Stavanger bispedømme (1125–1682)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stavanger bispedømme (11251682) er et av Norges fem tidligste bispedømmer, og kan ha blitt opprettet på 1120-tallet. De første tre katolske bispedømmene i Norge ble opprettet i (1070) med sete i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble antallet bispedømmer utvidet til fem, og blant disse var Stavanger. Det har vært vanlig å tidfeste byen Stavanger til samme år som bispedømmets grunnleggelse. Det er mulig at det var en biskop i Stavanger også før dette.

Middelalderens Stavanger bispedømme omfattet Rogaland, dagens to Agderfylker, Hallingdalen i dagens Buskerud og Valdres i dagens Oppland samt sognene Røldal og Eidfjord i dagens Hordaland.

Stavanger ble etter noen få års opphold videreført som stift etter reformasjonen i 1537. I 1682 ble bispesetet flyttet fra Stavanger til Kristiansand, dels på grunn av nedgangstider i byen Stavanger, og dels ut fra et politisk ønske hos kongen i Danmark om å styrke den nye byen Kristiansand. Bispedømmet hadde samme utstrekning etter flyttingen, og forandret navn til Christianssands stift. I 1918 endret det så navn igjen til Agder bispedømme.

I 1925 ble et nytt Stavanger bispedømme opprettet ved at området tilsvarende Rogaland fylke ble utskilt fra Agder.

Kronologisk oversikt over biskoper[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirken[rediger | rediger kilde]

Lutherske biskoper (–1682)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]