Gresshoppesanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gresshoppesanger
Gresshoppesanger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Locustella naevia
Boddaert, 1783
Norsk(e) navn: gresshoppesanger
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Sangerfamilien
Slekt: Locustella
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: åpne landskap
Utbredelse: hekker i Europa og nordlige deler av Asia, overvintrer i Afrika

Gresshoppesanger (vitenskapelig navn Locustella naevia) er en fugl i sangerfamilien.

Gresshoppesangeren er omtrentlig 12 til 14 cm i lang og veier 14 til 20 gram. Oversiden er olivenbrun med mørkere flekker. Undersiden er gulhvit. Hanner og hunner har samme fargedrakt. Fuglen er sky, holder seg helst på marken og unnviker å fly, den er derfor vanskelig å observere.

Gresshoppesangeren lever i åpne landskap, fuktige enger, våtmark, ved elvestrender og på heier. Den lever av edderkopper, snegler, insekter og deres larver.

Gresshoppesanger bygger sitt skålformede rede godt gjemt på bakken, og lages av strå, løv og gress. Hunnen legger 4 til 6 hvitfiolett flekkete egg.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den hekker i store deler av Europa og nordlige deler av Asia. I Norge hekker den rundt Mjøsa og på Rogalandskysten. Man regner med at bestanden i hele Norge er på mellom 60 og 200 reproduserende individer. Første kjente funn i Norge er fra Jæren i 1883, og det er i Rogaland man har den største bestanden. Atlasundersøkelsen i 1994 anslo at det likevel var mindre enn 20 par som hekket i Rogaland. Det første reiret i Norge ble funnet på Sola i 1967.[2]

Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter 2015, til Nær truet (NT). Kategorien skulle egentlig vært Sårbar (VU) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til NT fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre derfra hvis den blir borte hos oss.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 27. januar 2019. 
  2. ^ Bjørn Øfstaas: Sky sanger med flyskrekk. Artikkel i Gjesdalbuen 26. august 2010
  3. ^ Artsdatabanken: Nedgradering av rødlistekategori (2015). Besøksdato 26. januar 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]