember 2003 |accessdate= 5. desember 2019 }}</ref><ref name="Ruddiman01">{{cite journal|title=The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago |url=https://link.springer.com/article/10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |author=Ruddiman, William F. |year=2003 |doi= 10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |journal= Climatic Change |volume=61 |issue=3 |pages=261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119 }}</ref> Ruddimans arbeid har på sin side blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent 400 000 år siden), noe som antyder at 16 000 flere år må gå før den nåværende Holocene-mellomistiden tar slutt. Dermed er hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocene ugyldig.<ref>{{Cite journal |last1=Broecker |first1=Wallace S. |last2=Stocker |first2= Thomas F. |year=2006 |title=The Holocene CO{{sub|2}} rise: Anthropogenic or natural? |journal=Eos, Transactions American Geophysical Union |volume= 87 |issue=3 |pages=27 |doi=10.1029/2006EO030002 |issn=2324-9250}}</ref> Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocene av nyere forskning som viser at alle mellomistidene er forskjellige.<ref>{{cite journal |title=Interglacial diversity |volume=2 |issue=11 |doi=10.1038/ngeo660 |pages=751–755 |journal=Nature Geoscience |bibcode=2009NatGe...2..751T |last1=Tzedakis |first1=P. C. |last2=Raynaud |first2=D. |last3=McManus |first3=J. F. |last4=Berger |first4=A. |last5=Brovkin |first5=V. |last6=Kiefer |first6=T. |year=2009}}</ref>
+Selv om jorden for 8000 år siden opprettholdt livet til noen få millioner mennesker, var den fremdeles grunnleggende uberørt.<ref>{{cite journal |title=Modelling prehistoric land use and carbon budgets: A critical review |author1=Boyle, J.F. |author2= Gaillard, M.-J. |author3=Kaplan, J.O. |author4=Dearing, J.A. |last-author-amp=yes |year=2011 |doi=10.1177/0959683610386984 |journal=The Holocene |volume=21 |issue=5 |pages=715–722 |bibcode=2011Holoc..21..715B}}</ref> Dette utsagnet er grunnlag for en påstand om at en tidlig dato for den foreslåtte anthropocene-betegnelsen utgjør et betydelig menneskelig fotavtrykk på jorden.<ref>{{cite journal |title=Holocene as Anthropocene |author1=Certini, G. |author2=Scalenghe, R. |last-author-amp=yes |year=2015 |doi=10.1126/science.349.6245.246-a |pmid=26185234 |journal=Science |volume=349 |issue=6245 |page=246}}</ref>
+=== Antikken ===
+Et plausibelt startpunkt for anthropocen kunne ha vært for rundt 2000 år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som ''subatlantisk tid''.<ref name="Certini01">{{cite journal |title= Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene |author1=Certini, G. |author2=Scalenghe, R. |last-author-amp=yes |year=2011 |doi=10.1177/0959683611408454 |journal=The Holocene|volume=21 |issue=8 |pages=1269–1274 |bibcode=2011Holoc..21.1269C}}</ref>
+På dette tidspunktet omfattet [[Romerriket]] store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I Kina blomstret [[Han-dynastiet|klassiske dynastier]]. Mellomkongedømmer i India hadde da de mest omfattende økonomiske systemer i den gamle og middelalderske verden. Napata/Meroitic-rikene utvidet seg over det nåværende [[Sudan]] og [[Ethiopia]]. [[Olmec]] kontrollerte sentrale deler av [[Mexico]] og [[Guatemala]], og det førinkanske Chavín-folket administrerte områder i det nordlige [[Peru]].<ref>{{Cite web | url=https://www.khanacademy.org/humanities/world-history/world-history-beginnings/ancient-americas/a/andean-and-chavn-civilizations-article | title=Andean and Chavín civilizations |website=Khan Academy |access-date=5. september 2019 | url=https://www.khanacademy.org/humanities/world-history/world-history-beginnings/ancient-americas/a/andean-and-chavn-civilizations-article }}</ref> Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket av disse tidlige sivilisasjonene store. I tillegg drev de med omfattende  aktiviteter, som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene.