Stalaktitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stalaktitt, fra Soreq grotten i Israel.

Stalaktitt (fra gresk: Σταλακτίτης, stalaktites, «dryppende») er en betegelse for en bestemt type dryppstein, som kan forekomme i kalksteinsgrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Er vannet for eksempel også jernholdig kan det gi rustgul farge.

En stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet. Er stalaktitten større en stalakmitten er det gjerne mindre rask vanngjennomstrømning, og mer av kalkspatten rekker å avsettes i stalaktitten, enn ved raskere vanngjennomstrømning der stalakmitten, på gulvet av grotten, vokser raskest.