Falkumelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Falkumelva
Falkumelva i kveldssol.jpg
Falkumelva i kveldssol.
LandNorge Norge
FylkeTelemark
KommuneSkien
Lengde hovedløp5,2 km [1]
Lengde totalt39,2 km [2]
Nedbørfelt304,07 km² [2]
Middelvannføring6,94 /s [2]
StartBøelva og Hoppestadelva
ved Fossum
  – Høydemoh.
  – Koord.   59°14′27″N 9°33′30″Ø
Fjerneste kildeIgletjern, Kongsberg
  – Høyde638 moh.
  – Koord.   59°28′52″N 9°34′27″Ø
  – VannstrengBekk uten navn – ØkterenØkterelvaFjellvannet - Moelva - Slettevann - Hoppestadelva - Falkumelva
MunningHjellevannet ved Fartangen
  – Høydemoh.
  – Koord.   59°11′59″N 9°35′34″ØKoordinater: 59°11′59″N 9°35′34″Ø
SideelverHåkastulelva, Linddalselva, Bøelva

Falkumelva er ei elv og et vassdrag i Skien kommune i Telemark. Den er ei venstre sideelv til Skienselva, og dannes ved samløpet mellom Bøelva og Hoppestadelva ved Venstøp. Den munner ut i Skienselva i Hjellevannet ved Falkum i Skien by.

Selve Falkumelva er bare 5,2 km lang, men den er også siste del av et vassdrag med samlet lengde på 39,2 km. Den har et nedbørfelt304,07 km², og middelvannføringen ved munningen er 6,94 m³/s.

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Et Gytjebad (1893)[rediger | rediger kilde]

I 1893 utga Mons Klingenberg Gjerløw boken Fra Skridt til Gallop under pseudonymet GEIR. Boken inneholder blant annet fortellingen Et Gytjebad, som handler om å dra til Sandefjord for å gå i bad. Gjerløw var redaktør i Skiensavisen «Fremskridt», og Et Gytjebad åpner med en henvisning både til Falkumelven som renner gjennom Skien, og til Sandefjord Kurbad som regional attraksjon:

Petersen stak Næsen ind gjennem Kontordøren og sagde: „Jeg gaar til Sandefjord med Hurtigtoget, Hans.“ „Jeg gaar med! Hvad skal vi forresten bestille derborte, Petersen?“ „Bade – begribeligvis.“ „Det kunde vi nu forresten gjøre billigere i Falkumelven.“

Petersen havde allerede slaaet Døren i. Han taaler ikke høre tale om Falkumelven, siden han tidlig i Sommer svømmede ind i noget flydende Tornekrat derude og – sank paa tre Fod Vand. Det saa ilde ud for Petersen den gang, og han vilde nu rimeligvis forlængst være solgt som Krabbastømmer, om han ikke havde paalidelige Venner ved Haanden.

Våren 2011 sørget Torkel Fagerli i Sandar Historielag for å trykke opp historien på nytt i heftet «Kulturminner», og Sandefjord bibliotek har siden gjort heftet digitalt tilgjengelig.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2017
  3. ^ Torkel Fagerli (Våren 2011). «Et gytjebad» (PDF). Sandar Historielag, Sandefjord. Besøkt 23. februar 2017.