<ref>{{cite journal |title=Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations |author1=Hong, S. |author2=Candelone, J-P. |author3=Patterson, C.C. |author4=Boutron C.F. |last-author-amp=yes |year=1994 |doi=10.1126/science.265.5180.1841 |journal=Science |volume=265 |issue=5180 |pages=1841–1843 |pmid=17797222 |bibcode=1994Sci...265.1841H|url=https://semanticscholar.org/paper/096b8f80863995cbb13706fd91e0e927f86684a3 }}</ref> I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. De utnyttet de globale miljøforholdene som de ikke selv skapte. Slutten av siste istid, da så mye som 30 % av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i den forrige Pleistocene-epoken, var det først i den siste Holocene-perioden menneskene har hatt stor fremgang. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere punkt i jordens historie.<ref>{{Cite journal |last=Castree |first=Noel |year=2015|title=The anthropocene: A primer for geographers |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |journal=Geography |volume=100 |pages=66}}</ref>
+=== Europeernes kolonisering av Amerika ===
+[[File:Discovery of the Mississippi.jpg|mini|Oppdagelsen av [[Mississippi]] av den spanske sjøfareren og [[conquistador]]en [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando De Soto]] i 1541. Europeernes koloniseringen av kontinentet fikk stor betydning for utvikling av handel og kapitalistisk økonomi, endringer av kontinentets naturressurser og sterk reduksjon av den opprinnelige befolkningen. {{byline|William Henry Powell|kunstner}}]]
+De britiske forskerne Mark Maslin og Simon Lewis hevder at starten på anthropocen bør dateres til ''Orbis Spike'', et lavpunkt for CO<sub>2</sub>-nivåer i atmosfæren, som har sammenheng med ankomsten av europeere til Amerika. Nivået når et minimum rundt år 1610, der de globale CO<sub>2</sub>-nivåene kom under 285 ppm. Årsaken var hovedsakelig kraftig opptak av CO<sub>2</sub> på grunn av skogvekst i Amerika. Dette var sannsynligvis forårsaket av at urfolk forlot jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang forårsaket av europeiske sykdommer. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller 90 % av urbefolkningen kan ha bukket under. For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike en Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør for å definere starten på en ny geologisk periode.<ref name=SM>{{Cite book|title=Human planet: how we created the anthropocene|last=Lewis, Simon L.|others=Maslin, Mark A.|isbn=9780241280881|location=UK|oclc=1038430807|date = 7. juni 2018}}</ref>
+Maslin og Lewis argumenterer for at det er fornuftig å knytte anthropocen til europeernes ankomst til Amerika, fordi koloniseringen av kontinentet var medvirkende til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.<ref name=SM />
+=== Den industrielle revolution ===
+Crutzen foreslo [[den industrielle revolusjon]] som starten på anthropocen.<ref name="Crutzen02" /> Lovelock foreslår at anthropocen begynte med den første bruken av [[dampmaskin]] i 1712 (oppfunnet av [[Thomas Newcomen]]).<ref>{{Cite book|title=Novacene : the coming age of hyperintelligence|last=Lovelock, James |others=Appleyard, Bryan | isbn=9780241399361 |location=London |oclc=1104037419|date = 4. juli 2019}}</ref> [[FNs klimapanel]] tar den førindustrielle æra (valgt som år 1750) som startpunktet for endringer av innholdet av langvarige godt blandede klimagasser i atmosfæren.<ref>{{Cite web |url=https://www.esrl.noaa.gov/gmd/aggi/aggi.html |title=NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI) |author=US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory |website=esrl.noaa.gov | access-date=5. desember 2019 }}</ref> Selv om det er tydelig at den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten,<ref>{{cite journal |title=Industry, environment and health through 200&nbsp;years in Manchester |author1=Douglas, I. |author2=Hodgson, R. |author3=Lawson, N. |last-author-amp=yes |year=2002 |doi=10.1016/S0921-8009(02)00029-0 |journal=Ecological Economics |volume=41 |issue=2 |pages=235–255}}</ref> hadde allerede store deler av jordens landskap blitt modifisert av menneskelige aktiviteter.<ref>{{cite journal |title=The Holocene record |author=Kirch, P.V. |year=2005 |doi=10.1146/annurev.energy.29.102403.140700 |journal=Annual Review of Environment and Resources |volume=30 |issue=1 |pages=409–440}}</ref> Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progresivt, med noen få betydelige tilbakeslag.
