Tissø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Tissø og området rundt.

Tissø er den 4. største innsjøen i Danmark, og dekker 12.3 km². Det ligger på den vestlige delen av Sjælland, i Kalundborg kommune.

Det er flere landsbyer nær innsjøen. Sæby er den største med 343 innbygger (2013).[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Tissø betyr trolig Gudenes sjø, men etymologi og betydning av stedsnavnet er omdiskutert. I utgangspunktet er ordet  'Tis-sø' et sammensatt ord, der 'sø' betyr innsjø.  'Tis' er den interessante del av navnet og refererer til den gamle gud Tir, som har gitt navn til mange steder i Danmark, som Tisvilde, Tirslund eller Thisted. Tissø var opprinnelig kjent som Tirs sjø Men ordet 'Ti' er også et gammelt dansk ord som betyr Gud, uten å være spesifikk. I løpet av  jernalderen, tok den nye guden Tor over Tirs rolle som krigsgud og Tissø ble deretter referert til som Gudenes sjø uten at man presiserte hvilken gud eller guder. [2][3]

I de senere år er en annen tolkning av navnet Tissø lagt fram. Det er mulig at navnet opprinnelig var Tis-ø (eller 'Tis-hø') og på at ekstra s har blitt lagt til senere. Uttalen av Tissø og Tis-ø er nesten den samme, men senere kan oversettes som Tirs-Øya, med henvisning til området rundt Fugledegård på den vestlige kanten av innsjøen. Fugledegård var et høvdingssete i Vikingtiden, og ligger relativt høyt i landskapet, det har en gang vært ei øy eller holme. Restene av et hov er blitt utgravd og det er mange rester av dyreoffer og religiøse forvaltningspraksis på Fugledegård. Det er ingen tvil om at området var et viktig religiøst sted i tidligere tider og det er dermed en mulighet for, at stedet ga navn til hele vannet.[4]

Det er mange myter og sagn og historier om opprinnelsen av sjøen Tissø.

Historie[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Tissø ligger i en dødisgrop som ble til på slutten av siste istid da at isen trakk seg tilbake. En stor isklump ble liggende igjen og laget en stor grop i landskapet. Slike groper ble senere til små innsjøer.

Tissø har alltid hatt stor betydning for folk som bor i området. I de tidligste tider har mennesker drevet jakt rundt innsjøen og det er mange spor av deres aktiviteter rundt innsjøen. Maglemose sørvest av innsjøen og Åmosen øst, er spesielt interessante; disse funnstedene har gitt navn til perioder i dansk arkeologi.

Senere, da klimaet ble varmere og folk ble bofaste, ble innsjøen et hellig sted, og lokalitet for kult. Det er gjort mange arkeologiske funn fra jernalderen og Vikingtiden og kultisk praksis fortsatte etter at kristendommen ble innført i Danmark.

Kalmargården[rediger | rediger kilde]

Det er gjort flere utgravninger av jernalder bosetning rundt Tissø. I 1976 ble en stor dekorativ gullring fra 900-tallet funnet under pløying av en åker. Tissø-ringen er en halsring med diameter på 30 cm og med en vekt 1,83 kg (opprinnelig 2 kg. Det er en av de største gull-funn i Danmark.[5] Dette førte til faglige undersøkelser og restene av en gård fra vikingtiden ble funnet. Den er nå kjent som 'Kalmargården', og ligger på innsjøens vestre bredd nær ved Fugledegård.

I 1995-2003 ble det gjennomført utgravninger i større skala. Det ble avdekket et areal på c. 500,000 m2 (50 ha), sentrert rundt en hall på 12 x 48 m og med flere bygninger og strukturer som antas å ha rituelle formål.

I 2012 ble det funnet rester av en stor hall på 8 x 35 m.[6] Kalmargården har stor likhet med bygninger som er gravd ut sentralt på Skjælland og på Järrestad i Skåne. Det er foreslått at Kalmargården fungerte som et sesongåpent bolig for den kongelige familie.

Noen av funnnene er utstilt på Kalundborg Museum i Kalundborg og andre er utstilt på Nationalmuseet i København. På Fugledegård er det et besøkssenter .

