Suter
| Suter | |
|---|---|
 Suter (hunn) | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tinca tinca Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | suter[1] (sudre) |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Beinfisker |
| Orden: | Karpefisker |
| Familie: | Karpefamilien |
| Slekt: | Tinca |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Fremmedartslista: [2] | |
 HI — Høy risiko 2018 | |
| Habitat: | ferskvann, brakkvann |
| Utbredelse: | Eurasia |
Suter (Tinca tinca) eller sudre er en ferskvannsfisk i gruppen karpefamilien. Den er utbredt over store deler av Eurasia. I Norge er den hovedsakelig utbredt i vann langs Skagerakkysten, særlig i området rundt Arendal. Den er ikke naturlig forekommende i norsk fauna, men er utsatt. Det er dokumentert at den ble utsatt i Solborgvannet ved Arendal midt på 1800-tallet av gruvearbeidere fra Tyskland. Den har siden spredt seg derfra, dels naturlig, og dels med hjelp av mennesker.
I Norsk svarteliste 2012 ble suter vurdert til svært høy risiko blant annet fordi at den kan påvirke bestandene av stedegne fiskearter og amfibier negativt. I Fremmedartslista 2018 er arten nedgradert til høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[1][2][3]
I Arendalsområdet betegnes fisken som sudre.
Atferd[rediger | rediger kilde]
Suteren trives i vann hvor bunnen er dekket med organisk materiale, og helst med tett vegetasjon. Den er nattaktiv og spiser snegler, mygglarver og plantedeler.
Suter kan bli opp til 8 kg, men blir sjelden større enn 3 kg i Norge. Den kan være grønn eller brun av farge, avhengig av vannet.
Nytte[rediger | rediger kilde]
Suter er en utmerket matfisk med fast kjøtt. Skinnet er svært tykt og fast, og er blitt brukt til å lage sko av, og den er derfor også blitt kalt for «skofisk». Skinnet er dekket av et slim som er blitt brukt som medisin mot feber og gulsott, og i England har den fått navnet «doctor fish».
Til bruk som matfisk, er det viktig at den blir tappet for blod så snart som mulig for å unngå misfarving av kjøtt, og redusert smakskvalitet.
Fiske[rediger | rediger kilde]
Fisket foregår gjerne med ruse eller stangfiske med agn. Fisken har en liten munn, og ved agnfisket, som foregår sent om kvelden eller på natten, brukes små kroker. Som agn brukes mais eller meitemark. Den største suteren som er tatt med sportsfiskeutstyr i Norge, veide 3,96 kg. Rekorden ble satt i Østeråa 9. juni 2011[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023.
- ^ a b Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for suter Tinca tinca som SE→HI for Norge». Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. april 2023.
- ^ «Tinca tinca suter». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 25. februar 2020.
- ^ Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) suter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) suter i Encyclopedia of Life
- (en) suter i Global Biodiversity Information Facility
- (no) suter hos Artsdatabanken
- (sv) suter hos Dyntaxa
- (en) suter hos Fauna Europaea
- (en) suter hos FishBase
- (en) suter hos ITIS
- (en) suter hos NCBI
- (en) Kategori:Tinca tinca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tinca tinca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fiskipedia.no
- Miljølære.no
- Rapport fra Borrevannet
- Allt om fisk – Sutare
- (en) Suter - FishBase
- Suterfiske i Jovannet[død lenke]