+=== En markør for anthropocen ===
+En markør som står for en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet, i samme målestokk som omfattende tidligere forstyrrelser i den geologiske fortiden, er nødvendig. Da holder det ikke bare med mindre endringer i atmosfæresammensetningen.<ref>{{cite journal |title=Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions' |author1=Zalasiewicz, J. |author2=Williams, M. |author3=Steffen, W. |author4= Crutzen, P.J. |last-author-amp=yes |year=2010 |doi=10.1021/es102062w |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=16 |page=6008|bibcode = 2010EnST...44.6008Z}}</ref><ref>{{cite journal |title=Stratigraphy of the Anthropocene |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |year=2011 |doi=10.1098/rsta.2010.0315 |pmid=21282159 |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society A |volume=369 |issue=1938 |pages=1036–1055 |bibcode=2011RSPTA.369.1036Z}}</ref>
+[[File:Rano Raraku quarry.jpg|mini|I løpet av 1600- og 1700-tallet oppstod alvorlig erosjon på [[Påskeøya]] på grunn av [[avskoging]] og lite bærekraftig praksis i jordbruket. Det resulterende tapet av matjord førte til økologisk kollaps, forårsaket  [[hungersnød]] og fullstendig oppløsning av sivilisasjonen på påskeøya.<ref>{{cite journal|author=Dangerfield, Whitney|title=The Mystery of Easter Island|journal=Smithsonian Magazine|date=April 1, 2007|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/The_Mystery_of_Easter_Island.html}}</ref><ref>{{cite book|author=Montgomery, David|chapter=Islands in time|title=Dirt: The Erosion of Civilizations|publisher=University of California Press|date=October 2, 2008|edition=1st|isbn=978-0-520-25806-8|chapter-url=}}</ref>]]
+En nyttig kandidat for dette formålet er [[pedosfære]]n, altså det yterste laget av jordskorpen. Pedosfære kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.<ref>{{cite journal |title=Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier |author=Richter, D. deB. |year=2007 |doi=10.1097/ss.0b013e3181586bb7 |journal=Soil Science |volume=172 |issue=12 |pages=957–967 |bibcode=2007SoilS.172..957R |url=https://semanticscholar.org/paper/5a99d47ca1400d7619372242d950630494c338c5 }}</ref> Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.<ref>{{cite journal |title=The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils |author1=Amundson, R. |author2=Jenny, H. |last-author-amp=yes |year=1991 |journal=Soil Science |volume=151 |issue=1 |pages=99–109 |doi=10.1097/00010694-199101000-00012 |bibcode=1991SoilS.151...99A}}</ref> Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra overbeiting eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremedlegmer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som ''anthrosols'' og ''technosols''). Jordskorpen er langvarige oppbevaringssteder for gjenstander og egenskaper som vitner om omfaget av den menneskelige påvirkningen. Derfor ser den ut til å være en pålitelige markører for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne fossiler.<ref name="Certini01" /> Boring etter fossilet brensel har også skapt hull og rør som forventes å være mulig å påvise i millioner av år.<ref>{{cite web |url=http://worldofideas.wbur.org/2015/03/29/mcneill |title=The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th&nbsp;century? |website=World of Ideas, Boston U. Radio |access-date=5. desember 2019 }}</ref> Astrobiologen [[David Grinspoon]] har foreslått at stedet der [[Apollo Lunar Module]] landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristiske for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepel i antropocenen.<ref>{{Kilde www | forfatter= Grinspoon, David | url= https://www.skyandtelescope.com/astronomy-blogs/the-golden-spike-of-tranquility-base/ | tittel= The golden spike of Tranquility Base | besøksdato= 5. desember 2019 | utgiver=Sky & Telescope | arkiv_url= | dato = 28. juni 2016}}</ref>
+== Antropocen i kulturen ==
+=== Humaniora ===