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Havørn er sjelden i Danmark, men finnes ved Tissø. Arten ble utryddet i landet i 1917, men kom i 1995, og bestanden er i vekst. Fuglene er tidvis funnet hekkende ved sjøen.[7][8]

Selv om Tissø  stadig  er forurenset av gjødsling fra omkringliggende jordbruksområder og ulike tilsig, betraktes innsjøens miljøstandard som god, på grunn av høyt nivå for vannutveksling og effektiv naturlig oksygenering av overflatevann. Derfor har innsjøen et rikt fiske-og planteliv, med om lag 20 arter fisk. De fleste fiskene tilbringer hele livet i sjøen, men noen som vederbuk og ørret tar seg opp fra havet gjennom elva, Nedre Halleby Å. Det er overraskende at også en flyndreart holder til i innsjøen. Flyndre kan leve i innsjøens ferskvann, men kan ikke gyte her.[9] I Tissø ble det tidligere drevet profesjonelt fiske, men nå er det utelukkende sportsfiskere som fisker der.[10] Fiske er sterkt regulert og krever fiskekort[11] , og begrenset til dagslys. I den vestlige delen av innsjøen , er også til å bli beskyttet fra både fiske og seiling, og regler for hva størrelse og type fisk kan fanges. I henhold til sportsfiske association 'Lystfiskeriforeningen Anno 1886', innsjøen er dominert av Europeiske abbor, men en god størrelse befolkningen i nord-gjedde er her også. Andre vanlige fisk inneholder suter, ulike karpe og Europeisk ål. Det er en liten og skjør bestanden av gjørs.[12]

Fugler[rediger | rediger kilde]

Tissø har et rikt og variert fugleliv og av og til ser en havørn på jakt. Eller en kan se fiskeørn en sjelden fugl i Danmark.[13] På innsjøen ertoppdykker, laksand og dykkender, grågås, sædgås, kanadagås, knoppsvane, sangsvane, dvergsvane og sothøne vanlige innbyggere. Strandeng og siv huser mange beitende og hekkende fugler som avosett, dvergterne, sivspurv, rørsanger og sivhauk i tillegg til rørdrum, skjeggmeis, pungmeis og gresshoppesanger. Nesten hele innsjøen er privat eiendom, men det er offentlig tilgjengelig fugletitting tårnet ved Fugledegård. Både sjøen og tilhørende sivområder er av internasjonal betydning for trekkfugler, så jakt og ordinær trafikk er sterkt regulert.[14]

Planter[rediger | rediger kilde]

På den sørøstlige siden av vannet, i nærheten av landsbyen Sæby, er en vernet stripe land som består av tørr allmenning i bratte skråninger. Her er menneskelig ferdsel forbudt fra 1. april til 15. juli. Ferdselsforbudet skal sikre planteliv og hekkende fugl. Nord for denne stripen er en liten løvskog, kjent som 'Klinteskoven', med tilgang til sjøen for almenheten.

De bratte bakkene ved Tissøs nordlige ende er også vernet. Her sunloving planter som små pasque blomst, sunrose og dverg everlast er funnet, med den sjeldne og truet med duftende scabious i mellom. Den enger under klippene er også av botanisk interesse, støtte til planter som marsh lousewort, myr-stjerners og ulike sant starr som blå starr sammen med orkideer liker tidlig marsh orchid, vest-marsh orkidé og marsh helleborine, i en biotop av kalsium-rik springs.[15]

Naturpark[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Tissø er en del av Naturpark Åmosen; c. 8,000 har naturpark hovedsakelig bestående av Natura 2000 - betegnelser. Tissø seg selv hører til Natura 2000-område 157 spesielt.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistics Denmark Satistikbanken Tabel BEF44.
  2. ^ Tyr fra Tissø – et offerfund fra jernalderen Arkivert 15 desember 2013 hos Wayback Machine. Kalundborg Museum (Danish)Mal:Da icon
  3. ^ Tissø Department of Scandinavian Research, University of Copenhagen (Danish)Mal:Da icon
  4. ^ http://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-magnate-dynasty-at-tissoe/sacrifices-to-the-norse-god-tyr. 
  5. ^ http://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-magnate-dynasty-at-tissoe/who-was-the-magnate-at-the-tissoe-residence/. 
  6. ^ http://natmus.dk/presse-og-nyheder/nyhedsarkiv/2012/ny-hal-fundet-ved-tissoe/. 
  7. ^ http://www.dof.dk/index.php?id=nyheder&s=nyheder&m=visning&nyhed_id=1181. 
  8. ^ Project Eagle Danish Ornithological Association DOF (p.8-25), 2012 (Danish)Mal:Da icon
  9. ^ Fugledegård at Tissø Arkivert 19 februar 2014 hos Wayback Machine. Danish Nature Agency 2004 (Danish)Mal:Da icon
  10. ^ Naturparkplan Naturpark Åmosen, 2013, p.50 (Danish)Mal:Da icon
  11. ^ Welcome to the Fishing Licence System Arkivert 3 februar 2014 hos Wayback Machine. The Danish AgriFish Agency
  12. ^ Tissø Lystfiskeriforeningen Anno 1886 (The Angling Association) (Danish)Mal:Da icon
  13. ^ Be close to white-tailed eagles Dansh Nature Agency (Danish)Mal:Da icon
  14. ^ Tissø Danish Nature Agency (Danish)
  15. ^ Naturpark Åmosen: Administrationplan for the protected areas at Tissø Orbicon, 2009 (p.9-10) (Danish)Mal:Da icon
  16. ^ 157 Åmose, Tissø, Halleby Å and Flasken Arkivert 19 februar 2014 hos Wayback Machine. Danish Nature Agency (Danish)Mal:Da icon

