Rørdrum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Rørdrum
Rørdrum - Hann og hunn
Rørdrum - Hann og hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Botaurus stellaris
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: rørdrum
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Pelikanfugler
Familie: Hegrer
Slekt: Botaurus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: sivskog
Utbredelse: Europa og Asia

Rørdrum (vitenskapelig navn Botaurus stellaris) er en hegrefugl som lever i sivskog.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Lengde 69-81 cm (noe mindre enn en gråhegre – omtrent dobbelt så stor som en dvergrørdrum). Vingespennet er 100-130 cm. Vekt: 0,9-1,2 kg. Det er en slank fugl, med langt nebb, lange vadeføtter og forholdsvis lang hals. Nebb og føtter er grønngule. Begge kjønn har lik fjærdrakt, med hannen er større enn hunnen. Fjærdrakten er lengdestripet gyllengul, gulhvit, og brunsvart. Svart isse og lys hake.

Den finnes i den tempererte delen av Europa, i et bredt belte gjennom Asia, og i Nord-Afrika. Den tetteste bestanden er i Øst-Europa. Den er normalt en standfugl, men kan i nordlige områder bli tvunget til å trekke sydover, hvis det legger seg is der den holder til. I Danmark antas det å hekke 200-300 par.

Det er en sky fugl som er vanskelig å få øye på i rørskogen. Når den blir forstyrret, kamuflerer den seg ved å vende den den stripete undersiden til, og strekke hals og hode rett opp. Den flyr lydløst som en ugle, med brede, avrundede vinger, men den virker «framtung», og de lange benene henger etter i flukten. Flukten foregår særlig i skumringstimene. I Norge er arten hittil ikke funnet rugende, men streiffugl er påtruffet flere ganger i Sør-Norge, nord til Mørekysten.

Rørdrum ved sivkanten

Fuglen lever et skjult liv i rørskogen. Om natten har begge kjønn et grovt «aaark» under flukten. Om våren har hannen en særegen «sang», som minner om når man blåser i en tomflaske. Lyden bærer flere kilometer (lavt toneleie – omtrent som en tåkelur).

Den lever av insekter, små fisk, padder og andre amfibier som den finner i sivskogen.

Redet er godt skjult i sivskogen. Redet kan være flytende, eller ligge på tett vannvegetasjon. Den legger 3-6 olivenbrune egg i april-mai. Hunnen ruger eggene i 25-26 dager. Ungene, som mates av hunnen, forlater redet etter ca. 10 dager, og er flyvedyktige etter 8 uker. En hann kan ha flere hunner, og i så fall ligger redene nær hverandre.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste
Noter
  • A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
  • Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]