+Antropocen-konseptet har også blitt tilnærmet via humaniora innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har det vært gjenstand for økende oppmerksomhet gjennom tidsskrifter,<ref>{{Cite journal |volume=34 |issue=2 |editor-first=Timothy |editor-last=Clark |title=Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene |journal=Oxford Literary Review |date=1. desember 2012 |doi=10.3366/olr.2012.0039 |pages=v–vi}}</ref> komferanser, <ref>{{Cite conference |author=Humanities Research Centre, Australian National University |title=Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes |location=Canberra, Australia |accessdate= 5. desember 2019 |date=13. juni 2012 |url=https://chcinetwork.org/2012-annual-meeting }}</ref><ref>{{Cite conference |author1=Rachel Carson Center for Environment and Society at LMU-Munich |author2=Alexander von Humboldt Transatlantic Network in the Environmental Humanities |title=Culture and the Anthropocene |location=Munich, Germany |accessdate= 5. desember 2019 |date=14. juni 2013 |url=http://www.carsoncenter.uni-muenchen.de/events_conf_seminars/event_history/2013/2013_conf_ws_sem/130614_cult_anthrop/index.html}}</ref> og rapporter.<ref>{{Cite book |publisher=American Comparative Literature Association |last=Wenzel |first=Jennifer |title=State of the Discipline Report: Ideas of the Decade |chapter=Climate Change |date=13. mars 2014 |chapterurl=http://stateofthediscipline.acla.org/entry/climate-change}}</ref> Antropocene, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om død og slutten på sivilisasjonen,<ref>{{Cite news |last=Scranton |first=Roy |title=Learning how to die in the Anthropocene |newspaper=The New York Times |department=Opinionator |accessdate=17. juli 2014 |date=10. november 2013 |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2013/11/10/learning-how-to-die-in-the-anthropocene/}}</ref> minner og arkvier,<ref>{{cite web |last=Colebrook |first=Claire |title=The Anthropocene and the Archive |work=The Memory Network: Exchanges |accessdate=21. juli 2014 |date=27. januar 2014 |url=http://thememorynetwork.net/the-anthropocene-and-the-archive/}}</ref> omfanget og metodene for humanistisk tenkning,<ref>{{cite web |last=Nowviskie |first=Bethany |title=Digital humanities in the anthropocene |website=nowviskie.org |accessdate= 5. desember 2019 |date=10. juli 2014 |url=http://nowviskie.org/2014/anthropocene/}}</ref> og den emosjonelle reaksjonen på «slutten på naturen».<ref>{{Cite journal |last=Ronda |first=Margaret |title=Mourning and Melancholia in the Anthropocene |journal=Post45 |accessdate= 5. desember 2019 | date=10. juni 2013 |url=http://post45.research.yale.edu/2013/06/mourning-and-melancholia-in-the-anthropocene/}}</ref> Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon.<ref>{{Kilde www | forfatter= Malm, Andreas | url= https://www.jacobinmag.com/2015/03/anthropocene-capitalism-climate-change/| tittel= The Anthropocene Myth| besøksdato = 5. desember 2019 | utgiver= Jacobin | arkiv_url= | dato = mars 2015 }}</ref> Noen miljøvernere på den politiske venstresiden har ment at «Capitalocen» er et mer historisk passende begrep.<ref>{{cite book |title=Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism |publisher=PM Press |year=2016 |isbn=978-1629631486 |location=Oakland |editor-last=Moore |editor-first=Jason W.}}</ref><ref>{{cite book |last1=Davies |first1=Jeremy |title=The Birth of the Anthropocene |date=2016 |publisher=University of California Press |location=Oakland, California |url=https://books.google.com/books?id=PLfbCwAAQBAJ&lpg=PP1 |pages=94–95 |isbn=9780520289970}}</ref> Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, mens de ignorerer systematiske ulikheter, som [[imperialisme]] og rasisme, som også har formet verden.<ref name="Anderson">{{Kilde www | forfatter= Anderson, Ross | url= https://www.theatlantic.com/science/archive/2015/11/nature-has-lost-its-meaning/417918/ | tittel= Nature has lost its meaning| besøksdato= 5. november 2019| utgiver= The Atlantic | arkiv_url= | dato = 30. november 2015}}</ref> Den amerikanske vitenskapsjornalisten Peter Brannen kritiserte ideen om antropocen og antydet at den korte tidsskalaen gjør det til en geologisk hendelse snarere enn en epoke. Han mener at hypotetiske geologer i en fjern fremtid neppe vil registrere tilstedeværelsen av noen tusen år med menneskelig sivilisasjon.<ref>{{Cite news|url=https://www.theatlantic.com/science/archive/2019/08/arrogance-anthropocene/595795/|title=The Anthropocene Is a Joke|last=Brannen|first=Peter|date=2019-08-13|work=The Atlantic|access-date=2019-09-05|issn=1072-7825}}</ref>