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gotfredsen, Anne Birgitte & Thomsen, L. G. (2011). Tre pit hus på magnat ' s residence ved Lake Tissø. I: Boye, L. (ed.) Jernalderen på Zealand. Status og Perspektiver. Nordiske Fortidsminder Serie C, volum 8. København, s. 211-220.
  • Jørgensen, Anne Nørgård, Lars Jørgensen & Lone Gebauer Thomsen (2011): Montering Nettsteder for Kult, Markeder, Kompetanse og Sosiale Relasjoner. Historisk-etnologiske analogi mellom Nord-Skandinaviske kirken byer, Norrøne montering nettsteder og pit-huset nettsteder i jernalder og Vikingtid. Archäologie i Scleswig Sachsensymposium Haderslev 2010, s. 95-112.
  • Bican, Josefine Franck, Anna Severine Bech og Susanne Klingenberg (2011): Pre-Kristen Kult Nettsteder – arkeologiske inverstigations. Jeg: Hans Christian Gulløv, Peter Andreas Toft Og Caroline Polke Hansgaard (red): Utfordringer og løsninger. Nord-Verdener – Rapport fra workshop 2 ved nasjonalmuseet, 1. november 2011, s. 261-268.
  • Bican, Josefine Franck (2010): Bulbrogård, den første aristokratiske komplekse ved Tissø - og en ny tilnærming til den aristokratiske nettsteder. Jeg: Gedächtnis-Kolloquium Werner Haarnagel (1907-1984). Herrenhöfe und die Hierarchie der macht chat-Raum südlich und stlich der Nordsee von der vorrömischen Eisenzeit bis zum frühen Mittelalter und zur Wikingerzeit. 11.-13. oktober 2007, Burg Bederkesa i Bad Bederkesa. Niedesächsisches Institut für historische Küstenforschung (Hrsg.). Siedlungs - und Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet 33, s. 147-154, Rahden
  • Thomsen, Lone Gebauer (2009): Pit Hus på Zealand i jernalder og Vikingtid – en undersøkelse basert på materialet fra utgravingen ved Tissø. Jeg: Glaube, Kult und Herrschaft. Phänomene des Religiösen chat-1. Jahrtausend n. Chr. i Mittel - und Nordeuropa. Hrsg.: Uta von Freeden, Herwig Friesinger, Egon Wamers. Kolloquien zur Vor - und Frühgeschichte Band 12, Frankfurt. Römisch-Germanishe Kommission des Deutsche Arch. Instituts. Bonn, s. 501-510
  • Jørgensen, Lars (2008): Manor, kult og markedet ved Lake Tissø. Jeg Stefan Brink & Niel Pris (red.), Viking Verden, Routledge/Oxon, s. 77-82.
  • Jørgensen, Lars (2006): Sporing ned aristokratiet. Distribusjon mønstre og mynt bruk på Viking manor og markedet ved Lake Tissø, Danmark. I: H. W. Horsnæs & J. C. Moesgaard (red.): 6. Nordiske Numismatikk Symposium. Ett Funn: Nordisk Perspektiv. Nordisk Numismatikk Journal 2000-2002, København, s. 190-207.
  • Jørgensen, Lars (2003): Manor og Markedet ved Lake Tissø i den Sjette ti Ellevte Århundre: Den danske "Produktive" Områder. Jeg: Pestell, Tim & Katharina Ulmschneider (red): Markeder i Earley Middelalderens Europa. Handel og "Produktiv" Nettsteder, 650-850. Macclesfield. s. 175-207.
  • Jørgensen, Lars (2001): Fra hyllest til boet system, 3.-12. århundre. Et forslag for den økonomiske utviklingen av magnatene' boliger i Skandinavia basert på oppgjør struktur fra Gudme, Tissø og $ This_region. Jeg: Arrhenius, B. (red): Riker og Regionality. Transaksjoner fra 49th Sachsensymposium 1998 i Uppsala. Teser og papirer i Arkeologi B:6. Stockholm, s. 73-82.
  • Pedersen, Anne (2001): En Striding Man fra Tissø – en sjelden etterligning av Charlemagne Dorestad-mynter Nordisk Numismatisk Årsskrift 1994-96, s. 22-40.
  • Jørgensen, Lars og Pedersen, Lisbeth (1996): Vikinger ved Tissø. Gamle og nye fond fra et handels - og håndværkscenter. (p. 22-36) Nationalmuseets Arbejdsmark. København. (Dansk)Mal:Da icon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]