Hopp til innhold

Giske kyrkje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giske kyrkje
Giske kyrkje i 2000.
OmrådeGiske kommune
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeårca. 1130
EndringerRestaurert 1756, 1860 og 1930
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Perioderomansk
Byggematerialestein
Kirkerommet
AlterAltertavle fra 1756 av Tavle-Jacob
Plasser125
Beliggenhet
Kart
Giske kirke
62°29′55″N 6°03′01″Ø
Giske kyrkje på Commons

Giske kyrkje er ei langkirke fra ca. 1130 [1] i Giske kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme.

Kirka er i marmor og er bygget i romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Giske kirke og området rundt er Giske kommunes tusenårssted. Det er en av seks bevarte middelalderkirker i stein i Møre og Romsdal.[2]

Koret er uvanlig stort og kan ha hatt plass til byggherren.[3] To av kirkene Borgundkaupangen hadde lignende utforming og hadde som Giske kyrkje profileringer inspirert av kirkene i Bergen.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell.

I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.[4]

Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker.[5] I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.[4] I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756.[1] Den ytre formen fra middelalderen ble behold ved istandsettingen, men med noe utvidelse av vinduene. Det ble også åpnet en ny portal mot vest. Inventaret ble fullstendig fornyet. I Sønmdørs Beskrivelse (1762-1766) skrev Strøm at restaureringsarbeidet var fullført. Restaureringen av Giske kirke er det eneste kjente kulturvernprosjektet fra 1700-tallet på Sunnmøre.[6]

I 1860 ble kirken restaurert på nytt. Kormuren ble fjernet og åpningen gjort like bred som koret. Døra mot nord ble murt igjen, og det ble satt inn en dør mot øst. Vinduer og dører ble også utvidet. Altertavlene og prekestålen ble malt hvite, og veggene innvendig ble gipset. Treskurden ble samtidig stuet bort.[4]

I 1930 ble bygget renovert i samråd med Riksantikvaren. Fargene på altertavle og prekestol ble gjenskapt. I 1953 ble kjelleren under kirkegulvet ryddet, der sto blant annet flere kister med balsamerte lik. I 1973 ble bygget satt i stand på nytt, blant annet ble et sementbelegg på våpenhuset fjernet slik at steinen kom til syne. Det ble satt inn et glassmaleri som forestiller Olav den hellige. Gamle lamper fra loftet ble også satt frem. Det elektriske anlegget ble også skiftet i 1973.[4]

Bygget og inventaret[rediger | rediger kilde]

En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.[4]

Altertavlen fra 1756 er av «Tavle-Jacob» (Jacob Sørensen Giske, 1734-1827).[7] Han var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv.[5] Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen,[4] dette er noe usikkert.[5]

I 1848 ble tre utskårne figurer i treverk overført til Bergen museum. Figurene er fra middelalderen (trolig rundt 1200) og inngikk i en korsfestelsesgruppe. Figurene er omkring 130 cm høye hver. En Maria-figur (fra omkring 1300) i Bergen museum kan også skrive seg fra Giske.[5] En minnetavle om restaureringen ble satt opp i kirken.

På østsiden av kirka ligger ei gravhelle fra første halvdel av 1300-tallet.[4][8] Trolig er det kirkebyggeren som er gravlagt der, men folketradisjonen har skapt et sagn om kjærligheten mellom «Aslak og Skjøn Valborg» som knyttes til denne graven.[9] Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring.[10]

Epitafium av Hans Strøm[rediger | rediger kilde]

Etter reparasjonen rundt 1760 forfattet Hans Strøm en latinsk tekst til et epitafium:[11]

Kirken har fædrenes tro opført med kostelig omhu.

Se, hvilke stene, og se,
muren er jo av marmor.
Sig hvor findes et hus,
som eier mer straalende stene.
Giskes hæder er du,
prydet med alderens smykke.
Længe du sørgende laa,
ti gudsordet lød ei
inden den faldende mur.
Med suk du kjæmpet mot skjæbnen.
Sikkert var gudshuset faldt,
glemt som det var alverden,
hadde ei Holtermann faat,
den gjæve eier og værge,
reist dig til fordums magt.
Og kongen har arbeidet bifaldt.
Nu, o kirke, vil du, frelst kunne synge Guds pris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (no) «Giske kyrkje». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  2. ^ a b Ekroll 1997, s. 35.
  3. ^ Ekroll 1997, s. 34.
  4. ^ a b c d e f g Giske, Elias H. (1965). Giske kyrkje og litt historie. Giske sogelag. 
  5. ^ a b c d Kloster, Robert (1978). Kirkene i Borgundkaupangen og Giske kapell. Ålesund: Borgundkaupangens venner. 
  6. ^ Molvær, Edvard (1997): Hans Strøm som antikvar. Tidsskrift for Sunnmøre historielag.
  7. ^ Molvær, Edvard (20. februar 2017). «Jakob Giskegaard». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  8. ^ Bugge, Anders (1926). Vore gamle gravminder. Grøndahl. s. 18.  Først utgitt i Fortidsminneforeningens årbok/årsberetning for 1924.
  9. ^ Larsen, Stein Ugelvik (1994). I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie. Sunnmørsposten forl. s. 231. ISBN 8291450005. 
  10. ^ Gavlen : meldingsblad for Sunnmøre museum. 1994.  Utsnitt av bildet gjengitt på omslaget
  11. ^ Tennø, Karl og Knut Ekroll (1914): Litt om Giske kapel. Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 6te årgang, Aalesund, 1914.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]