+Det er flere tilnærminger til hvordan man skal håndtere fremtidige konsekvenser av Anthropocene: Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering.<ref>{{Cite journal |last=Crutzen |first=Steffen |date=2007 |title=The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature? |journal=Ambio |volume=36 |issue= 8 |pages=619 | url=https://www.researchgate.net/profile/John_Mcneill4/publication/5610815_The_Anthropocene_Are_Humans_Now_Overwhelming_the_Great_Forces_of_Nature/links/0fcfd511e373d55e47000000.pdf }}</ref> ''Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services'' sier i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som [[bruttonasjonalprodukt]] over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»<ref> {{Kilde bok | forfatter=Díaz, Sandra  | redaktør=  | utgivelsesår= 2019 | tittel=Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=Bonn, Germany | forlag= Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services | isbn= | id=  | språk= engelsk | kommentar= | url=https://www.ipbes.net/sites/default/files/downloads/spm_unedited_advance_for_posting_htn.pdf | side = 7–9}}</ref>
+=== I populærkulturen ===
+* Konseptet fikk oppmerksomhet med dokumentarfilmer som ''L'homme a mangé la Terre'',<ref>{{IMDB title|10262268|L'homme a mangé la terre}}</ref> ''Anthropocene: The Human Epoch'' og ''Anthropocene''.<ref>{{IMDB title|5068980 |Anthropocene}}</ref>
+* Den amerikansk astrobiologen David Grinspoon gjør et ytterligere skille i Anthropocen, nemlig "proto-Anthropocene" og "mature Anthropocene". Han nevner også begrepet "Terra Sapiens", eller Wise Earth.<ref>{{cite web|url = https://aeon.co/essays/enter-the-sapiezoic-a-new-aeon-of-self-aware-global-change |title =Welcome to Terra Sapiens|first = David|last = Grinspoon|website = Aeon Essays|date = 20. desember 2016 | access-date=5. desember 2019}}</ref>
+== Se også ==
+* [[Antroposentrisme]]
+* [[Overbefolkning]]
+* [[Naturens tålegrense]]
 == Referanser ==
 <references/>
+== Litteratur ==
+* {{cite book|last1=Davies|first1=Jeremy|title=The Birth of the Anthropocene|date=2016|publisher=University of California Press|location=Oakland, CA, USA|isbn=9780520289970}}
+* {{cite book|last1=Ellis|first1=Erle|title=Anthropocene: A Very Short Introduction|volume=1|date=2018|publisher=Oxford University Press|isbn=9780198792987|doi=10.1093/actrade/9780198792987.001.0001}}
+== Eksterne lenker ==
+{{wikiquote|Anthropocene}}
+{{wiktionary|Anthropocene}}
+{{Commonscat|Anthropocene}}
+*[https://www.newscientist.com/blog/environment/2008/01/have-humans-created-new-geological.html "Have humans created a new geological age?"], ''[[New Scientist]]'', 24 January 2008
+*[http://uc.princeton.edu/main/index.php?option=com_content&task=view&id=599&Itemid=17/ Videos of a Radcliffe conference on ''Biodiversity in the Anthropocene''], 10 March 2006
+*[http://www.realclimate.org/index.php/archives/2005/12/early-anthropocene-hyppothesis/ "Debate over the Early Anthropogenic Hypothesis"], [[RealClimate]], December 2005
+*[http://dotearth.blogs.nytimes.com/2008/01/28/earth-is-us/ "Earth Is Us"], ''Dot Earth blog'', ''New York Times'', 28 January 2008
+*[https://web.archive.org/web/20090515180255/http://ecotope.org/blogs/post/Pushing-back-the-Anthropocene-at-the-AGU.aspx Recent work on the Early Anthropocene Hypothesis presented at AGU], December 2008
+*{{fr}} [https://web.archive.org/web/20120227015936/http://www.planetarisation.net/ Thierry Picquet, "New era in the evolution of the world"], Planétarisation
+*[http://www.theresilientearth.com/?q=content/humanity-blamed-9000-years-global-warming Humanity Blamed for 9,000 Years of Global Warming]
+*[http://www.economist.com/node/14252800?story_id=14252800 Nothing new under the sun: Anthropogenic global warming started when people began farming], ''[[The Economist]]'' review; includes nice graphic showing the rise in methane (a greenhouse gas), from agricultural [[slash-and-burn]] started 8,000 years ago.
+*[http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=how-did-humans-first-alte How Did Humans First Alter Global Climate?], ''[[Scientific American]]'', 2005
+*[http://www.giss.nasa.gov/research/features/200409_methane/ Methane: A Scientific Journey from Obscurity to Climate Super-Stardom] NASA
+*[https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-13335683 Anthropocene: Have humans created a new geological age?] [[BBC News]], 11 May 2011
+*{{doi|10.1126/science.334.6052.32}}
+*[https://www.theguardian.com/environment/2019/may/30/anthropocene-epoch-have-we-entered-a-new-phase-of-planetary-history The Anthropocene epoch: have we entered a new phase of planetary history?], ''The Guardian'', 2019
 {{Autoritetsdata}}
 {{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}